De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene.
Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen.
En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli værende, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt. Spesielt blant tenåringsgutter er det en lav andel som ønsker å returnere. Forskere observerer en økning i antall 16-17 år gamle gutter som ankommer Norge, muligens for å unngå potensiell krigsdeltakelse. Tidligere undersøkelser viste en lavere andel som ønsket å bli, noe som indikerer en økende tendens til å etablere seg i Norge blant ukrainske flyktninger.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
6 dager siden
Antallet saker der unge ber om hjelp på grunn av frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). I 2024 ble det registrert 106 slike saker, mot 60 året før. Frykten knyttes ofte til tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering. Samtidig har antallet saker der unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet gått ned fra 37 til 26. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre at barn og unge blir sendt ut av landet mot sin vilje. Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn oppfordrer til tidlig kontakt for å få hjelp, da det er vanskeligere å hjelpe unge som allerede befinner seg i utlandet.
6 dager siden
Antallet unge som ber om hjelp i frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent i 2024 sammenlignet med året før. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) handler disse sakene ofte om tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering. Selv om færre unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet, er det mer krevende å hjelpe dem når de først er utenlands. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier at regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre ufrivillig utenlandsopphold. Målet er å avdekke og avverge slike situasjoner før reisen skjer, og sikre at ingen unge utsettes for negativ sosial kontroll eller tvang til å reise ut av landet.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger og antall mottakere i 2024. Utbetalingene økte med 23 prosent, mens antall mottakere steg med 15 prosent. Spesielt bekymringsfullt er økningen på 13 prosent blant mottakere under 30 år. Nav-sjefen forklarer økningen med dyrtiden etter pandemien, der mange sliter med å dekke grunnleggende behov som mat. Kirkens Bymisjon påpeker at fattigdom har alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. Økningen skyldes også flyktninger fra Ukraina og at sosiale stønader ikke holder tritt med prisveksten, spesielt matutgifter.
4 dager siden
Vold blant unge øker, og politiet er bekymret for våpenbruk. 16-åringer forteller om store slåsskamper med opptil 40 personer.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over økt sårbarhet og usikkerhet i verden, og stiller spørsmål ved Norges beredskap. Den beskriver hvordan unge menneskers engasjement i Forsvaret øker, samtidig som det rapporteres om nedbemanning og mangel på ressurser. Forfatteren peker på nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret, redusere avhengigheten av USA, og forbedre Forsvarets interne effektivitet. Artikkelen understreker også viktigheten av å oppmuntre unge til å velge en militær karriere og sikre at de får meningsfulle oppgaver for å bidra til Norges sikkerhet.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan den økende globale uroen påvirker norske vernepliktige, som følger nyhetsbildet nøye og diskuterer situasjonen. Mange er fornøyde med tjenesten, men reflekterer over fremtidige konsekvenser. Forsvarssjefen understreker viktigheten av å støtte Ukraina og oppfordrer til å være bekymret, men ikke redd. Samtidig avdekker en fersk forsvarsanalyse ressursmangel i Forsvaret, noe de vernepliktige bekrefter. De er også klar over at Norges ressurser brukes til å hjelpe andre land i nød, noe som påvirker deres egen tjeneste.