Artikkelen tar opp debatten rundt sensur og omskriving av klassiske eventyr som «Snehvit». Den beskriver hvordan økt fokus på inkludering og politisk korrekthet fører til at tradisjonelle historier endres, blant annet ved å fjerne eller endre karakterer for å unngå stereotypier.
Eksempler som Disneys nye versjon av «Snehvit» og endringer i Roald Dahls barnebøker nevnes som kontroversielle tilfeller. Forfatteren argumenterer for at eventyr er produkter av sin tid og fantasi, og at de ikke nødvendigvis skal tilpasses alle dagens krav om representasjon.
I stedet bør man bevare de originale historiene og heller skape nye fortellinger som reflekterer dagens mangfold. Artikkelen understreker viktigheten av kontinuitet og respekt for historiefortelling, og advarer mot at overdreven sensur kan viske ut deler av kulturarven.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
21 dager siden
Artikkelen omhandler Disneys nyinnspilling av «Snehvit», som har blitt en flopp og et symbol på kulturkrig. Filmen har møtt kritikk for å være for «woke» og for å korrigere originalen i stedet for å hylle den. Hovedrolleinnehaver Rachel Zeglers uttalelser og Disneys håndtering av kontroversene har forsterket det negative inntrykket. Disney anklages for å være mer opptatt av økonomisk vinning enn å skape gode filmopplevelser, og for å være overivrige etter å tilpasse seg kulturelle vinder. Artikkelen konkluderer med at problemet ikke er at nye versjoner er annerledes, men at endringene ikke skaper tillit og at filmene ikke er gode nok.
26 dager siden
Artikkelen diskuterer hvorfor Hollywood-filmer flopper, med fokus på Disneys nyinnspilling av «Snehvit». Filmen kritiseres for å endre karakterene og historien for å fremme en politisk agenda, noe som har ført til skuffelse blant publikum. Andre årsaker til at filmer flopper er covid-19 nedstengninger, konkurransen fra strømmemedier og internett og konseptslitasje. Artikkelen peker på et økende gap mellom kultureliten og vanlige folk, der filmer som hylles av kritikere ofte flopper hos publikum. Forfatteren argumenterer for at Hollywoods fokus på politisk korrekthet skader filmene og alienerer seerne, og oppfordrer kultureliten til å lytte mer til publikum.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.
1 måned siden
Rachel Zegler, som spiller Snehvit i Disneys kommende live action-film, kommenterer kritikken filmen har fått. Hun mener reaksjonene viser folks engasjement for karakteren. Kritikken startet i 2021 da Zegler ble castet, og økte etter hennes uttalelser om at originalfilmen var «utdatert». En viral video fra 2022, hvor Zegler diskuterte hvordan filmen ville endre Disneys prinsessedrømmer, førte til ytterligere kritikk. Zegler understreker nå at Disney har funnet en balanse mellom den klassiske animasjonsfilmen og en moderne versjon. Hun trekker også paralleller til Halle Bailey og «Den lille havfruen», og fremhever viktigheten av å være uredd og høyrøstet. «Snow White» har premiere 21. mars.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel. Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk». Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den opphetede debatten om mangfoldsuken og regnbueflagging i Drammen, hvor Frp-politiker Jon Helgheim kritiseres for personangrep mot kommunens utdanningsdirektør. Debatten har ført til gjentatte endringer i mangfoldsuken for å dempe konflikter, men motstanderne sprer likevel feilinformasjon. Kommunedirektøren og ordføreren har reagert sterkt på Helgheims uttalelser. Artikkelen understreker viktigheten av at de som støtter mangfoldsuken, aktivt forsvarer den offentlig for å motvirke spredning av feilinformasjon og sikre et tolerant samfunn.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt transpersoners deltakelse i kvinneidrett, spesielt på elitenivå. Den viser til Donald Trumps forbud mot transkvinner i amerikansk kvinneidrett og argumenterer for at transkvinner ikke bør delta i kvinneklassen på toppnivå, da det kan være en form for juks. Flere forbund har sagt nei til transkvinner i kvinneklassen, og det internasjonale friidrettsforbundet vurderer å innføre regler for å bevise biologisk kjønn. Artikkelen understreker viktigheten av rettferdighet og like vilkår i idrett, og at følelser ofte hemmer debatten.
1 måned siden
Artikkelen analyserer debatten om kvinners påståtte kresenhet ved partnervalg, slik den fremstilles i politiske kretser og på nett, spesielt i incel-miljøer. Den kritiserer politikere og influensere for å gi råd om dating, og viser hvordan teorier om kvinners kresenhet spres. Samtidig presenteres forskning som nyanserer bildet, og viktigheten av utdanning for inkludering og familieetablering understrekes. Forfatteren argumenterer for at slike utspill ofte er forsøk på å skape splid og tiltrekke mannlige følgere, og at de bidrar til et negativt syn på både kvinner og menn.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.