Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at gjeldsveksten for norske husholdninger nådde sitt høyeste nivå for 2024 i november. Tolvmånedersveksten økte til 3,9 prosent, en oppgang fra 3,7 prosent i oktober.
Denne økningen kan delvis forklares med forventninger om fremtidige rentenivåer. Norges Banks Pengepolitiske rapport antyder at renten sannsynligvis settes ned i mars, selv om rentebanen ble noe oppjustert.
Husholdningenes gjeld utgjør en betydelig andel, omtrent 60 prosent, av publikums totale gjeld. Totalt sett ble tolvmånedersveksten redusert til 3,6 prosent i november.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Husholdningenes gjeldsvekst økte til 3,9 prosent i november, det høyeste nivået i år, ifølge SSB. Denne økningen kan skyldes forventninger om lavere renter, da Norges Bank har signalisert mulige rentekutt fra mars 2025. Samtidig falt gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak og kommuner. Tolvmånedersveksten for husholdninger steg fra 3,7 prosent i oktober. Norges Bank forventer at styringsrenten vil være på 2,9 prosent ved utgangen av 2027.
2 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder om en økning i husholdningenes gjeldsvekst til 3,9 prosent i januar. Dette skjer etter at egenkapitalkravet for boliglån ble senket. Seniorrådgiver Even Oppedal i SSB påpeker at økningen er moderat. Gjeldsveksten øker også for ikke-finansielle foretak, mens kommunenes gjeldsvekst viser en nedgang.
2 måneder siden
SSB rapporterer om en moderat økning i husholdningenes gjeldsvekst i januar, opp til 3,9 prosent. Denne økningen skjer samtidig med innføringen av en ny utlånsforskrift som har redusert egenkapitalkravet for boliglån. Selv om økningen er moderat, forventer Handelsbanken at gjeldsveksten vil fortsette å stige, drevet av et aktivt boligmarked med sterk prisvekst. Gjeldsveksten øker også for ikke-finansielle foretak, mens den viser en nedgang for kommunene.
1 måned siden
Ferske tall fra SSB viser at husholdningenes gjeldsvekst fortsetter å stige. I februar var veksten 4,0 prosent, opp fra 3,9 prosent i januar, og det høyeste nivået siden april 2023. Selv om egenkapitalkravet ble lempet på i januar 2025, ser ikke dette ut til å ha hatt stor innvirkning på gjeldsveksten. Husholdningenes samlede gjeld er nå på 4.472 milliarder kroner. Den totale gjeldsveksten for publikum er uendret.
3 måneder siden
Nordmenns forbruksgjeld økte med 13,5 milliarder kroner i 2024, og nådde 173,2 milliarder ved årets slutt. Julehandelen alene bidro med en milliard i økning. Ifølge Gjeldsregisteret er dette det høyeste nivået siden før pandemien i 2020, og det bryter med trenden de fire foregående årene hvor gjelden gikk ned fra november til desember. En betydelig del av gjelden, 34,3 milliarder, er ikke rentebærende, men dette er likevel en økning på 18 prosent fra året før, og det høyeste som er målt siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019.
3 måneder siden
Norges totale forbruksgjeld økte med 13,2 milliarder kroner i 2024, og endte på 173,6 milliarder kroner ved årets slutt. Denne gjelden består av nedbetalingslån og kredittkortgjeld som ikke betales ved forfall. Nedbetalingslån økte med 5,5 milliarder kroner, mens kredittkortgjelden økte med 7,7 milliarder kroner. Den samlede rentebærende gjelden utgjør 138,2 milliarder kroner. Ifølge Norsk Gjeldsinformasjon var økningen i kredittkortgjeld størst, men den rentebærende kredittkortgjelden falt mot slutten av året, trolig fordi mange refinansierte gjelden til nedbetalingslån med lavere rente.
1 måned siden
Nordmenn skylder nå 56,6 milliarder kroner i betalingsanmerkninger, ifølge tall fra Experian. Ved utgangen av februar hadde 231.334 nordmenn betalingsanmerkninger, en økning på 2 prosent fra i fjor. Oslo opplever den største økningen med 18,7 prosent, mens Rogaland viser en nedgang på 18,3 prosent. De nordligste fylkene har høyest gjennomsnittlig gjeld per person, med Finnmark på topp med 49.195 kroner per skyldner. Antallet personer med betalingsanmerkninger synker blant de yngste, men øker blant eldre, spesielt i aldersgruppen 60+.
4 måneder siden
Prisveksten i Norge endte på 2,4 prosent i november, en nedgang fra 2,6 prosent i oktober, ifølge SSB. Strømprisene, som var 10,5 prosent lavere enn i fjor, bidro til å dempe veksten, mens mat- og husleiepriser steg med 4,1 prosent hver. Norges Bank forventes å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent under rentemøtet 19. desember. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener at et rentekutt tidligst kan komme i mars, da kjerneinflasjonen har økt. Samtidig peker Sparebank1 Markets på at reallønnen stiger raskt, og at pris- og lønnsutviklingen gir blandede signaler for rentebanen.
1 måned siden
Prisene i Norge steg mer enn ventet i februar, hovedsakelig på grunn av økte matvarepriser. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte en inflasjon på 3,6 prosent, mens Norges Bank hadde forventet 2,6 prosent. Særlig matvareprisene bidro til oppgangen, sammen med endringer i strømpriser. Dette er de siste tallene Norges Bank får før rentebeslutningen 27. mars. Selv om et rentekutt fortsatt er ventet, kan den høye inflasjonen påvirke hvor mange rentekutt det blir i år. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen peker på at internasjonalt inflasjonspress og politiske endringer kan spille inn.
4 måneder siden
Tall fra Virke viser at nordmenn i snitt vil bruke 24 900 kroner på julehandelen i november og desember, inkludert gaver, dagligvarer og vinmonopol. Totalt anslås julehandelen å nå 138,7 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Samtidig viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 at nordmenn planlegger å bruke 8330 kroner ekstra til jul, en nedgang på fem prosent fra året før. Forbrukerøkonom Magne Gundersen peker på høye renter som en årsak til at mange ønsker å redusere utgiftene. Han advarer mot å bruke mer enn man har råd til og oppfordrer til planlegging for å unngå økonomiske feller.