Regjeringen foreslår å oppheve byggestopp for tilfluktsrom og gjøre det obligatorisk i nye store bygg. Eiendomsaktører frykter at dette vil føre til mindre boligbygging og økte boligpriser, noe justisminister Emilie Enger Mehl ikke er bekymret for. Hun mener det er nødvendig for sikkerheten og at alle må bidra til beredskap.
Det er usikkerhet rundt kostnadene, med estimater fra 30. 000 til 50. 000 kroner per person.
Regjeringen vil vurdere ulike krav til ulike prosjekter, inkludert bruk av beredskapsrom, og åpner for innspill til ordningen. Samtidig er boligbyggingen på et historisk lavt nivå, og det forventes en prisvekst på 10 prosent i år.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter. Dette har skapt bekymring i eiendomsbransjen, som frykter at det vil føre til økte boligpriser og redusert boligbygging. Eiendom Norge, Prognosesenteret og Norsk Eiendom argumenterer med at det vil øke kostnadene for utbyggere, redusere antall salgbare kvadratmeter og gjøre det mindre lønnsomt å starte nye prosjekter. Bransjen mener dette vil forverre den allerede eksisterende boligkrisen, hvor lav boligbygging er en sentral faktor.
23 dager siden
Artikkelen omhandler regjeringens forslag om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i nye bygg fra 2026, men med den endringen at kostnaden skal dekkes av boligkjøperne. Dette vil potensielt påføre kjøpere en ekstrautgift på rundt 30 000 kroner per person. Forslaget kommer som følge av økt usikkerhet i verden og lav dekningsgrad av tilfluktsrom i Norge. Sivilforsvaret understreker at private tilfluktsrom kun er ment for beboere, og at eventuelle offentlige tilfluktsrom må bygges separat. Det er foreløpig uklart hvordan kravet vil påvirke kostnadene for den enkelte boligkjøper, spesielt ved kjøp av større leiligheter.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre en plikt til å bygge tilfluktsrom, som ble avskaffet i 1998, for å forberede Norge på en potensiell krigssituasjon. Det foreslås to typer tilfluktsrom: avanserte for beskyttelse mot kjemiske og radioaktive stoffer, og enklere for beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Kravet vil gjelde for bygg over 1000 kvadratmeter, både offentlige og private, og kan også omfatte sårbare virksomheter. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30 000 kroner per personplass, noe som vil påvirke prisen på nye boliger. Boligprodusentenes forening mener kostnadene bør dekkes av samfunnet, ikke enkeltprosjekter.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1000 kvadratmeter, et krav som ble fjernet i 1998. Dette kommer som en del av en stortingsmelding om totalberedskap. Bakgrunnen er den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen, spesielt krigen i Ukraina, som har vist viktigheten av slike rom. Det foreslås to typer tilfluktsrom: en med høy standard som beskytter mot kjemiske, radioaktive stoffer og eksplosiver, og en enklere variant som gir vern mot konvensjonelle våpen. Kostnaden for tilfluktsrom er estimert til 30.000 kroner per person og vil bli dekket av kjøpere av nye boliger oppført etter 1. januar 2026.
2 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre har lovet å bygge 130.000 nye boliger innen 2030 for å bøte på den lave boligbyggingen. Boligprodusentene tror imidlertid ikke dette vil ha noen særlig effekt på boligprisene, og mener at prisutviklingen vil følge dagens boligbilde. Norges Eiendomsmeglerforbund frykter en boligkrise i 2025 på grunn av for få nye boliger. Boligprodusentene understreker at lavere rente og kostnadsnivå er nødvendig for å realisere Støres mål, og advarer mot ekstra utgifter som kan gjøre nye boliger mindre tilgjengelige for folk.
2 måneder siden
Regjeringen har satt et mål om å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, et mål Eiendom Norge støtter, men anser som lite realistisk grunnet høye byggekostnader og svak privatøkonomi. Boligprisene steg kraftig i januar, delvis grunnet lav nybygging. Nordea Markets mener målet ikke vil ha umiddelbar effekt og spår fortsatt prisvekst. Eiendom Norge foreslår å premiere kommuner som når målene, samt å justere lovgivningen for å forenkle byggeprosessen.
2 måneder siden
Boligprisene i Norge steg markant i januar, med en vekst på 4,4 prosent, noe som er mer enn forventet. Eiendom Norge ser tegn til et oppdemmet flyttebehov, men advarer samtidig om en potensiell boligkrise på grunn av lav boligbygging. De håper den nye finansministeren vil prioritere tiltak for å øke boligbyggingen og unngå negative konsekvenser for norsk økonomi. Statsminister Støre har uttalt at regjeringen vil legge til rette for å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, blant annet gjennom mer effektiv saksbehandling i storbyene.
20 dager siden
Regjeringen foreslår en klausul som gir dem rett til å endre eller oppheve Norgespris og dagens strømstøtteordning ved anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser. Begrunnelsen er at høye priser skal motivere til redusert strømforbruk. Høyres Bård Ludvig Thorheim kritiserer forslaget og mener det fjerner tryggheten Norgespris skulle gi. Regjeringen gir uklare svar på hva som konkret skal til for at ordningene kan stoppes, og viser til ulike nivåer av energiknapphet. Forslaget er nå sendt ut på høring.
4 måneder siden
Obos-sjefen advarer om at tvangselektrifisering av byggeplasser vil føre til en kraftig nedgang i boligbyggingen, spesielt i områder som Groruddalen. Han mener dette vil øke boligprisene med 150.000 til 300.000 kroner per bolig i Oslo. Oslo kommune har innført krav om utslippsfrie byggeplasser for egne prosjekter og ønsker å utvide dette til private utbyggere. NHO Byggenæringen er kritisk til dette, og mener det er et dyrt tiltak med liten klimaeffekt. De mener at materialbruk er den største kilden til utslipp og ønsker et tak på utslipp per kvadratmeter i stedet.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår endringer i markaloven som vil tillate bygging av terrasser og endring av terreng i marka uten søknad. Dette har ført til bekymring hos Naturvernforbundet, flere kommuner og statsforvaltere, som frykter økt privatisering og nedbygging av marka. De mener at små inngrep over tid vil spise opp marka og gjøre den mindre tilgjengelig for allmennheten. Miljøbyråd i Oslo deler denne bekymringen. Regjeringen på sin side hevder at endringene vil redusere unødvendig byråkrati og gjøre loven enklere å forstå, samtidig som de understreker at de ikke ønsker å svekke markaloven. Høringssvarene vurderes nå før et endelig lovforslag legges frem for Stortinget.