Inflasjonen i Norge økte til 3,6 prosent i februar, en markant økning fra 2,3 prosent i januar. Kjerneinflasjonen steg også betydelig.
Hovedårsakene er høyere strøm- og matvarepriser, hvor matprisene alene steg med 7,6 prosent fra februar i fjor. Markedet venter nå på Norges Banks rentekutt, men internasjonale faktorer som Donald Trumps tollplaner skaper usikkerhet rundt antall rentekutt i år.
Norges Bank hadde i desember anslått tre rentekutt i 2024.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Prisene i Norge steg mer enn ventet i februar, hovedsakelig på grunn av økte matvarepriser. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte en inflasjon på 3,6 prosent, mens Norges Bank hadde forventet 2,6 prosent. Særlig matvareprisene bidro til oppgangen, sammen med endringer i strømpriser. Dette er de siste tallene Norges Bank får før rentebeslutningen 27. mars. Selv om et rentekutt fortsatt er ventet, kan den høye inflasjonen påvirke hvor mange rentekutt det blir i år. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen peker på at internasjonalt inflasjonspress og politiske endringer kan spille inn.
1 måned siden
Nordmenn opplever økte priser og strammere økonomi på grunn av høy prisvekst og usikkerhet rundt renteutviklingen. I februar steg prisveksten til 3,6 prosent, noe som er betydelig over Norges Banks mål. Særlig matvareprisene har økt, med en markant økning for sukkerholdige produkter. Denne utviklingen skaper usikkerhet blant eksperter om det vil bli et rentekutt i mars, noe som igjen påvirker folks kjøpekraft. Flere nordmenn forteller at de må redusere forbruket og utsette planlagte investeringer. Økningen i kjerneinflasjonen bidrar ytterligere til den økonomiske usikkerheten.
1 måned siden
Konsumprisindeksen (KPI) viser at prisene i Norge steg med 3,6 prosent fra februar 2024 til februar 2025. Sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen, uttrykker overraskelse over tallene, som er høyere enn forventet og skaper usikkerhet rundt Norges Banks varslede rentekutt. Økningen skyldes i hovedsak dyrere strøm og matvarer. Spesielt sjokoladeprisene har hatt en kraftig økning på 24,2 prosent, den største tolvmånedersveksten som er målt for denne varegruppen. Matvarekjedene forklarer prisøkningen med dyrere kakao, men det er også avdekket at de har høye marginer på sjokolade.
1 måned siden
Konsumprisindeksen (KPI) i Norge viste en prisvekst på 3,6 prosent i februar, over markedets forventninger på 2,6 prosent. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det særlig økte strøm- og matpriser som bidrar til veksten. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgifter, steg også, til 3,4 prosent. Matprisene økte betydelig, med en totalvekst på 7,6 prosent fra februar i fjor. Spesielt sjokolade og sukkerholdige varer opplevde en kraftig prisstigning, der sjokoladeprisene alene steg med hele 24,2 prosent.
1 måned siden
Uventet høy prisvekst i februar, særlig drevet av økte matvarepriser som sjokolade, truer Norges Banks planlagte rentekutt i mars. Kjerneinflasjonen steg til 3,4 prosent, over målet på 2 prosent. Selv om et rentekutt var ment å lette situasjonen for forgjeldede nordmenn, er eksperter nå usikre. Sterk lønnsvekst, et robust boligmarked og lav arbeidsledighet holder økonomien i gang. Usikkerhet rundt internasjonal handelspolitikk bidrar også til utfordringer for Norges Banks vurderinger. Det er knyttet spenning til hvordan Norges Bank vil tolke den høye prisveksten fremover mot neste rentemøte.
1 måned siden
Den norske kronen opplever en markant styrking mot dollaren i mars, drevet av overraskende høye inflasjonstall og forventninger om økte renter. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank fremhever at Donald Trumps konfronterende politikk og usikkerhet rundt tollsatser også bidrar til denne utviklingen. Tirsdag kostet en dollar 10,70 kroner, ned fra 10,90 før helgen. Statistikk fra SSB viser en prisstigning på 3,6 prosent i februar, noe som ifølge Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen gjør et rentekutt mindre sannsynlig. Olsen spår at Norges Bank må heve rentebanen med 50 punkter.
2 måneder siden
Nye inflasjonstall fra SSB viser en prisvekst på 2,3 prosent fra januar 2024 til januar 2025. Sjeføkonom Kyrre Knudsen mener dette er positivt og at Norges Bank trolig vil kutte renten i mars. Dyrere matvarer kompenseres av lavere priser på importerte varer og strøm. Knudsen understreker at lavere lønnsvekst er nødvendig for å nå inflasjonsmålet. Usikkerhet rundt økonomisk politikk i USA kan påvirke situasjonen. DNB Markets forventer tre rentekutt i år, men ser en økende risiko for at det kun blir to.
19 dager siden
Konsumprisindeksen (KPI) viser en prisvekst i Norge på 2,6 prosent fra mars i fjor til mars i år. Dette er en nedgang fra 3,6 prosent i februar, primært grunnet lavere strømpriser sammenlignet med fjoråret. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energivarer og avgiftsendringer, forble stabil på 3,4 prosent. Økonomer forventer at inflasjonen vil holde seg høy fremover, og peker på en svekket kronekurs som en potensiell driver for økte priser på importerte varer. Dette kan føre til at Norges Bank utsetter et forventet rentekutt.
1 måned siden
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at matprisene steg med 1,8 prosent fra januar til februar. Matforsker Ivar Pettersen påpeker at alt over et par prosent er kraftig prisvekst. Den totale prisveksten i samfunnet var 3,6 prosent i samme periode, og matprisene har økt med 7,5 prosent fra februar 2024 til februar 2025. Forskingsinstituttet Sifo har funnet ut at matprisene for en gjennomsnittsfamilie har økt med 33 prosent på tre år. Pettersen venter en merkbar vekst i matprisene fremover, og anslår en økning på mellom 3,5 og 4,5 prosent i år.
1 måned siden
Overraskende høye inflasjonstall på 3,6 prosent reduserer forventningene om en rask rentenedgang. Økonomer er bekymret over prisstigningen, særlig på matvarer, forsterket av en svak krone. Internasjonalt truer handelskrig med økte priser og økonomisk nedgang, noe som kan ramme Norge hardt. Usikkerheten fører til at bedrifter utsetter investeringer og flytter kapital ut av landet. Mange nordmenn har ikke opplevd en alvorlig økonomisk krise, og det er en utbredt forventning om at staten vil bruke oljefondet for å stabilisere økonomien.