Norge møter økende kritikk for sin økonomiske respons på Ukraina-krisen. Internasjonale røster, særlig fra Tyskland, påpeker at Norge profiterer stort på økte gasspriser som følge av krigen, samtidig som landets bidrag til Ukraina anses som beskjedent sammenlignet med andre nasjoner.
Denne kritikken har utløst en nasjonal debatt om Norges rolle og ansvar i den europeiske sikkerhetssituasjonen. Flere eksperter og opinionsledere argumenterer for at Norge bør bruke en større andel av Oljefondet til å støtte Ukraina og europeisk opprustning, både for å sikre langsiktig sikkerhet og for å styrke forholdet til europeiske allierte.
Det understrekes at Norges internasjonale omdømme står på spill, og at manglende solidaritet kan føre til et negativt syn på landet som en profittør på bekostning av europeisk sikkerhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
3 måneder siden
Danmark kritiserer Norge for å tjene store summer på høye gasspriser som følge av Ukraina-krigen, og mener Norge burde bidra mer økonomisk til Ukraina. Den danske avisen Politiken anklager Norge for moralsk profittmaksimering, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser kritikken og understreker Norges rolle som en stabil energileverandør. Vedum påpeker at Norges olje- og gassinntekter går til Oljefondet for fremtidige generasjoner. Danmark har gitt betydelig mer bistand til Ukraina enn Norge. Kritikken mot Norge er ikke ny, og flere internasjonale medier har tidligere påpekt Norges store inntekter fra krigen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør avstå hele sin «krigsgevinst» fra økte gasspriser til Ukraina, i stedet for å prioritere fylling av Oljefondet. Forfatterne hevder at Norge har tjent stort på krigen, mens støtten til Ukraina har vært beskjeden. Regjeringen kritiseres for å sette snevre nasjonale interesser foran Europas sikkerhet og for å indirekte begunstige Russland. Det oppfordres til en snuoperasjon der Norge tar et større ansvar for å støtte Ukraina og det liberale demokratiet i Europa.
3 måneder siden
En dansk avis kritiserer Norge for å ha tjent store summer på økte gasspriser etter Russlands invasjon av Ukraina. Avisen mener Norge burde ha gitt en større andel av disse inntektene til Ukraina, og kritiserer finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å prioritere andre formål. Vedum forsvarer Norges bidrag og understreker at Norge er en stabil gassleverandør til Europa, og at inntektene skal komme fremtidige generasjoner til gode. Han påpeker også at Norge gir betydelig støtte til Ukraina, men at det er viktig å balansere dette med andre nasjonale behov. Norge er rangert som nummer 12 på listen over land som gir mest støtte til Ukraina.
1 måned siden
En lederartikkel i Expressen kritiserer Norge for å være gjerrig i sin støtte til Ukraina, sett i lys av landets økte inntekter fra gasseksport som følge av krigen. Det argumenteres for at Norge, som har tjent økonomisk på krigen, burde bidra mer. Tidligere har også dansk presse rettet kritikk mot Norge for utilstrekkelig støtte. Finansdepartementet har rapportert om betydelige økte inntekter fra gasseksport etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som har ført til forventninger om at Norge må bidra mer.
3 måneder siden
Sjefredaktøren i den danske avisen Politiken har rettet skarp kritikk mot Norge for landets angivelig lave bidrag til Ukraina. Han mener Norge prioriterer egen økonomisk vinning fremfor å støtte Ukraina tilstrekkelig, spesielt med tanke på de store inntektene Norge har hatt fra gassalg som følge av krigen. Kritikken går på at Norge kun har brukt en liten andel av sine ekstraordinære inntekter på krigen i Ukraina. Statsminister Støre og finansminister Vedum har avvist kritikken og understreket Norges rolle som en stabil energileverandør til Europa. Avisen mener likevel at Norges svar ikke er tilstrekkelig og at Norge må bidra mer. Avisen stiller spørsmål ved om Norge er til å kjenne igjen som en humanistisk stormakt, og kritiserer Vedums sammenligning med danske legemiddelselskaper.
3 måneder siden
Danske politikere og medier kritiserer Norge for å gi for lite bistand til Ukraina, sett i lys av de store inntektene Norge har hatt fra gassalg som følge av krigen. Avisen Politiken anklager Norge for å prioritere egen statskasse fremfor å hjelpe Ukraina. Danmark har gitt betydelig mer i bistand enn Norge, til tross for at Norge har tjent enorme summer på økte gasspriser. Danske EU-parlamentarikere planlegger å ta opp saken med norske stortingspolitikere i Brussel, og forventer å gi dem en kraftig tilbakemelding.
3 måneder siden
Den danske avisen Politiken retter sterk kritikk mot Norge for å tjene på krigen i Ukraina gjennom økte gasspriser. Avisens sjefredaktør, Christian Jensen, hevder at Norge svikter moralsk ved å ikke donere en større andel av sine ekstraordinære inntekter til Ukraina. Han påpeker at Norge har tjent 1270 milliarder kroner ekstra på gass i 2022 og 2023, og at Danmarks bistand til Ukraina var større enn Norges i 2023. Jensen kritiserer også finansminister Trygve Slagsvold Vedums uttalelser om at man ikke kan bruke oljepenger på alle kriser. Vedum avviser kritikken og understreker at Norge er en stabil gassleverandør, bidrar betydelig til Ukraina, og må tenke langsiktig.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler forventninger om at Jens Stoltenberg, i sin nye rolle som finansminister, vil øke Norges økonomiske støtte til Ukraina. Stoltenberg har tidligere oppfordret NATO-land til å øke forsvarsbudsjettene, og eksperter mener han nå vil bli presset til å etterleve dette selv. Venstre-leder Guri Melby etterlyser en klarere politikk fra Stoltenberg om Ukraina-støtten. Norge kritiseres fra dansk hold for å gi mindre bistand enn Danmark, til tross for store inntekter fra gassalg under krigen.