Artikkelen argumenterer for at staten må ta regningen for nye bomberom, og ikke overføre kostnaden til boligkjøpere. Justisministeren har unngått å svare direkte på hvem som skal betale, men det forventes at boligutbyggere vil legge kostnaden på boligprisen, noe som vil gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.
Artikkelen understreker at staten har hovedansvaret for innbyggernes trygghet og ikke bør privatisere denne oppgaven.
Det kritiseres at regjeringen viser en blind tro på markedet ved å la boligkjøpere betale for bomberom, og det oppfordres til at staten tar ansvar for denne kostnaden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
24 dager siden
Artikkelen omhandler regjeringens forslag om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i nye bygg fra 2026, men med den endringen at kostnaden skal dekkes av boligkjøperne. Dette vil potensielt påføre kjøpere en ekstrautgift på rundt 30 000 kroner per person. Forslaget kommer som følge av økt usikkerhet i verden og lav dekningsgrad av tilfluktsrom i Norge. Sivilforsvaret understreker at private tilfluktsrom kun er ment for beboere, og at eventuelle offentlige tilfluktsrom må bygges separat. Det er foreløpig uklart hvordan kravet vil påvirke kostnadene for den enkelte boligkjøper, spesielt ved kjøp av større leiligheter.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at politikere, spesielt regjeringen, er ansvarlige for de høye boligprisene. Sykepleierindeksen viser at svært få boliger i Oslo er tilgjengelige for en sykepleier. Boligprisene fortsetter å stige, og det forventes en kraftig økning i 2025 på grunn av lavt antall ferdigstilte boliger. Artikkelen kritiserer politikernes manglende vilje til å tilrettelegge for billigere boliger, og peker på strenge krav og lange saksbehandlingstider som bidrar til økte byggekostnader. Regjeringens pålegg om å bygge bomberom i nye leilighetsbygg, uten å dekke kostnadene, kritiseres også for å øke boligprisene.
3 måneder siden
Regjeringen foreslår å oppheve byggestopp for tilfluktsrom og gjøre det obligatorisk i nye store bygg. Eiendomsaktører frykter at dette vil føre til mindre boligbygging og økte boligpriser, noe justisminister Emilie Enger Mehl ikke er bekymret for. Hun mener det er nødvendig for sikkerheten og at alle må bidra til beredskap. Det er usikkerhet rundt kostnadene, med estimater fra 30.000 til 50.000 kroner per person. Regjeringen vil vurdere ulike krav til ulike prosjekter, inkludert bruk av beredskapsrom, og åpner for innspill til ordningen. Samtidig er boligbyggingen på et historisk lavt nivå, og det forventes en prisvekst på 10 prosent i år.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler regjeringens arbeid for å gjøre boliger mer tilgjengelige. Det hevdes at regjeringen jobber aktivt for å bremse inflasjonen og stagge renteveksten, noe som skal gi trygghet i boligmarkedet. Det pekes på at salget av nye boliger tar seg opp, og at kravet til egenkapital for boliglån er senket. Regjeringen jobber også med å forenkle regelverket for boligbygging og digitalisere planprosesser. Husbankens låneramme er økt for å stimulere byggeaktivitet. Det understrekes at både kommuner og utbyggere har et ansvar for å sikre raskere planprosesser.
27 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg boligmarkedets utfordringer for unge, spesielt i Oslo, der høye priser og egenkapitalkrav gjør det vanskelig å realisere boligdrømmen. Unge mennesker tyr til kreative løsninger som å spise knekkebrød for å spare og bruke Tinder for å finne en partner å kjøpe bolig med. Hovedproblemet er mangel på boliger grunnet kostnadsdrivende og tidkrevende byggeprosesser. Regjeringens reduksjon i skattefradraget på BSU kritiseres, mens Høyre foreslår tiltak for å forenkle bygging og styrke BSU-ordningen. Artikkelen konkluderer med at boligmarkedet må bli mer tilgjengelig, slik at alle har en rettferdig sjanse til å eie sitt eget hjem, uavhengig av sivilstatus eller økonomisk bakgrunn.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
1 måned siden
Artikkelen belyser det pressede leiemarkedet i Oslo, der høye priser gjør det vanskelig for mange, inkludert profilerte personer som «Helsesista», å finne bolig. Politikere kritiseres for å ha forverret situasjonen gjennom skatteskjerpelser som gjør det mindre lønnsomt å leie ut, noe som reduserer tilbudet og øker prisene. Skribenten argumenterer for at lønnsomhet for utleiere er nødvendig for å øke tilbudet og senke leiekostnadene. Samtidig påpekes det at staten tjener betydelig på leiemarkedet gjennom ulike skatter, mens leietakere ikke får tilsvarende skattefordeler.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.