«Kvitebjørn: Østenfor sol og vestenfor måne» er en norsk animasjonsfilm inspirert av folkeeventyr, men med moderne temaer som økologi og feminisme. Filmen følger jenta Liv som møter en forhekset isbjørnprins, og sammen må de redde verden fra en økologisk katastrofe.
Animasjonsarbeidet og musikken får ros, men filmens budskap oppleves som overdrevet og påtrengende. Dette skaper en disharmoni mellom filmens eventyrlige potensial og dens sterke holdningsmessige korrekthet.
Filmen er ment for familiepublikum, men noen scener kan være skremmende for de yngste.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
«Den stygge stesøsteren» er en norsk film som kombinerer eventyr, satire og horror, og gir en terningkast 4-opplevelse. Filmen følger Elvira i et postmoderne eventyrland, hvor hun presses av sin mor til å konkurrere med sin stesøster om prinsens gunst. For å tekkes prinsen må Elvira gjennomgå ekstreme og smertefulle forvandlinger for å oppnå de rådende skjønnhetsidealene. Filmen kritiserer samfunnets besettelse av ytre skjønnhet og kvinners kamp for å passe inn. Anmelderen beskriver filmen som en oppsiktsvekkende debut, men advarer om at den inneholder sterke og ubehagelige scener.
2 måneder siden
Filmanmelderen stiller spørsmål ved Kaptein Sabeltanns rolle som småbarnshelt i dagens samfunn. Anmelderen mener filmen teknisk sett er imponerende, med fengende musikk, men at selve Kapteinen fremstår som for voldsom og skremmende. Anmelderen påpeker at filmen balanserer dårlig mellom det skremmende og det gode, og at den mangler varme og solidaritet. Selv om filmen trolig vil trekke mange publikummere, bør foreldre vurdere om den er passende for mindre barn, mener anmelderen.
25 dager siden
Artikkelen omhandler Disneys nyinnspilling av «Snehvit», som har blitt en flopp og et symbol på kulturkrig. Filmen har møtt kritikk for å være for «woke» og for å korrigere originalen i stedet for å hylle den. Hovedrolleinnehaver Rachel Zeglers uttalelser og Disneys håndtering av kontroversene har forsterket det negative inntrykket. Disney anklages for å være mer opptatt av økonomisk vinning enn å skape gode filmopplevelser, og for å være overivrige etter å tilpasse seg kulturelle vinder. Artikkelen konkluderer med at problemet ikke er at nye versjoner er annerledes, men at endringene ikke skaper tillit og at filmene ikke er gode nok.
2 måneder siden
«Den stygge stesøsteren» er en eventyrsatire inspirert av Askepott, men med ekstreme virkemidler og et feministisk blikk på kroppspress og skjønnhetsidealer. Filmen følger Elvira, den «stygge» stesøsteren, i hennes desperate forsøk på å vinne prinsens hjerte. Regissør Emilie Blichfeldt snur det klassiske eventyret på hodet med satiriske beskrivelser og en frekk tone. Filmen har norgespremiere 7. mars.
2 måneder siden
«Kaptein Sabeltann og Grevinnen av Gral» er en ny animasjonsfilm for barn. Pinky blir kidnappet av pirater på ordre fra Grevinnen av Gral, og Kaptein Sabeltann må redde ham. Filmen beskrives som en musikalsk tegnefilm med spenning og action tilpasset barn. Anmelderen mener filmen har sjarm og eventyrlyst, men er enkel i form og innhold. Musikken inkluderer både nye og gamle sanger fra Kaptein Sabeltanns univers. Animasjonen holder høy kvalitet til tross for et begrenset budsjett.
22 dager siden
«Udyr. Ingen steder å gjemme seg» er en fantasyfortelling om tretten år gamle Abdi og hans søster Alva, som flykter fra blodtørstige udyr etter morens død. De forsøker å nå Shetland over havet i håp om trygghet og gjenforening med faren. Boken snur perspektiver ved å vise velstående som flyktninger, og kommenterer dagens flyktningkrise. Anmelderen roser spenningen og de filmatiske scenene, men kritiserer de direkte referansene til politiske hendelser som kan begrense leserens tolkning.
1 måned siden
Emilie Blichfeldts debutfilm «Den stygge stesøsteren» er en kroppsskrekk-versjon av Askepott, inspirert av regissørens personlige kamp mot kroppspress og dysmorfofobi. Filmen viser stesøsterens desperate forsøk på å passe inn i skjønnhetsidealer på groteske måter. Blichfeldt, som selv slet med kroppsbilde i ungdommen, ønsker å rette søkelyset mot skjønnhetsindustriens skadelige påvirkning. Med et budsjett på over 60 millioner kroner har filmen fått stor internasjonal oppmerksomhet og er solgt til flere land, inkludert USA. Blichfeldt ser på filmens suksess som en stolt mor som sender sin «tenåringsdatter» til et anerkjent universitet.
1 måned siden
Disneys nye «Snehvit»-film topper kinolistene i USA og Norge, men har skuffet med lavere inntekter enn forventet globalt. Produksjonen kostet over 2,8 milliarder kroner, men har hatt en treg start. Nyinnspillingen har vært omstridt, med kritikk rettet mot rollebesetningen, spesielt Rachel Zegler som Snehvit, og endringer fra originalen. Filmanmeldere har gitt lunkne anmeldelser, mens publikumsreaksjonene er mer positive. Til tross for kontroverser og skuffende åpningstall, tror eksperter at filmen kan vokse i popularitet fremover.
2 måneder siden
Animasjonsfilmen «Spermageddon» har skapt debatt i forkant av premieren, med krav om høyere aldersgrense på grunn av påstått pornografisk innhold. Kritikere, inkludert foreldre.net, mener filmen kan skape usunn nysgjerrighet hos barn. Over 2500 personer har signert et opprop for å heve aldersgrensen. Medietilsynet avviser å heve aldersgrensen, men har bedt om at filmen ikke markedsføres som en barnefilm. Regissøren inviterer kritikere til å se filmen og argumenterer for at den kan gi et realistisk bilde av sex, mens kritikere som har sett filmen mener den bruker et «pornospråk» som er skadelig for barn.
5 dager siden
Artikkelen tar opp debatten rundt sensur og omskriving av klassiske eventyr som «Snehvit». Den beskriver hvordan økt fokus på inkludering og politisk korrekthet fører til at tradisjonelle historier endres, blant annet ved å fjerne eller endre karakterer for å unngå stereotypier. Eksempler som Disneys nye versjon av «Snehvit» og endringer i Roald Dahls barnebøker nevnes som kontroversielle tilfeller. Forfatteren argumenterer for at eventyr er produkter av sin tid og fantasi, og at de ikke nødvendigvis skal tilpasses alle dagens krav om representasjon. I stedet bør man bevare de originale historiene og heller skape nye fortellinger som reflekterer dagens mangfold. Artikkelen understreker viktigheten av kontinuitet og respekt for historiefortelling, og advarer mot at overdreven sensur kan viske ut deler av kulturarven.