Tysklands folkevalgte stemte ned et lovforslag om innskjerping av asylpolitikken. Forslaget, fremmet av CDU/CSU, ville ha vært første gang AfD hadde sikret flertall for en lovendring.
FDP endret sin støtte flere ganger, og til slutt ble forslaget nedstemt. Lovforslaget innebar blant annet stans i familiegjenforening og utvidet politiets fullmakter ved grensen.
Utenriksministeren kritiserte CDU for samarbeidet med AfD og mente at Tysklands rykte i Europa sto på spill. Et lignende, men ikke-bindende forslag, ble vedtatt onsdag med støtte fra AfD.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Tysklands nasjonalforsamling stemte ned et kontroversielt innvandringsforslag som ville strammet inn reglene for familiegjenforening og gitt politiet mer makt til å arrestere og deportere udokumenterte migranter. Forslaget kom fra opposisjonsleder Friedrich Merz fra CDU, som søkte støtte fra det ytre høyre-partiet AfD. Dette har utløst sterk kritikk fra regjeringen, ledet av forbundskansler Olaf Scholz, og tidligere kansler Angela Merkel, som mener det bryter med Tysklands tradisjonelle «brannmur» mot samarbeid med ytre høyre. Flere voldsepisoder knyttet til migranter har ført til økt debatt om asylpolitikken i landet, samtidig som AfD har vokst i popularitet.
2 måneder siden
Tusener av tyskere demonstrerte i flere byer mot samarbeid med det høyreradikale partiet AfD. I Frankfurt møtte 9000 mennesker opp, og det oppsto voldelige sammenstøt med politiet. Demonstrasjonene ble utløst av at det konservative partiet CDU baserte seg på støtte fra AfD for å få gjennom et vedtak om strengere innvandringspolitikk i Forbundsdagen. Vedtaket falt etter at flere partier stemte imot. Demonstrantene mener CDU har brutt et løfte om ikke å samarbeide med AfD.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende støtten til det høyreradikale partiet AfD i Tyskland, og hvordan dette påvirker det politiske landskapet. Partiet har endret sin retorikk og tiltrekker seg velgere med innvandringskritiske holdninger. CDU-leder Friedrich Merz forsøkte å få gjennomslag for strengere innvandringstiltak, men ble avhengig av støtte fra AfD, noe som førte til kritikk fra andre partier. Elon Musks støtte til AfD har også skapt debatt. Samtidig har det vært store demonstrasjoner mot AfD, men det er usikkert om dette vil påvirke partiets oppslutning ved valget. Artikkelen belyser også den vanskelige situasjonen for de etablerte partiene, og hvordan de sliter med å finne en felles linje i møte med den økende høyreekstremismen.
5 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
2 måneder siden
Valgdagsmålinger i Tyskland viser at CDU leder an, med AfD som nest største parti. Nesten 60 millioner tyskere har deltatt i valget, som potensielt kan føre til et maktskifte der CDU-lederen Friedrich Merz kan bli kansler. Viktige temaer i valgkampen har vært innvandring, økonomi og sikkerhet. Elon Musk har blitt kritisert for sin støtte til AfD, et ytre høyre-parti. Valgdeltakelsen er høyere enn ved forrige valg i 2021, noe som understreker at mange anser valget som avgjørende for både Tyskland og Europa.
2 måneder siden
Valgdagsmålinger indikerer et mulig maktskifte i Tyskland, der CDU-leder Friedrich Merz ligger an til å bli ny statsminister. Målingene viser at CDU har størst oppslutning, fulgt av AfD og SPD. Valget har vært preget av temaer som innvandring, sikkerhet og økonomi. Det har også vært kontrovers rundt Elon Musks støtte til AfD, som har skapt debatt om utenlandsk innblanding i valget. Resultatene fra valgdagsmålingene antyder en potensiell endring i tysk politikk, men de endelige stemmetallene vil gi et mer nøyaktig bilde av valgresultatet.
2 måneder siden
Kristeligdemokraten Friedrich Merz blir tysk forbundskansler etter valget, men overskygget av fremgangen til Alternativ for Tyskland (AfD). AfD doblet sin oppslutning, men vil ikke bli del av regjeringen. CDU/CSU forblir største parti, og Merz vil trolig søke koalisjon med SPD eller De Grønne. Innvandring og økonomi var sentrale temaer. AfD er kritisk til innvandring og EU, mens CDU/CSU ønsker strengere asylpolitikk, men distanserer seg fra AfDs ytterliggående synspunkter. Elon Musk støtter AfD, men Tysklands president understreker landets ansvar for holocaust.
2 måneder siden
Tyskland står overfor nyvalg etter at regjeringen kollapset på grunn av uenighet om gjeldspolitikk. Valget er preget av sterk polarisering, særlig rundt innvandringspolitikk, der AfD har fått økt oppslutning, men er et omstridt parti. Unge velgere tenderer mot venstre, mens eldre er mer konservative. Klimaendringer og økonomi er sentrale temaer i valgkampen. Det er usikkert om ekstern støtte til AfD har hatt noen reell innvirkning på partiets popularitet, men støtten har ført til mobilisering av pro-demokratiske demonstrasjoner.
2 måneder siden
I Tyskland er det valg som vil avgjøre hvem som skal styre landet. Kristendemokraten Friedrich Merz er favoritt til å bli ny forbundskansler etter Olaf Scholz. Merz har lovet å ikke samarbeide med AfD, som ligger på andreplass på målingene. Scholz tapte et mistillitsforslag i desember etter at Fridemokratene trakk seg fra regjeringen, noe som førte til nyvalg. Utfallet av valget kan få betydning for Europas håndtering av Ukraina-krigen og forholdet til USA.
2 måneder siden
Et angrep i München, utført av en avvist afghansk asylsøker, har intensivert den allerede betente valgkampen i Tyskland. Hendelsen har ført til at flere partier strammer inn sin innvandringspolitikk i et forsøk på å appellere til velgerne. Ytre høyrepartiet AfD har opplevd en betydelig fremgang på meningsmålingene, og de bruker angrepet til å fremheve sin påstand om at Tyskland er skadet av innvandring. Samtidig advarer andre partier mot AfDs retorikk og fremmedfrykt. Innvandringsdebatten preger samfunnsdebatten, men eksperter understreker at situasjonen ikke er så alvorlig som visse partier hevder.