Artikkelen diskuterer Norges rolle som olje- og gassleverandør i Europa i lys av sikkerhetspolitikken. Professor Heier argumenterer for at norsk olje og gass kan bidra til å sikre fred i Norge og Europa, og at en sluttdato for produksjonen kan være uheldig.
Han mener Norge bør opprettholde handlingsrom og bruke overskuddet til det grønne skiftet. Nupi-forsker Friis er uenig og mener gassen ikke er en sikkerhetsgaranti mot Russland, men begge er enige om at norske installasjoner er mer utsatt for sabotasje.
Styrket sikkerhet i Nordsjøen er viktig, men sårbarheten er stor.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges utfordringer i en tid der både Donald Trump i USA og Donald Tusk i EU vil ha stor innflytelse. Det understrekes at Norge er avhengig av et sterkt og konkurransedyktig Europa, spesielt med tanke på sikkerhet og økonomi. EØS-avtalen fremheves som sentral for Norges tilgang til det europeiske markedet, og det argumenteres for at Norge må være en aktiv deltaker i EU for å ivareta egne interesser. Det advares mot å bruke olje og gass som pressmiddel overfor EU, og det påpekes at handelen med EU er langt viktigere for Norge enn handelen med USA. Artikkelen konkluderer med at Norge må balansere forholdet til både Trump og Tusk i en krevende tid.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Høyre ønsker å opprettholde norsk gassproduksjon og vil lyse ut 26. konsesjonsrunde for å sikre energileveranser til Europa, mens Venstre og KrF er skeptiske og prioriterer klimahensyn. Unge Venstre kritiserer Høyres ønske og vil ha strengere miljøkrav for nye olje- og gassprosjekter, samt redusere gassproduksjonen. EU planlegger å redusere sin avhengighet av fossil energi, noe som kan påvirke etterspørselen etter norsk gass i fremtiden.
1 måned siden
Høyre-leder Erna Solberg mener Norge må produsere mer gass for å sikre energileveranser til Europa, og advarer om et ventet fall i norsk gassproduksjon frem mot 2029. Hun sammenligner dette fallet med nedleggelsen av all tysk kjernekraft. Solberg ønsker å iverksette 26. konsesjonsrunde for å stimulere leteaktiviteten, men møter motstand fra flere partier, deriblant SV, Venstre og KrF. Senterpartiet er i utgangspunktet positiv til konsesjonsrunden, men har ikke tatt stilling til Høyres konkrete forslag. Frp og Høyre er uenige om elektrifisering av sokkelen.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges sikkerhetspolitiske situasjon i lys av Donald Trumps uttalelser om å utvide USAs territorium og Russlands invasjon av Ukraina. Det argumenteres for at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å styrke sin sikkerhet, spesielt med tanke på et mer uforutsigbart USA under Trump. Artikkelen fremhever at Sverige og Finland søkte NATO-medlemskap som følge av krigen i Ukraina, og at Norge bør ha en lignende diskusjon om sin plass i verden. Det påpekes at et tettere samarbeid med EU kan være en fordel i møte med nye trusler, og at Norge kan risikere å havne i en vanskelig situasjon mellom USA og EU utenfor unionen.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
2 måneder siden
En tale av USAs visepresident JD Vance under sikkerhetskonferansen i München har skapt debatt om forholdet mellom USA og Europa. Vance antydet at Europa har fjernet seg fra felles verdier som ytringsfrihet og demokrati, noe som reiser tvil om alliansens fremtid. Professor Janne Haaland Matlary understreker at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet og være i stand til å avskrekke Russland. Artikkelen fremhever også Norges viktige rolle som energileverandør og støttespiller for Ukraina, samt at anskaffelsen av nye fregatter bør vurderes i et geopolitisk perspektiv.
2 måneder siden
En forsker ved Fridtjof Nansens Institutt argumenterer for at Norge bør diskutere EU-medlemskap på nytt, spesielt fordi Nato svekkes og Norge ikke inviteres til viktige møter om europeisk sikkerhet. Han kritiserer Ap og Høyre for manglende vilje til å debattere EU-spørsmålet. Utenriksministeren (Ap) mener derimot at Europa kan styrke sin sikkerhet uten EU-medlemskap. Samtidig foreslår Ukrainas president Zelenskyj at Europa oppretter en egen hær, mens Storbritannia understreker behovet for fortsatt samhold mellom Europa og USA.