Forskere har bekreftet at tre vanlige medisiner i Norge er kreftfremkallende. Medisinene inkluderer en blodtrykksmedisin, vorikonazol som brukes mot alvorlige soppinfeksjoner, og tacrolimus, som ofte brukes etter organtransplantasjoner.
International Agency for Research on Cancer (IARC) bekreftet mistanken etter en vurdering av farmasøyter, leger og biologer. Det er ikke alltid lett å skille legemiddelbruk fra andre risikofaktorer, og for tacrolimus finnes det ingen alternativer.
Funnene setter helsemyndighetene i en vanskelig situasjon, og en mulig løsning kan være regelmessig sjekk for de spesifikke krefttypene som medisinene kan forårsake.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Ny forskning viser at tre utbredte medisiner, hydroklortiazid, vorikonazol og tacrolimus, øker risikoen for å utvikle kreft. En internasjonal ekspertgruppe, inkludert professor Angela Lupattelli fra Universitetet i Oslo, har funnet tilstrekkelige bevis for at disse medisinene kan fremkalle spesifikke krefttyper. Hydroklortiazid, en vanlig blodtrykksmedisin, øker risikoen for hudkreft i kombinasjon med sollys. Tacrolimus, brukt for å hindre avstøtning hos organtransplanterte, undertrykker immunforsvaret og øker risikoen for virusinfeksjoner som kan føre til kreft. Funnene setter helsemyndighetene i et dilemma, da det for noen medisiner ikke finnes gode alternativer. Forskere oppfordrer nå til revurdering av retningslinjer og økt pasientoppfølging.
1 måned siden
En ny dansk studie fra Syddansk Universitet indikerer en mulig sammenheng mellom tatoveringer og økt risiko for lymfekreft og hudkreft. Studien, basert på tvillingdata, viser at personer med store tatoveringer har en høyere forekomst av disse kreftformene. Resultatene indikerer blant annet at raten for lymfekreft er nesten tre ganger høyere hos tatoverte. Forskerne understreker at det er behov for mer forskning for å fastslå en sikker årsakssammenheng, men anbefaler å vurdere risikoen. Funnene er spesielt relevante for Norge, hvor en betydelig andel av befolkningen har tatoveringer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forventninger og bekymringer for helse i 2025. Det er optimisme rundt utvikling av kreftbehandling, spesielt immunterapi og mRNA-vaksiner. Samtidig er det bekymring for økende krefttilfeller, mangel på helsepersonell og lang godkjenningsprosess for nye medisiner. Slankemedisiner som Wegovy og Mounjaro viser lovende resultater, men det understrekes at de ikke er en magisk løsning og at det er behov for bedre oppfølging. Det er også bekymring for fugleinfluensa, spesielt smitte mellom ulike arter, men foreløpig er det ikke meldt om tilfeller i Europa.
1 måned siden
En ny dansk studie kobler tatoveringer til økt risiko for hud- og lymfekreft, spesielt ved store tatoveringer. Forskere fant at blekkpartikler samler seg i lymfeknutene, noe som kan føre til kronisk betennelse og økt kreftrisiko. Forekomsten av lymfekreft var nesten tre ganger høyere for de med store tatoveringer sammenlignet med de uten. Forskerne planlegger å undersøke de biologiske mekanismene nærmere. En erfaren tatovør understreker viktigheten av å bruke godkjent blekk, men påpeker at ikke alle tatovører følger regelverket.
3 måneder siden
En artikkel fra Nettavisen avslører at kun tre halstabletter solgt i Norge har dokumentert medisinsk effekt mot sår hals. Disse er Dekadin-duo, Strefen og Zyx, som inneholder virkestoffer som lindrer smerte og irritasjon. De fleste andre halstabletter, inkludert populære merker som Repsils og Fribol, fungerer kun som sukkertøy ved å øke spyttproduksjonen. Artikkelen påpeker at apotekene bør gjøre det enklere for kundene å skille mellom legemidler og kosttilskudd. Det understrekes at halstabletter ikke behandler årsaken til sår hals, som oftest er en virusinfeksjon.
3 måneder siden
Skuespiller Mel Gibson har i en podkast fortalt om tre venner som skal ha blitt kreftfrie etter å ha brukt parasittmedisinene Ivermectin og Fenbendazole. Kreftforeningens Sigrid Bratlie advarer mot å bruke disse medisinene utenfor kontrollerte studier, da effekten på kreft er uklar. Hun advarer også mot bruk av Methylene Blue som kreftmedisin, da det er et giftig fargestoff. Bratlie kritiserer kjendiser for å fremme udokumenterte behandlinger, og understreker viktigheten av å lytte til etablerte fagmiljøer. Hun påpeker at alvorlig syke mennesker kan være desperate og villige til å prøve eksperimentell behandling, noe som kan utnyttes av uetiske aktører.
15 dager siden
Debatten om solkrem og dens effekt mot hudkreft pågår i sosiale medier. Ulike eksperter og organisasjoner presenterer motstridende synspunkter.
19 dager siden
Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om en økning i resistente soppinfeksjoner og mangel på tilstrekkelige medisiner og diagnostiske verktøy. Flere sopper er nå på WHOs «verstingliste» over kritiske patogener, deriblant candida auris. Infeksjonene rammer spesielt pasienter med svekket immunforsvar, og WHO påpeker at manglende diagnostisering, spesielt i fattigere land, gjør det vanskelig å gi riktig behandling. Eksperter understreker at resistensen utvikler seg raskere enn utviklingen av nye medisiner, og kaller det en stille pandemi.
3 måneder siden
En artikkel fra en nettavis melder at over en million nordmenn kan ha høyt blodtrykk, en tilstand som ofte kalles «den stille morderen». Høyt blodtrykk er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, nyresvikt og hjerneslag. Mange opplever ingen symptomer, og tilstanden oppdages ofte tilfeldig ved blodtrykkskontroll. Nye europeiske retningslinjer anbefaler rask oppstart med medisiner for de med bekreftet høyt blodtrykk. I tillegg anbefales det å opprettholde en normal kroppsvekt og være fysisk aktiv for å forebygge sykdommen. Over 800.000 nordmenn bruker allerede medisiner mot høyt blodtrykk.
1 måned siden
Ny forskning viser at duftlys og duftpinner kan forurense inneluften og være skadelig for helsen. Produktene frigir flyktige organiske forbindelser (VOC) og formaldehyd, som kan forårsake irritasjon i luftveier og øyne, og i verste fall føre til alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt og kreft. Forskere sammenligner forurensningen med den fra gasskomfyrer og dieselmotorer, og anbefaler å begrense bruken av duftprodukter for å unngå overeksponering av kjemikalier. Spesielt personer med underliggende helsetilstander som astma, allergi eller hjerte- og karsykdommer bør være forsiktige.