Den ukrainske soldaten Sandra Andersen Eira advarer Norge mot naivitet i møte med Russland, og ser likheter mellom situasjonen i Øst-Finnmark og Øst-Ukraina før krigen. Hun kritiserer Norges forsvarsevne i nord, den russiske innflytelsen i Finnmark, og mener Sametinget må engasjere seg mer i forsvarspolitikken.
Eira frykter at sivile vil bli utsatt for overgrep ved en eventuell russisk invasjon. Eksperter anerkjenner Eiras erfaringer, men mener Norge ikke er like uforberedt som Ukraina var.
De understreker at Norge er medlem av NATO, men at beredskapen i Finnmark bør styrkes. Det er uenighet om hvorvidt Norge er naivt, men det er enighet om at befolkningen bør være årvåken og at beredskapen bør forbedres.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Etter Russlands angrep på Ukraina har forholdet til Norge blitt mer anspent og uforutsigbart. Norge befinner seg i en farligere verden med økt russisk aktivitet som desinformasjon, etterretning og digitale angrep. Regjeringen forventer at befolkningen forbereder seg på krise og krig, spesielt i Finnmark og Troms, som er særlig utsatt. Russland bruker ulike metoder for å drive etterretning, inkludert sivile fartøy, og det er viktig å være kildekritisk. Det er igangsatt et pilotprosjekt for å styrke beredskapen blant ungdom, men det er bekymring for om det kan ligne på indoktrinering. Russland vil trolig være en uforutsigbar nabo i lang tid fremover.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener Russland har gått tilbake til å prioritere kvantitet over kvalitet i krigføringen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere det russiske militæret. Han påpeker at signaler fra USA skaper usikkerhet blant ukrainske soldater og mener Norge bør vurdere å gi mer materiell støtte. Kristoffersen tror ikke Russland vil angripe NATO-land, men er bekymret for situasjonen i Moldova og Georgia. Han understreker viktigheten av å forsvare hele norsk territorium og mener atomtrusselen fra Russland må tas alvorlig, uten at det hindrer støtten til Ukraina.
2 måneder siden
PST-sjef Beate Gangås advarer om at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side, med mål om å svekke landets støtte til Ukraina. Hun oppfordrer publikum til å være årvåkne og melde fra om mistenkelige hendelser. PST har registrert flere titalls hendelser i Europa som kan være sabotasje, og mener det er viktig å være forberedt også i Norge. To russiske borgere ble utvist i fjor høst etter å ha blitt pågrepet i et skjermingsverdig område. Gangås understreker at det kan være vanskelig å identifisere hvem som står bak sabotasje, og at det er viktig å undersøke om hendelser er ulykker, kriminelle handlinger eller sabotasje. Det nye nasjonale etterretnings- og sikkerhetssenteret skal koordinere arbeidet med å forebygge sabotasje.
1 måned siden
Ferd-eier Johan H. Andresen oppfordrer Norge til å støtte Ukraina som om landet selv var i krig, og etterlyser handlekraft fra norske politikere. Han påpeker at Europa ikke lenger kan stole på at USA vil gripe inn. Flere partiledere, som Erna Solberg og Sylvi Listhaug, støtter økt støtte til Ukraina. Gründer Isabelle Ringnes mener Norge bør søke EU-medlemskap i lys av situasjonen. Petter Stordalen uttrykker bekymring for økt polarisering, men understreker viktigheten av håp og fred.
3 måneder siden
Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, mener at Vesten ikke gir Ukraina nok støtte til å vinne krigen mot Russland. Han påpeker at Ukraina mangler våpen for å angripe russiske mål i dybden, og at de ikke kan svare på Russlands angrep med samme mynt. Larsen uttrykker bekymring for den økende krigstrettheten i Ukraina, hvor befolkningen sliter med energimangel og mistillit til myndighetene. Han understreker at det er behov for en ny strategi fra Vesten, og at Ukraina trenger våpen som kan ramme russiske styrker bak fronten. Han mener også at Ukraina må få hjelp til å produsere egne våpen. Stortinget har bevilget 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.
29 dager siden
PST advarer om at russisk etterretning forbereder seg på en potensiell konflikt mot Norge og Nato. Dette skjer gjennom kartlegging av kritisk infrastruktur og beredskap i nordområdene. Etterretningsaktiviteten har økt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Russland benytter seg av ulike metoder, inkludert fisketrålere og proxyaktører som kriminelle, for å innhente informasjon og forberede sabotasje. PST understreker viktigheten av å være bevisst på sikkerhet og oppfordrer publikum til å rapportere mistenkelig aktivitet. De jobber også med å avdekke og motvirke trusler, inkludert tilstedeværelsen av «illegalister» i Norge.
1 måned siden
En sikkerhetsekspert advarer om at Russland kan bruke Svalbard som et strategisk presspunkt mot NATO, og oppfordrer medlemslandene til å forberede seg. Russland har anklaget Norge for militær og politisk planlegging på Svalbard sammen med USA og NATO, påstander som avvises av norske eksperter. Uenighet om praktiseringen av Svalbardtraktaten, hvor Russland mener Norge legger begrensninger på russisk aktivitet, bidrar til spenningen. Russland har trappet opp sine symbolhandlinger på øygruppen for å teste Vestens reaksjoner. Den norske E-tjenesten fremhever at Svalbards militærstrategiske verdi for Russland har økt i lys av konflikten mellom Russland og NATO.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer forskjellene i hvordan nordiske land kommuniserer trusselen fra Russland. Svenske og finske myndigheter er mer direkte i sine advarsler enn Norge, som følger en mer avdempet linje for å unngå å skape unødvendig bekymring. En finsk analyse antyder at Russland kan angripe Norden og Baltikum tidligst i 2030, mens norske eksperter mener Russland er svekket og mer sårbar. Artikkelen understreker også viktigheten av å forbedre logistikk og transport i nord for å styrke Natos forsvarsevne. Det diskuteres også om Nato forbereder seg på feil type krig, og at hybride trusler kan være en større fare. Det konkluderes med at det er politiet, ordførerne og statsforvalterne som er de nordiske landenes førstelinjeforsvar.
1 måned siden
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) advarer mot MDGs forslag om å bevilge 1000 milliarder kroner fra oljefondet til Ukraina. Han mener det vil være uklokt og frykter at andre land vil redusere sin støtte. Vedum understreker at Norge bør være en stabil støttespiller, men ikke ta et ekstra ansvar fordi landet tjener på gassalg. Han er også skeptisk til å sende fredsbevarende styrker og mener Norge må unngå å havne i en situasjon der vi får et større ansvar enn andre land. Vedum vil øke støtten til Ukraina, men vil ikke si hvor mye.
1 måned siden
En rådgiver for Ukrainas president Zelenskyj oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina betydelig for å sikre seier over Russland. Han argumenterer for at dagens støttenivå ikke er tilstrekkelig, selv med nylige økninger. Rådgiveren foreslår blant annet å etablere produksjon av det norske luftvernsystemet Nasams i Ukraina for raskere og mer effektivt forsvar. Han påpeker at Norge har økonomiske ressurser til å bidra mer, gitt landets økte inntekter fra energipriser som følge av krigen. Han advarer om at krigen kan eskalere og true sikkerheten i hele Europa dersom Ukraina ikke får tilstrekkelig hjelp, og trekker paralleller til Norges grense mot Russland.