Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina.
MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene.
Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør avstå hele sin «krigsgevinst» fra økte gasspriser til Ukraina, i stedet for å prioritere fylling av Oljefondet. Forfatterne hevder at Norge har tjent stort på krigen, mens støtten til Ukraina har vært beskjeden. Regjeringen kritiseres for å sette snevre nasjonale interesser foran Europas sikkerhet og for å indirekte begunstige Russland. Det oppfordres til en snuoperasjon der Norge tar et større ansvar for å støtte Ukraina og det liberale demokratiet i Europa.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
1 måned siden
Norge møter økende kritikk for sin økonomiske respons på Ukraina-krisen. Internasjonale røster, særlig fra Tyskland, påpeker at Norge profiterer stort på økte gasspriser som følge av krigen, samtidig som landets bidrag til Ukraina anses som beskjedent sammenlignet med andre nasjoner. Denne kritikken har utløst en nasjonal debatt om Norges rolle og ansvar i den europeiske sikkerhetssituasjonen. Flere eksperter og opinionsledere argumenterer for at Norge bør bruke en større andel av Oljefondet til å støtte Ukraina og europeisk opprustning, både for å sikre langsiktig sikkerhet og for å styrke forholdet til europeiske allierte. Det understrekes at Norges internasjonale omdømme står på spill, og at manglende solidaritet kan føre til et negativt syn på landet som en profittør på bekostning av europeisk sikkerhet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støre for angivelig for lav Ukraina-støtte siden 2022, og hevder han konsekvent har gått imot råd fra fagmilitære, økonomer og politikere. Det argumenteres for at økt støtte tidligere kunne ha endret krigens gang, og at Norge nå må øke støtten betydelig for å sikre europeisk og norsk sikkerhet. Artikkelen antyder at Støres handlekraft vurderes, og åpner for en mulig samlingsregjering ledet av for eksempel Erna Solberg eller Jens Stoltenberg dersom situasjonen ikke bedres. Torsdagens forslag til Stortinget blir sett på som en siste sjanse for Støre til å rette opp situasjonen.
20 dager siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må lære av historien, spesielt erfaringene fra 9. april 1940, og handle raskt for å unngå en ny storkrig. Den kritiserer manglende handlekraft i møte med ekspansjonistiske stormakter og trekker paralleller til opptakten til andre verdenskrig. Artikkelen hevder at Norge burde ha støttet Ukraina kraftigere i 2022 for å redusere krigsfaren i Europa, og at den nåværende Ukraina-støtten er utilstrekkelig. Den etterlyser en korttidsplan for Forsvaret for å sikre beredskap og kampkraft.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør bli medlem av EU, og viser til økt støtte for medlemskap i Arbeiderpartiet og blant befolkningen. Den peker på at tiden for norsk alenegang er over, og at Norge bør delta i Europas tollmurer og forsvarssamarbeid. Handelskrigen og behovet for innflytelse i Europa trekkes frem som viktige argumenter for EU-medlemskap. Samtidig understrekes det at flere sentrale politikere og partier har endret syn på EU etter Russlands invasjon av Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen stiller spørsmål ved om Norge gjør «alt vi kan» for å støtte Ukraina, sett i lys av landets store oljeinntekter og sammenlignet med andre land som Danmark. Kritikken rettes mot regjeringen for å være en «bremsekloss» og for ikke å svare på spørsmål om hvorfor støtten ikke er større. Ukrainas behov for mer ammunisjon, reparasjon av infrastruktur og luftvern fremheves. Det antydes at regjeringen gir «litt av det Ukraina trenger», og det uttrykkes en mistanke om at regjeringen ikke fullt ut forstår alvoret i situasjonen Ukraina og Europa står i.
1 måned siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.