Antallet unge som ber om hjelp i frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent i 2024 sammenlignet med året før. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) handler disse sakene ofte om tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering.
Selv om færre unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet, er det mer krevende å hjelpe dem når de først er utenlands. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier at regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre ufrivillig utenlandsopphold.
Målet er å avdekke og avverge slike situasjoner før reisen skjer, og sikre at ingen unge utsettes for negativ sosial kontroll eller tvang til å reise ut av landet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
Antallet saker der unge ber om hjelp på grunn av frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). I 2024 ble det registrert 106 slike saker, mot 60 året før. Frykten knyttes ofte til tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering. Samtidig har antallet saker der unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet gått ned fra 37 til 26. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre at barn og unge blir sendt ut av landet mot sin vilje. Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn oppfordrer til tidlig kontakt for å få hjelp, da det er vanskeligere å hjelpe unge som allerede befinner seg i utlandet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler æreskultur og negativ sosial kontroll som en alvorlig trussel mot barns frihet og rettigheter. Det fremheves at dette er et voksende problem, med en økning i antall registrerte saker. Mange unge lever dobbeltliv for å tilpasse seg familiens krav, noe som fører til psykisk belastning. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats, med mangfoldsrådgivere i barnehager og skoler, samt opplæring av lærere og andre i førstelinjetjenesten. Det er også viktig med lavterskeltilbud for familier med verdikonflikter og at avvergeplikten gjøres bedre kjent for å beskytte barn og unge.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende krigsfrykt blant barn og unge, noe som kommer til uttrykk gjennom hyppigere henvendelser til hjelpetjenester som Røde Kors og Ung.no. Barne- og familieminister Lene Vågslid advarer mot spredning av feilinformasjon via sosiale medier og understreker behovet for å lytte til barns bekymringer og gi dem korrekt informasjon. Hjelpetjenestene observerer en klar sammenheng mellom uro i verdensbildet, medieoppslag og økt bekymring blant unge. Røde Kors fremhever foreldrenes rolle i å snakke åpent med barna om krig og andre vanskelige temaer.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i henvendelser til hjelpetelefoner og psykologer etter at Donald Trump ble president. I Danmark har psykologhenvendelser relatert til angst økt med 27 prosent siden januar. Kirkens SOS og Mental Helse i Norge melder også om økt pågang, der folk uttrykker bekymring for fremtiden, krig og internasjonal usikkerhet. Spesielt unge er bekymret og hjelpeorganisasjonene oppfordrer til åpenhet og begrenset nyhetseksponering for å håndtere frykten.
1 måned siden
Hjelpetelefoner som Kirkens SOS og Mental Helse opplever økt pågang etter hendelser knyttet til Donald Trump og et generelt urolig verdensbilde. Kirkens SOS har sett en økning på 30 prosent i henvendelser om bekymringer knyttet til nyhetsbildet. Mental Helse melder også om økt antall telefoner, der 27 prosent uttrykker uro og engstelse for verdenssituasjonen. Spesielt unge mennesker tar kontakt med bekymringer for både nåtiden og fremtiden. Hjelpelinjene understreker viktigheten av å snakke sammen om vanskelige ting, anerkjenne følelser av uro, og eventuelt ta pauser fra nyhetsstrømmen.
3 måneder siden
Artikkelen belyser en betydelig økning i antall besøksforbud og brudd på disse. En kvinne deler sin historie om frykt og utrygghet etter å ha flyktet fra en voldelig samboer, spesielt knyttet til usikkerheten rundt forlengelsen av besøksforbudet. Hun beskriver hvordan volden har satt dype spor og preger hennes daglige liv med angst og traumer. Statistikken viser en markant økning i både antall utstedte besøksforbud og registrerte brudd. Samtidig har politiet fått et nytt verktøy i form av omvendt voldsalarm, som innebærer bruk av fotlenke for den siktede. Kvinnens bistandsadvokat understreker at situasjonen er krevende for politiet på grunn av ressursmangel.
1 måned siden
Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd, en økning fra året før. Psykiske lidelser er en vanlig årsak, men utviklingsforstyrrelser er de vanligste diagnosene. En ung ufør mener høyt press i arbeidslivet bidrar til økningen, og etterlyser bedre tilrettelegging. Hun forteller at det er skambelagt å være ung og ufør, og at stønadene ligger på fattigdomsgrensen. Likevel forsøker hun å jobbe tilpasset sin helsetilstand, som mange andre uføre gjør.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet er bekymret for økningen av «barnetorpedoer» i Skandinavia, og frykter at norske barn kan bli rekruttert til voldskriminalitet. Partiet foreslår derfor strengere straffer for de som rekrutterer unge til å begå kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet kritiserer Arbeiderpartiet for passivitet i regjering. NRKs avsløringer viser at svenske ungdommer er involvert i alvorlige kriminelle saker i Norge. Advokatforeningen støtter forslaget om å straffe bakmennene hardere og understreker viktigheten av forebyggende arbeid for å hindre rekruttering.
2 måneder siden
Frp foreslår et lovforslag om livsvarig kontaktforbud for voldsdømte for å beskytte voldsutsatte kvinner som lever i frykt. Bakgrunnen er en økning i antall besøksforbud og historier om kvinner som «Turid», som opplever stor belastning ved å stadig måtte fornye besøksforbudet mot sin voldelige samboer. Foreningen Aldri Alene støtter forslaget og mener det kan redde liv og bedre psykisk helse. Justisministeren er avventende, men understreker at lovverket må fungere. Vestland Frp har vedtatt å redusere ankemulighetene ved besøks- og kontaktforbud.