Opprinnelig fryktet forskere at asteroiden 2024 YR4 kunne treffe jorden, men nå er sannsynligheten for et sammenstøt med månen økt. NASA melder om en økning fra 1,7 til 3,8 prosent sjanse for kollisjon med månen.
Asteroiden, som er på størrelse med Munch-museet, overvåkes nøye av NASA. Selv om et sammenstøt er usannsynlig, vil det skape et stort krater på månen.
Forskere antar at tyngdekraften fra Jupiter har forstyrret asteroiden og sendt den i retning månen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Observasjoner av asteroiden 2024 YR4 skapte først frykt for at den ville treffe jorden i 2032. Nye analyser fra European Southern Observatory (ESO) viser nå at det ikke er noen fare for kollisjon. Tidligere beregninger antydet en kollisjonssannsynlighet på 1,5 prosent, men de siste observasjonene har redusert denne sannsynligheten til null.
2 måneder siden
Romforskere følger nøye med asteroiden 2024 YR4, som har en liten sjanse for å treffe Jorden i 2032. Kollisjonsfaren er oppjustert til to prosent, men forskere forventer at den vil falle. James Webb-teleskopet skal brukes for å få bedre informasjon om asteroidens størrelse og bane. Observasjonene vil gi et mer nøyaktig estimat av asteroidens størrelse, noe som er avgjørende for å vurdere den potensielle faren ved en kollisjon. Hvis kollisjonsfaren forblir over én prosent, vil forskere vurdere tiltak for å avlede asteroiden.
2 måneder siden
NASA har redusert sannsynligheten for at asteroiden 2024 YR4 vil kollidere med jorden i 2032 til 1,5 prosent. Asteroiden, oppdaget i romjulen 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter og står øverst på ESAs risikoliste. Selv om sannsynligheten er lav, understreker astronomer viktigheten av kontinuerlig overvåking. Et potensielt treff kan forårsake skader som ligner Tunguska-hendelsen i 1908. Observasjoner vil fortsette, spesielt i mars når asteroiden nærmer seg jorden, for å samle mer nøyaktige data.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 har en liten, men ikke ubetydelig sjanse for å treffe jorda i 2032. Asteroiden, som er på størrelse med en høyblokk, følges nøye av forskere for å beregne dens bane. Selv om sannsynligheten for et treff er lav, er den større enn tidligere, og forskere jobber med metoder for å endre asteroiders baner. Skulle asteroiden treffe, er det mest sannsynlig at den vil lande i havet eller i et ubebodd område. Norge er ikke i en faresone. Forskere vil få mer informasjon om asteroidens bane i 2028.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 er på ESAs risikoliste på grunn av en liten sjanse for kollisjon med jorden i 2032. Sannsynligheten er nå på 2,2 prosent. Asteroiden, som ble oppdaget i desember 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter, omtrent samme størrelse som asteroiden som forårsaket Tunguska-eksplosjonen i 1908. Forskere overvåker asteroiden nøye, og ESA forventer at ytterligere observasjoner vil redusere risikoen. Dersom det skulle bli nødvendig, finnes det teknologi for å avlede asteroiden fra en kollisjonskurs.
2 måneder siden
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) følger nøye med på asteroiden 2024 YR4, som er på størrelse med en bygning. Sannsynligheten for at den vil treffe jorden i 2032 har økt til 2,2 prosent. Et treff kan forårsake store lokale ødeleggelser, tilsvarende Tunguska-eksplosjonen i Sibir i 1908. Forskere overvåker asteroidens bane for å fastslå om den vil treffe jorden, men de fleste antar at den vil bomme. Asteroider av denne størrelsen treffer jorden i gjennomsnitt hvert tusen år, og forårsaker lokale ødeleggelser.
1 måned siden
Artikkelen omhandler faren for solstormer og Norges beredskap. Magnar Gullikstad Johnsen ved Tromsø Geofysiske Observatorium overvåker solaktivitet, men gjør dette på dugnadsbasis. En kraftig solstorm kan forårsake omfattende skader på kritisk infrastruktur som strømnett og GPS. Sannsynligheten for en stor solstorm er høy, og Johnsen etterlyser en nasjonal romværvarslingstjeneste for å sikre bedre beredskap. Forskning på ionosfæren gjennom prosjektet Eiscat_3D kan bidra til bedre forståelse og varsling av solstormeffekter. Et satsingsforslag er oversendt regjeringen, men Johnsen er bekymret for manglende systematisk overvåkning.
20 dager siden
En fryktet alge, Pseudochattonella, nærmet seg norskekysten og truet dyrelivet, spesielt fiskeoppdrett. Situasjonen ble fulgt tett, særlig utenfor Arendal, hvor algekonsentrasjonen hadde økt. Algene kan skade fiske gjeller og føre til dødelighet. En ny værmelding gir imidlertid håp, da vestavind kan dytte algefeltet bort fra kysten. Vannprøver viser også tegn på at algeoppblomstringen kan være i ferd med å dø ut. Forskerne understreker at situasjonen fortsatt overvåkes nøye.
3 måneder siden
En mystisk metallring, antatt å være romsøppel, falt ned i en landsby i Kenya og skapte frykt blant lokalbefolkningen. Ringen er over 2,5 meter bred og veier 500 kilo. Det er usikkert hvor den kommer fra, men det spekuleres i om den kan være fra en europeisk Ariane-rakett. Norsk romsenter overvåker slike hendelser og bekrefter at lignende objekter kan falle ned i Norge. Internasjonal lov sier at oppskytningsstaten er ansvarlig for skader, men det er sjelden brukt i praksis. Det forventes en økning i romsøppel som faller ned i årene fremover på grunn av økt aktivitet i verdensrommet.
2 måneder siden
Forskere ved NASA har gjort et gjennombrudd i forutsigelsen av solstormer. De har oppdaget at koronale sløyfer i solens atmosfære sender ut flares flere timer før en solstorm inntreffer. Disse blussene kan gi et varsel på to til seks timer med en nøyaktighet på 60 til 80 prosent. Solstormer kan påvirke satellitter, astronauter og teknologi, og føre til forstyrrelser i radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Protonskurer fra solen kan være farlige for mennesker i verdensrommet, men stoppes av jordens magnetfelt og er ikke farlige for mennesker på jorden. De nye funnene kan gjøre fremtidige romferder tryggere ved å gi raskere advarsler.