En ny studie utfordrer synet på eldre bygningers energieffektivitet. Funnene tyder på at myndighetene undervurderer hvor godt gamle hus holder på varmen.
En ny studie fra NMBU indikerer at norske myndigheter systematisk undervurderer energieffektiviteten i gamle bygninger. Ifølge studien lekker hus med lav energimerking kun halvparten av varmen som myndighetene legger til grunn.
Dette reduserer den reelle gevinsten ved oppgradering. Forfatterne av studien mener dette bør føre til en nasjonal selvransakelse og advarer mot å bli systematisk villedet av Energimerkeordningen.
Funnene støttes av foreløpige resultater fra Fortidsminneforeningen, som stiller spørsmål ved klimagevinsten ved å rive og oppgradere eldre bygg. Eksperter som Thomas Thiis, Gunnar Larsen og Carsten Henrik Pihl uttrykker bekymring for at feil datagrunnlag kan undergrave det grønne skiftet, villede politikere og føre til over-effektivisering som blir unødvendig dyr for både huseiere og samfunnet.
Thomas Thiis
Gunnar Larsen
Carsten Henrik Pihl
NMBU
Fortidsminneforeningen
Energimerkeordninga
Energidepartementet
Econa
Huseierne
Noreg
Oslo
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny studie fra NTNU viser at nordmenn brenner mer søppel enn tidligere antatt, og at en stor andel av dette kunne vært resirkulert. Studien avdekker at 65 prosent av restavfallet brennes, noe som er betydelig høyere enn myndighetenes tall. Forskere kritiserer norsk avfallspolitikk for å være mislykket og lite ambisiøs, og peker på at Norge har lavere materialgjenvinning enn flere andre europeiske land. Det sløses med ressurser ved å brenne materialer som metall, som kunne vært resirkulert. Både forskere og renovasjonsbransjen etterlyser bedre kildesortering for å få ressursene tilbake i kretsløpet og redusere mengden avfall som brennes.
11 dager siden
En undersøkelse fra Gudbrandsdal Energi viser at høye strømpriser fører til at mange nordmenn bruker hyttene sine mindre, og noen vurderer å selge. Styreleder i Norges Hytteforbund, Trond Hagen, bruker også sin hytte mindre på grunn av de høye kostnadene. Regjeringens forslag om en 'norgespris' skal avhjelpe situasjonen, men den favoriserer hytter med lavt forbruk, noe som skaper frustrasjon blant de som har investert i energieffektivisering. Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) mener undersøkelsen bekrefter behovet for 'norgespris', mens kritikere stiller spørsmål ved ordningens effektivitet.
2 måneder siden
En tidligere ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) advarer om mangelfull kontroll av småkraftverk, og mener NVE villeder samfunnet ved å gi inntrykk av tilstrekkelige tilsyn. Småkraftverk legger ofte en større del av elvene i rør enn store kraftverk, noe som forsterker de samlede miljøkonsekvensene. NVE gjennomfører sjelden inspeksjoner etter byggefasen, og kan derfor ikke garantere at kravene til vannføring overholdes. Et betydelig antall småkraftverk er unntatt konsesjonsplikt og tilsyn, noe som kompliserer kontrollen med deres miljøpåvirkning. NVE innrømmer at de ikke kan bekrefte om alle kraftverk følger reglene, men baserer seg på tillit til at de gjør det.
2 måneder siden
Fleire straumanalytikarar meiner regjeringa har undervurdert kostnadene for «noregspris». Energiministeren anslår 3,8 milliardar kroner, men analyseselskapet Thema Consulting Group meiner det vil koste 6,6 milliardar i eit godt år. Redaktør i EnergiWatch trur det kan bli enda dyrare, kanskje over 10 milliardar. Regjeringa baserer sine berekningar på historiske straumprisar, medan analytikarar meiner dei bør sjå på framtidige prisforventningar. Finanspolitikkutvalet åtvarar mot at billig straum reduserer motivasjonen for å spare energi, og finansminister Stoltenberg seier ordninga kanskje ikkje er fagleg forsvarleg.
2 måneder siden
En rapport advarer om at regjeringens foreslåtte Norgespris, en fastprisavtale på strøm for privatpersoner, kan føre til økt strømforbruk og ubalanse i kraftmarkedet. Selv om Norgespris gir billigere strøm for husholdninger, vil det totale forbruket øke betraktelig, noe som kan føre til høyere strømpriser for industrien og offentlig sektor, som ikke omfattes av ordningen. Rapporten peker også på at økt forbruk vil belaste strømnettet og true kraftbalansen, samt føre til at statens utgifter vil øke betraktelig. I tillegg forventes det at færre vil installere varmepumper på grunn av den lave strømprisen.
3 måneder siden
Cicero-forsker Asbjørn Torvanger kritiserer norsk strømpolitikk og advarer mot konsekvensene av for rask elektrifisering. Han mener klimamålene er for ambisiøse og at dagens energisystem ikke kan levere tilstrekkelig stabil kraft. Torvanger understreker at Norge er mer avhengig av strøm enn land som bruker gass, og at kraftens verdi ligger i tilgjengelighet. Han mener man ikke kan sammenligne strøm med andre varer som laks, da mangel på strøm vil lamme samfunnet. SVs Lars Haltbrekken vil stoppe elektrifisering av oljeplattformer med landstrøm og ta saken opp i Stortinget.
2 måneder siden
Nye beregninger viser at regjeringens «Noregspris» på strøm kan koste staten betydelig mer enn først antatt, muligens titalls milliarder kroner. Analyser indikerer at ordningen kan koste 11,4 milliarder neste år og opp mot 28,4 milliarder årlig etter 2029. Kritikere mener regjeringens anslag er for lavt og bærer preg av hastverksarbeid. Energiministeren erkjenner usikkerhet knyttet til fremtidige strømpriser og vil komme med et nytt anslag i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samfunnsøkonomer advarer mot uante utgifter og at fastprisordningen kan svekke insentivene til å redusere strømforbruket.
2 måneder siden
Virke anslår at Norge ikke vil nå regjeringens mål om redusert strømforbruk innen 2030 med dagens strømpolitikk, og at målet først nås i 2080. De argumenterer for at 'Norgespris' kan føre til dyrere strøm og mindre incentiv til å spare energi. Som løsning foreslår Virke å innføre en ordning etter svensk modell, hvor boligeiere kan skrive av inntil 50.000 kroner på skatten ved energieffektivisering av egen bolig. De viser til at halvparten av svenskene planlegger å investere i strømsparing det neste året, og at Energikommisjonen har anslått et stort sparepotensial i norske boliger.
3 måneder siden
Miljødirektoratet presenterer en ny rapport som viser at Norges klimamål kan bli vanskelig og dyrt å nå. Direktoratet advarer om at klimakvoter kan bli kostbare og vanskelige å få tak i etter 2030. De mener dagens politikk gjør Norge for avhengig av kvotekjøp og biodrivstoff, som er dyre løsninger. Rapporten viser også at Norge tidligst kan nå målet om 55 prosent innenlandske klimakutt i 2033, ikke i 2030 som planlagt. Miljødirektoratet anbefaler å styrke nasjonal klimapolitikk for å redusere avhengigheten av kvoter. Klimaministeren erkjenner utfordringene, men mener omstillingen går i riktig retning, selv om det går sakte.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.