En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88. 500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake.
Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge.
Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere. Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse. Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Inna Petrenko, en ukrainsk flyktning bosatt på Nesodden, og hennes families situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Inna savner ektemannen Volodymyr, som kjemper ved fronten, og understreker viktigheten av europeisk støtte til Ukraina. Hun advarer mot å stole på Putin og fremhever at Ukraina selv må få bestemme sin fremtid. Samtidig har deres sønn returnert til Ukraina for å studere. En undersøkelse viser at kun et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge planlegger å vende tilbake etter krigen.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna er i Kyiv for å diskutere forberedelser for retur av ukrainere med midlertidig opphold i Norge. De vil sikre at de 90.000 ukrainerne får fullføre utdanning og tilegne seg kompetanse tilpasset Ukrainas behov for gjenoppbygging. Norge planlegger langsiktig støtte til Ukraina, også etter krigen. Brenna opplyser at 30 prosent av ukrainerne i Norge er i arbeid, og de er svært takknemlige for mottakelsen. Eide understreker at norske myndigheter følger fredssamtalene tett, etter samtaler med president Zelenskyj.
1 måned siden
Artikkelen presenterer historiene til fem ukrainske flyktninger som har søkt tilflukt i Nordre Follo etter Russlands invasjon av Ukraina. Ruslana (32) forteller om vanskelighetene med å tilpasse seg et nytt liv i Norge, preget av usikkerhet og savn. Tetiana (51) arbeider i flyktningetjenesten og hjelper andre, samtidig som hun er bekymret for politiske utviklinger. Iryna (17) studerer både i Ukraina og Norge, usikker på hvor fremtiden ligger. Lybov (67) har funnet glede i norsk natur, men er usikker på om hun vil returnere. Slava (38) har fått jobb og ønsker å bli i Norge på grunn av den ustabile situasjonen i Ukraina.
4 måneder siden
En ukrainsk tenketankleder, Lesia Ogryzko, mener en fredsavtale med Russland er usannsynlig uten sterke sikkerhetsgarantier. Hun nevner atomvåpen som en mulig, men dårlig løsning for Ukraina, og understreker at tidligere avtaler med Russland ikke har ført til fred. Jurij Buhaj, som jobber i det ukrainske forsvarsdepartementet, påpeker at Ukraina er utslitt etter langvarig krig, og at et NATO-medlemskap er ønskelig for å sikre landets fremtid. Han mener også at Vestens frykt for eskalering har hindret tilstrekkelig støtte til Ukraina. Ogryzko understreker at krigen ikke lenger er en isolert konflikt, da Russland får støtte fra flere land.
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser økende frykt for krig og usikkerhet i Norge. En betydelig andel av befolkningen tror det er sannsynlig med krig i Norge innen fem år, og tilliten til landets forsvarsevne er lav. Samtidig er det økende bekymring for en potensiell tredje verdenskrig og atomkrig. Undersøkelsen avdekker også en svekket tillit til NATO og dets evne til å garantere Norges sikkerhet. Mange mener Norge bør ruste opp og investere mer i eget forsvar.
1 måned siden
Donald Trump vurderer å oppheve midlertidig beskyttelse for ukrainere i USA, noe som skaper stor bekymring blant de over 280.000 ukrainerne som har flyktet dit siden krigen startet. Mange frykter deportasjon til tross for at Biden-administrasjonen har forlenget beskyttelsen til 2026. Ukrainere i USA uttrykker frykt og usikkerhet knyttet til ødelagte hjem og den pågående krigen. Diskusjoner i sosiale medier viser bekymring for at de kan lide samme skjebne som flyktninger fra Venezuela og Haiti, som tidligere har mistet sin beskyttelse.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier fra USA, og forklarer hva dette innebærer. Ukraina frykter at Russland vil fortsette aggresjonen etter en potensiell våpenhvile, og ser på garantier som en nødvendig forsikring. En sikkerhetsgaranti kan inkludere militær assistanse eller diplomatisk støtte, men eksperter understreker at slike garantier ikke er absolutte. Viljen til å intervenere avhenger av kostnadene ved å ikke handle, og hybridkrigføring kan utnytte gråsoner for å unngå å utløse garantien. Artikkelen belyser usikkerheten knyttet til sikkerhetsgarantier og deres reelle verdi.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.