En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere.
Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse.
Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En fersk undersøkelse viser at stadig færre ukrainere i Norge ønsker å returnere hjem etter krigen. Av de 88.500 som har fått midlertidig beskyttelse, er det nå kun ti prosent som er sikre på at de vil reise tilbake. Hovedårsakene er ødelagte hjem, manglende infrastruktur og mistillit til Russland og Putin. Mange frykter at en fredsavtale ikke vil være varig, og at konflikten kan blusse opp igjen. Undersøkelsen viser også at familier med barn og menn i større grad ønsker å bli i Norge. Ukrainas ambassade takker Norge for hjelpen, men understreker at landet trenger sine borgere for å gjenoppbygge samfunnet. Norske myndigheter påpeker at ordningen er midlertidig.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
2 måneder siden
En rapport fra SSB viser at sysselsettingen blant flyktninger i Norge har falt fra over 55 prosent i 2021 til rundt 50 prosent i 2023. Dette skyldes hovedsakelig en stor økning av ukrainske flyktninger, som har en sysselsettingsgrad på kun 15 prosent. Ukrainere utgjør nå den største gruppen flyktninger i Norge. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka, som har lengre botid i Norge, har sysselsettingsgrader nesten på nivå med befolkningen totalt. SSB påpeker at ukrainske flyktninger er tidlig i etableringsfasen og deltar ofte i introduksjonsprogram.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen presenterer historiene til fem ukrainske flyktninger som har søkt tilflukt i Nordre Follo etter Russlands invasjon av Ukraina. Ruslana (32) forteller om vanskelighetene med å tilpasse seg et nytt liv i Norge, preget av usikkerhet og savn. Tetiana (51) arbeider i flyktningetjenesten og hjelper andre, samtidig som hun er bekymret for politiske utviklinger. Iryna (17) studerer både i Ukraina og Norge, usikker på hvor fremtiden ligger. Lybov (67) har funnet glede i norsk natur, men er usikker på om hun vil returnere. Slava (38) har fått jobb og ønsker å bli i Norge på grunn av den ustabile situasjonen i Ukraina.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
3 måneder siden
En ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og NTNU Samfunnsforskning viser en sterk økning i kropps- og utseendepress blant ungdom i alderen 16-20 år. Selv om jenter fortsatt opplever mest press, er den relative økningen størst blant gutter. Press fra venner om utseende og klesstil har økt betydelig for begge kjønn. Forskere mener dette kan tyde på en utjevning av presset mellom kjønnene. Sosiale medier og venners forventninger nevnes som viktige faktorer. Skoleledere bekrefter at det samlede presset på elevene har økt, og at det er behov for mer åpenhet rundt temaet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Inna Petrenko, en ukrainsk flyktning bosatt på Nesodden, og hennes families situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Inna savner ektemannen Volodymyr, som kjemper ved fronten, og understreker viktigheten av europeisk støtte til Ukraina. Hun advarer mot å stole på Putin og fremhever at Ukraina selv må få bestemme sin fremtid. Samtidig har deres sønn returnert til Ukraina for å studere. En undersøkelse viser at kun et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge planlegger å vende tilbake etter krigen.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått oversikt over hvor flyktninger skal bosettes i 2025. Kommunene har sagt ja til å bosette 15.400 flyktninger, noe som er færre enn de 18.900 IMDi ba om. Oslo, Bergen og Kristiansand er kommunene som bosetter flest. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) takker kommunene for deres bidrag, spesielt med tanke på det høye antallet flyktninger som er bosatt siden 2022 på grunn av krigen i Ukraina. Hun understreker viktigheten av språk og opplæring for god integrering, og fremhever at andelen ukrainere i jobb har doblet seg det siste året.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.