Russiske fiskefartøy opererer som spionskip i Finnmark, ifølge norske myndigheter. En kongelig resolusjon viser at fartøyene utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet gjennom etterretningsvirksomhet.
Fartøyene samler inn informasjon, kartlegger infrastruktur og kan forberede sabotasje. De kan også utnytte dårlig vær for å nærme seg kritisk infrastruktur.
Eksperter mener dette er en del av Russlands totalforsvarsstrategi, der sivile fartøy kan brukes til militære formål. Selv om ikke alle russiske aktiviteter er en trussel, brukes de bevisst for å kartlegge Norges styrker og svakheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
PST advarer om at nordmenn er forsøkt vervet for å kartlegge mål i Norge, og at russisk etterretning bruker sivile fartøy til å samle informasjon. Utvisningen av russiske diplomater har ført til økt bruk av stedfortredere. PST mener det er sannsynlig at Russland vil utføre sabotasjeaksjoner i Norge i 2025, rettet mot kritisk infrastruktur. Hensikten er å skape frykt og påvirke Norges støtte til Ukraina. PST understreker viktigheten av å være oppmerksom på trusselen uten å skape unødig frykt.
29 dager siden
PST advarer om at russisk etterretning forbereder seg på en potensiell konflikt mot Norge og Nato. Dette skjer gjennom kartlegging av kritisk infrastruktur og beredskap i nordområdene. Etterretningsaktiviteten har økt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Russland benytter seg av ulike metoder, inkludert fisketrålere og proxyaktører som kriminelle, for å innhente informasjon og forberede sabotasje. PST understreker viktigheten av å være bevisst på sikkerhet og oppfordrer publikum til å rapportere mistenkelig aktivitet. De jobber også med å avdekke og motvirke trusler, inkludert tilstedeværelsen av «illegalister» i Norge.
3 måneder siden
PST advarer om økt russisk etterretningsaktivitet og sabotasjefare i Norge, særlig i Troms. To russiske borgere ble utvist etter å ha tatt seg inn på et skjermingsverdig område. Politiet i Troms har registrert en rekke sikkerhetstruende hendelser, inkludert droneobservasjoner og mistenkelige kabelbrudd. Selv om flere saker er henlagt på grunn av mangel på bevis, frykter PST at dette kan være forsøk på sabotasje. Utenriksministeren bekrefter at presset er økende, og at Norge er mer bevisst på faren for sabotasje. PST overvåker også russiske fiskefartøy og cyberangrep mot underleverandører i skipsfarten.
21 dager siden
Avsløringer i en britisk avis om funn av russiske sensorer nær Storbritannia har skapt bekymring for spionasje og potensiell sabotasje mot kritisk infrastruktur. Sensorene antas å være del av Russlands «gråsone-krigføring». Norske eksperter advarer om at Norge kan rammes av lignende undervannsoperasjoner, spesielt rettet mot energiinfrastruktur som gassrørledningen til Storbritannia. Funnene har ført til krav om økt overvåking, men PST ønsker ikke å kommentere konkrete trusler mot Norge.
3 måneder siden
En ny bok avslører hvordan russiske Spetsnaz-styrker planla angrep mot mål i Norge under den kalde krigen. Froskemenn fra Murmansk ble trent i fjellklatring for å operere i norske fjorder. Mål inkluderte lyttestasjoner, havner og olje- og gassinstallasjoner. En arbeidsgruppe kartla sårbar infrastruktur i Nordsjøen i 1974. Spetsnaz skulle også ødelegge utskytningsramper for taktiske atomvåpen. Informasjon om styrkene ble kjent gjennom en avhopper på 1980-tallet. Regjeringen har nylig uttalt at beredskapen må styrkes i Norge, og peker på økt trussel fra russisk etterretning.
2 måneder siden
En ekspert mener Russland utnytter havretten ved å stå bak en rekke kabelbrudd i Østersjøen. Det har vært et tosifret antall kabelbrudd på under to år, noe som skaper uro og frykt. Et norsk skip ble ransaket, men politiet fant ingen bevis for sabotasje. Eksperter mener at Russland tester grensene for hva de kan gjøre uten å provosere frem en militær reaksjon fra NATO. De sivile skipene som brukes til sabotasje, har gått under radaren fordi de driver lovlig kommersiell virksomhet. Kabelbruddene kan skape problemer for datatrafikken og destabilisere samfunnet.
3 måneder siden
Etter Russlands angrep på Ukraina har forholdet til Norge blitt mer anspent og uforutsigbart. Norge befinner seg i en farligere verden med økt russisk aktivitet som desinformasjon, etterretning og digitale angrep. Regjeringen forventer at befolkningen forbereder seg på krise og krig, spesielt i Finnmark og Troms, som er særlig utsatt. Russland bruker ulike metoder for å drive etterretning, inkludert sivile fartøy, og det er viktig å være kildekritisk. Det er igangsatt et pilotprosjekt for å styrke beredskapen blant ungdom, men det er bekymring for om det kan ligne på indoktrinering. Russland vil trolig være en uforutsigbar nabo i lang tid fremover.
4 måneder siden
PST-ledelsen besøkte Øst-Finnmark for å diskutere den økende sikkerhetspolitiske spenningen knyttet til Russland. De understreker at situasjonen i Ukraina og Russlands atferd skaper utfordringer for norsk sikkerhet. PST ser en økt fare for sabotasje og hybridkrig, og et omfattende etterretningsarbeid fra russisk side. De oppfordrer befolkningen til å være årvåken og melde fra om mistenkelig aktivitet, samtidig som de understreker at ikke alle russere er spioner. PST samarbeider tett med Forsvarets etterretningstjeneste og ønsker å forbedre kommunikasjonen med lokalsamfunnet.
2 måneder siden
PSTs trusselvurdering for 2025 viser økt sannsynlighet for russisk sabotasje i Norge. Russland, Kina, Iran og Nord-Korea utgjør trusler gjennom etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje. PST fremhever at russisk etterretning kan forsøke å ramme mål i Norge for å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen negativt. E-tjenesten understreker at vestlig våpenstøtte til Ukraina står i veien for Russlands mål, og at Russland kan svare med sabotasje. NSM anbefaler virksomheter å kartlegge egne verdier og sårbarheter. PST trekker også frem konkrete eksempler på hvordan nordmenn har blitt berørt av kinesisk og iransk etterretningsaktivitet, samt russiske forsøk på å påvirke Nobelkomiteen.
4 måneder siden
Russland intensiverer sin hybride krigføring i Europa, med økt sabotasje, desinformasjon og omgåelse av sanksjoner. Norge, spesielt Finnmark, er utsatt for GPS-jamming, spionasje og cyberangrep. Nato er bekymret og oppfordrer medlemslandene til å øke forsvarsbudsjettene. Natos generalsekretær advarer om at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon, og at det er nødvendig å skifte til «krigstidstenkning». En rapport bekrefter at russisk sabotasje har akselerert, med mål om å destabilisere Nato-land og svekke støtten til Ukraina. Nordområdene er spesielt utsatt for russiske hybridoperasjoner.