Ny forskning viser at tre utbredte medisiner, hydroklortiazid, vorikonazol og tacrolimus, øker risikoen for å utvikle kreft. En internasjonal ekspertgruppe, inkludert professor Angela Lupattelli fra Universitetet i Oslo, har funnet tilstrekkelige bevis for at disse medisinene kan fremkalle spesifikke krefttyper.
Hydroklortiazid, en vanlig blodtrykksmedisin, øker risikoen for hudkreft i kombinasjon med sollys. Tacrolimus, brukt for å hindre avstøtning hos organtransplanterte, undertrykker immunforsvaret og øker risikoen for virusinfeksjoner som kan føre til kreft.
Funnene setter helsemyndighetene i et dilemma, da det for noen medisiner ikke finnes gode alternativer. Forskere oppfordrer nå til revurdering av retningslinjer og økt pasientoppfølging.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Forskere har bekreftet at tre vanlige medisiner i Norge er kreftfremkallende. Medisinene inkluderer en blodtrykksmedisin, vorikonazol som brukes mot alvorlige soppinfeksjoner, og tacrolimus, som ofte brukes etter organtransplantasjoner. International Agency for Research on Cancer (IARC) bekreftet mistanken etter en vurdering av farmasøyter, leger og biologer. Det er ikke alltid lett å skille legemiddelbruk fra andre risikofaktorer, og for tacrolimus finnes det ingen alternativer. Funnene setter helsemyndighetene i en vanskelig situasjon, og en mulig løsning kan være regelmessig sjekk for de spesifikke krefttypene som medisinene kan forårsake.
1 måned siden
En ny dansk studie fra Syddansk Universitet indikerer en mulig sammenheng mellom tatoveringer og økt risiko for lymfekreft og hudkreft. Studien, basert på tvillingdata, viser at personer med store tatoveringer har en høyere forekomst av disse kreftformene. Resultatene indikerer blant annet at raten for lymfekreft er nesten tre ganger høyere hos tatoverte. Forskerne understreker at det er behov for mer forskning for å fastslå en sikker årsakssammenheng, men anbefaler å vurdere risikoen. Funnene er spesielt relevante for Norge, hvor en betydelig andel av befolkningen har tatoveringer.
15 dager siden
Debatten om solkrem og dens effekt mot hudkreft pågår i sosiale medier. Ulike eksperter og organisasjoner presenterer motstridende synspunkter.
1 måned siden
En ny dansk studie kobler tatoveringer til økt risiko for hud- og lymfekreft, spesielt ved store tatoveringer. Forskere fant at blekkpartikler samler seg i lymfeknutene, noe som kan føre til kronisk betennelse og økt kreftrisiko. Forekomsten av lymfekreft var nesten tre ganger høyere for de med store tatoveringer sammenlignet med de uten. Forskerne planlegger å undersøke de biologiske mekanismene nærmere. En erfaren tatovør understreker viktigheten av å bruke godkjent blekk, men påpeker at ikke alle tatovører følger regelverket.
3 måneder siden
En ny studie fra Kreftregisteret viser at røyking fortsatt er den største enkeltårsaken til kreft i Norge, men at UV-stråling og overvekt er økende risikofaktorer. Studien viser at tidligere røyking bidrar til forhøyet kreftrisiko, selv etter røykeslutt. Solbrenthet og bruk av solarium er en betydelig årsak til hudkreft, mens overvekt og fedme øker risikoen for flere krefttyper. Andre faktorer som bidrar til kreftforekomst er mangel på fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og HPV-smitte. Av 36 000 årlige krefttilfeller kunne 12 250 vært forebygget ved å unngå disse risikofaktorene.
2 måneder siden
Kreftforeningen ønsker et markedsføringsforbud mot solarium, særlig for å beskytte unge, og mener reklamen står i kontrast til kreftforebygging. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer strengere reguleringer etter en OECD-rapport som viser høy dødelighet av hudkreft i Norge. Samtidig har solariekjeder opplevd økt bruk, spesielt blant unge som ønsker å bli brune. Forskning viser at solariebruk øker risikoen for hudkreft, og helsemyndighetene vurderer tiltak for å begrense bruken. Et bredt fagmiljø mener solariebruk er uegnet som kilde til vitamin D.
3 måneder siden
Skuespiller Mel Gibson har i en podkast fortalt om tre venner som skal ha blitt kreftfrie etter å ha brukt parasittmedisinene Ivermectin og Fenbendazole. Kreftforeningens Sigrid Bratlie advarer mot å bruke disse medisinene utenfor kontrollerte studier, da effekten på kreft er uklar. Hun advarer også mot bruk av Methylene Blue som kreftmedisin, da det er et giftig fargestoff. Bratlie kritiserer kjendiser for å fremme udokumenterte behandlinger, og understreker viktigheten av å lytte til etablerte fagmiljøer. Hun påpeker at alvorlig syke mennesker kan være desperate og villige til å prøve eksperimentell behandling, noe som kan utnyttes av uetiske aktører.
4 dager siden
En studie publisert i American Medical Journal viser at parasitten Schistosoma haematobium, som smitter millioner i Afrika og Midtøsten, kan gjøre livmorhalsen mer utsatt for kreft. Parasitten trenger gjennom huden ved opphold i ferskvann og kan utløse kreftrelatert genaktivitet både under aktiv infeksjon og etter behandling med prazikvantel. Forskere analyserte vevsprøver fra 39 kvinner i Tanzania og fant endringer i gener knyttet til cellevekst, betennelse og svekkelse av livmorhalsens barriere. Studien antyder at behandlingen midlertidig kan øke kreftfaren, men flere og større studier er nødvendig for å bekrefte sammenhengen. Eksperter understreker viktigheten av å redusere parasittinfeksjoner i utsatte områder og fremhever HPV-vaksinens rolle i å forebygge livmorhalskreft hos berørte kvinner.
2 måneder siden
En dansk studie med data fra 2,2 millioner kvinner viser at hormonell prevensjon øker risikoen for blodpropp i hjerne og hjerte. Risikoen er størst for de som bruker p-piller, p-ring og p-plaster som inneholder både østrogen og gestagen. Gestagenpiller gir en mindre risikoøkning, mens hormonspiral ikke viste økt risiko. Forskere understreker at den faktiske risikoen er lav, men at leger bør ta dette med i betraktningen ved forskrivning. Det er viktig å vurdere både fordeler og ulemper, samt individuelle risikofaktorer. Studien påpeker også behovet for mer forskning på positive effekter av hormonell prevensjon.
12 dager siden
Artikkelen tar for seg vanlige myter om soling og solkrem. Hudlege Miray Al-Mustafa understreker viktigheten av å unngå sterk sol, bruke fysiske barrierer som klær og hatt, og bruke solkrem som siste utvei. Fagrådgiver Anne Blakseth Nordby i Apotek 1 avkrefter også flere myter, som at solkrem gir kviser, reduserer vitamin D-produksjonen, er klissete, eller at sminke med solfaktor er tilstrekkelig. Det understrekes at tilstrekkelig mengde solkrem og hyppig påføring er viktig for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse, og at soling generelt øker risikoen for hudkreft.