Artikkelen argumenterer mot kontortvang og fremhever fordelene ved hybridarbeid. Ny forskning viser at hybridarbeidere er like produktive, mer lojale og opplever bedre balanse mellom jobb og fritid.
Selv om hjemmekontor kan føre til ensomhet, kan dette motvirkes med tillitsbaserte retningslinjer og koordinert tilstedeværelse i team.
Artikkelen konkluderer med at hybridarbeid er en fremtidsrettet modell som norske ledere bør omfavne, basert på forskning og tillit.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene og mulighetene ved å lede Generasjon Z i arbeidslivet, og understreker behovet for gjensidig tilpasning mellom ledere og den yngre generasjonen. Den belyser et gap mellom lederes forventninger og unges ønsker, der sosiale medier spiller en stor rolle i synet på arbeid. Forfatteren argumenterer for at ledere må forstå Generasjon Zs perspektiv, som er preget av teknologi, fleksibilitet og et ønske om å bidra til noe større. Samtidig må de unge lære verdien av hardt arbeid og ansvar. En hybrid arbeidsmodell, som kombinerer frihet med tydelige krav og anerkjenner både individuelle resultater og sosialt bidrag, kan bygge bro mellom generasjonene og skape et engasjerende arbeidsmiljø.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og balanse mellom jobb og fritid. De ser på jobbintervjuet som en gjensidig vurdering, og er ikke villige til å akseptere arbeidsvilkår som går på bekostning av deres verdier. Ledere oppfordres til å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø og utviklingsmuligheter for å tiltrekke seg denne generasjonen. Artikkelen understreker at generasjon Z trenger veiledning, men at deres krav kan være en styrke som bidrar til en sunnere og mer fremtidsrettet arbeidskultur.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges Skiforbund har funnet en «gulloppskrift» ved å balansere fellesskap og frihet for sine stjerneutøvere, som Johannes Høsflot Klæbo og Kristine Stavås Skistad. Klæbos VM-gull på hjemmebane fremheves som et bevis på at denne tilnærmingen fungerer. Ved å tillate individuell tilpasning kombinert med sponsorprofilering, har forbundet skapt en vinn-vinn-situasjon. Langrennssjef Cathrine Instebø får ros for å ha landet en pragmatisk løsning som har bidratt til et positivt samarbeidsklima og økt skiglede.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
4 dager siden
Reklamebyrået BrunchOslo innførte i 2023 fire dagers arbeidsuke med full lønn etter å ha permittert fredagen. Ansatte opplever mer energi, bedre balanse mellom jobb og fritid, og bedriften har blitt mer lønnsom. Flere norske bedrifter følger samme modell, ofte i samarbeid med 4 Day Week Global, som fremhever lavere sykefravær, bedre helse og økt jobblyst som fordeler. Professor Åsmund Hermansen ved OsloMet mener at særlig yrker med høy belastning kan ha samfunnsøkonomisk gevinst av redusert arbeidstid uten lønnskutt, blant annet ved redusert sykefravær og bedre rekruttering. Undersøkelser viser at mange allerede bruker fredager som fridag, noe som reduserer trafikk og press på kollektivtransport. Stine Wolff Helgesen oppfordrer flere bedrifter til å vurdere fire dagers uke for bedre trivsel og effektivitet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å øke antall egenmeldingsdager for å redusere belastningen på leger og unngå unødvendige legebesøk. Dagens system krever sykemelding etter tre dager, noe som fører til sløsing med legeressurser og unødvendige konsultasjoner. Et forsøk med 365 dagers egenmelding viste positive resultater med redusert sykefravær i flere virksomheter, blant annet i Mandal kommune. Artikkelen foreslår å lovfeste åtte dagers egenmelding for alle, eller vurdere 16 eller 365 dagers egenmelding, for å redusere presset på helsevesenet og gi mer tillit til arbeidstakere.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler bedriftslederes bekymring for økende sykefravær. Flere ledere understreker viktigheten av tett oppfølging av ansatte og et godt arbeidsmiljø for å redusere fraværet. Det er delte meninger om sykelønnsordningen bør endres; noen mener det er nødvendig, mens andre ønsker mer forskning. Psykiske lidelser er en økende årsak til sykefravær, og flere bedrifter satser på «nærledelse» og kompetanseheving for ledere for å fange opp signaler tidlig. Debatten om sykefravær er aktualisert, men det er uenighet om løsningene.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker økende misnøye blant unge arbeidstakere i Norge, der mange opplever tradisjonelle jobber som lite fleksible og meningsfulle. Flere søker alternative løsninger som daytrading eller et liv på gård for å oppnå større kontroll og tilfredsstillelse. Produktivitetsøkningen har ikke ført til kortere arbeidstider, noe som bidrar til utbrenthet. Samtidig rettes det kritikk mot ungdommen for å være selvsentrert og overse muligheter i arbeidslivet. Det argumenteres for en nødvendig debatt om hvordan arbeidslivet kan tilpasses for å møte unges behov og ønsker, inkludert mer fleksible arbeidsordninger.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan generasjon Z endrer arbeidslivet med sine krav om høy lønn, fleksibilitet, medbestemmelse og en god balanse mellom jobb og fritid. Unge arbeidstakere er mindre lojale og bytter jobb raskt hvis forventningene ikke innfris. Emilie Stordalen fra Strawberry understreker at bedrifter må tilpasse seg for å tiltrekke og beholde denne generasjonen, som snart vil utgjøre en stor del av arbeidsstyrken. Strawberry har innført tiltak som fokus på mental helse, likestilling og digitale verktøy for å møte de unges behov. Artikkelen konkluderer med at de unges krav kan føre til et mer inkluderende og fleksibelt arbeidsliv for alle generasjoner.