Artikkelen omhandler Inna Petrenko, en ukrainsk flyktning bosatt på Nesodden, og hennes families situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Inna savner ektemannen Volodymyr, som kjemper ved fronten, og understreker viktigheten av europeisk støtte til Ukraina.
Hun advarer mot å stole på Putin og fremhever at Ukraina selv må få bestemme sin fremtid. Samtidig har deres sønn returnert til Ukraina for å studere.
En undersøkelse viser at kun et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge planlegger å vende tilbake etter krigen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En ukrainsk dronepilot ved fronten ber Europa om mer enn bare våpen og penger, og etterlyser soldater for å forsterke Ukrainas forsvar. Han mener USA ikke lenger er en pålitelig støttespiller, og at Ukraina nå er avhengig av europeisk hjelp. Hans mor, som har flyktet til Norge, understreker viktigheten av samhold mot Putin og hans forsøk på å splitte ukrainerne. Sammen avviser de ideen om å gi fra seg land til Russland, og de frykter at manglende støtte vil føre til at Putin okkuperer hele Europa. De understreker at Ukraina kan vinne krigen hvis de får tilstrekkelig europeisk støtte.
1 måned siden
Artikkelen presenterer historiene til fem ukrainske flyktninger som har søkt tilflukt i Nordre Follo etter Russlands invasjon av Ukraina. Ruslana (32) forteller om vanskelighetene med å tilpasse seg et nytt liv i Norge, preget av usikkerhet og savn. Tetiana (51) arbeider i flyktningetjenesten og hjelper andre, samtidig som hun er bekymret for politiske utviklinger. Iryna (17) studerer både i Ukraina og Norge, usikker på hvor fremtiden ligger. Lybov (67) har funnet glede i norsk natur, men er usikker på om hun vil returnere. Slava (38) har fått jobb og ønsker å bli i Norge på grunn av den ustabile situasjonen i Ukraina.
2 måneder siden
Olena og datteren flyktet fra Ukraina til Norge for tre år siden på grunn av krigen. Hun har mistet mange nære og kjente, og frykter at en fredsavtale mellom Trump og Putin vil overse Ukrainas interesser, og at hjembyen hennes vil forbli okkupert. Olena beskriver Putin som en diktator og terrorist, og mener Trump ser på ukrainere som ubetydelige. I Norge er hun aktiv i Den ukrainske forening, hvor hun understreker viktigheten av samhold og fortsatt støtte til Ukraina.
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
4 måneder siden
Artikkelen fremhever kontrasten mellom julefreden i Norge og den pågående krigen i Ukraina, der soldater kjemper for sin og Europas sikkerhet. Den forteller om en ukrainsk gutt som mistet sin far i krigen, noe som illustrerer krigens brutale konsekvenser. Forfatteren kritiserer manglende støtte fra vestlige land, inkludert Norge, og understreker at ukrainske soldater kjemper for mer enn bare sitt eget land. Artikkelen avslutter med en oppfordring om økt støtte til Ukraina etter jul, som en anerkjennelse av deres offer.
1 måned siden
Artikkelen forteller den hjerteskjærende historien om Alyona og datteren Sofiya, som ble adskilt av krigen i Ukraina. Alyona var i Kherson for medisinsk behandling da russiske styrker okkuperte området der Sofiya var med sine besteforeldre. Etter frigjøringen av Kherson ble Alyona strandet på den ene siden av elven Dnipro, mens datteren og foreldrene var på den okkuperte siden. Hun fryktet at datteren skulle bli deportert til Russland. Etter flere mislykkede forsøk klarte organisasjonen Save Ukraine å smugle Sofiya ut av den okkuperte landsbyen via en farefull reise gjennom flere land. Familien er nå gjenforent i Kyiv, men savner besteforeldrene som fortsatt bor i den okkuperte landsbyen og frykter at en fredsavtale vil gjøre situasjonen permanent.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
2 måneder siden
Artikkelen markerer treårsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og beskriver den krevende situasjonen landet befinner seg i militært og diplomatisk. Russland avviser våpenhvile uten en langsiktig løsning, mens usikkerhet rundt USAs støtte øker etter uttalelser fra Donald Trump. Krigen har hatt enorme menneskelige og økonomiske konsekvenser for begge sider, med tusenvis av drepte og sårede, samt millioner av flyktninger. Russland har gjort fremskritt på østfronten og okkuperer nå betydelig ukrainsk territorium. Diplomatiske samtaler foregår, men uten full involvering av Ukraina. FNs generalsekretær oppfordrer til umiddelbar nedtrapping.
1 måned siden
Ferd-eier Johan H. Andresen oppfordrer Norge til å støtte Ukraina som om landet selv var i krig, og etterlyser handlekraft fra norske politikere. Han påpeker at Europa ikke lenger kan stole på at USA vil gripe inn. Flere partiledere, som Erna Solberg og Sylvi Listhaug, støtter økt støtte til Ukraina. Gründer Isabelle Ringnes mener Norge bør søke EU-medlemskap i lys av situasjonen. Petter Stordalen uttrykker bekymring for økt polarisering, men understreker viktigheten av håp og fred.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt Donald Trumps mulige fredsavtale mellom Russland og Ukraina, uten involvering av Europa. Under sikkerhetskonferansen i München kom det frem at Europa ikke er ønsket rundt bordet når det kommer til kampen videre i Ukraina. Ine Eriksen Søreide (H) mener en slik avtale kan gi Russland en mulighet til å styrke seg. Kristian Berg Harpviken fra Nobelinstituttet tror Trumps forsøk kan mislykkes, og peker på store forskjeller fra Trumps tidligere administrasjon. Samtidig understrekes viktigheten av europeisk samarbeid og forholdet mellom Europa og USA i Ukraina-konflikten.