Artikkelen omhandler hvordan vinterferien kan være en vanskelig tid for barn som vokser opp i familier med dårlig råd, der manglende økonomiske ressurser hindrer deltakelse i aktiviteter og skaper utenforskap. Selv om SSB-tall viser en nedgang i antall familier med lav inntekt, er det fortsatt mange barn som lever under fattigdomsgrensen, noe som fører til sosial isolasjon og manglende muligheter.
Artikkelen understreker at både NAV og politikere må ta ansvar for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst og like muligheter, uavhengig av familiens økonomiske situasjon.
NAV bør forbedre sin oppfølging og kompetanse, mens politikere må sikre nødvendige ressurser og tiltak.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen belyser økende forskjeller i barns fritidsaktiviteter basert på familiens inntekt. Aktiviteter som ski og fotball er blitt svært kostbare, med priser for utstyr, heiskort, treninger og cuper som kan være uoverkommelige for mange. Dette fører til at barn fra lavinntektsfamilier ofte ikke får delta, og dermed går glipp av både mestringsfølelse og sosialt fellesskap. Samtidig øker pengebruken på de mest ressurssterke barna, noe som forsterker klasseskillet. Artikkelen peker også på at organiserte aktiviteter har erstattet spontan lek, og at mangel på deltakelse kan føre til økt skjermtid for barn som ikke har råd til å delta.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over julens utfordringer for de som opplever fattigdom, utenforskap og isolasjon. For mange blir julen en påminnelse om hva de mangler, og systemene er ikke alltid tilpasset dagens kostnadsnivå. Det trekkes frem eksempler på minstepensjonister, unge som faller utenfor trygdesystemet, og fengselsklienter. Selv om det finnes støtteordninger og muligheter for å bidra, er det ikke sikkert alle kan finne julefreden. Artikkelen avslutter med et håp om at flere kan oppleve julefred, selv om det bare er for en stund.
13 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan påsken kan forsterke følelsen av utenforskap og ensomhet, spesielt for de med dårlig råd, og viser til at mange barnefamilier sliter økonomisk og føler seg isolert i høytiden. Ensomhet fremheves som et alvorlig folkehelseproblem med store konsekvenser. Forfatteren etterlyser en tydeligere strategi fra myndighetene for å forebygge ensomhet, og oppfordrer samtidig enkeltpersoner og bedrifter til å bidra til økt fellesskap og inkludering. Det argumenteres for at folkehelsepolitikken må inkludere tiltak for tilhørighet og fellesskap, og at kuttene i støtten til tiltak mot ensomhet må reverseres.
2 måneder siden
Nye tall fra SSB viser en liten nedgang i antall barn som lever i lavinntektsfamilier i Norge, men andelen er fortsatt høyest i Sarpsborg og Fredrikstad. Ungdomsskolelærer Jonas Magnussen påpeker at kostbare fritidsaktiviteter kan ekskludere mange barn. Aktivitetspatruljen i Sarpsborg forsøker å motvirke dette ved å tilby gratis aktiviteter til ungdom. Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen mener arbeidsledighet og sekundærflytting bidrar til at mange familier har vedvarende lavinntekt i kommunen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av sosialhjelp i Norge, særlig blant barnefamilier. Trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeide deler sin historie om hvordan hun er avhengig av sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Hun mottar uføretrygd, men det er ikke nok til å dekke alle nødvendige utgifter. Økningen i sosialhjelpsmottakere bekymrer politikere og organisasjoner som Rødt og Redd Barna, som etterlyser tiltak for å redusere fattigdom og bedre levekårene for de mest sårbare i samfunnet. De peker på at mange familier er i en fastlåst situasjon på grunn av økte levekostnader.
22 dager siden
Rekordmange barn i Norge venter på fosterhjem, noe som skaper bekymring hos Fosterhjemsforeningen. De krever tiltak fra politikerne for å bedre situasjonen, da mange fosterforeldre sliter økonomisk og føler seg utilstrekkelige. En tidligere fostermor understreker behovet for kompetanse og støtte. Venstre-politiker Grunde Almeland mener situasjonen er alvorlig og krever hastetiltak fra barne- og familieministeren. Barne- og familiedepartementet sier de vil bedre situasjonen gjennom et kvalitetsløft for barnevernet, økt beslutningsmyndighet for fosterforeldre og mer forutsigbare økonomiske rammer.
2 måneder siden
Artikkelen belyser de vanskelige boligutsiktene for studenter, preget av høye boligpriser og begrensede sparemuligheter. Dagens inntektsgrense for studiestøtte og en utdatert BSU-ordning gjør det vanskelig for studenter å spare nok egenkapital. Samtidig bidrar økonomiske ulikheter til at noen får hjelp hjemmefra, mens andre sliter. Forfatteren etterlyser tiltak fra regjeringen for å bedre studentenes situasjon på boligmarkedet, uten å øke gjeldsbyrden.
13 dager siden
Artikkelen omhandler familier som flytter hyppig for å unngå barnevernets oppfølgning. En konkret sak viser hvordan en familie flyttet mellom kommuner for å unngå undersøkelser, noe Bufdir bekrefter er en kjent problemstilling. Lovverket ble styrket i 2024 for å sikre bedre kommunikasjon mellom kommunene ved flytting. Statistikken viser at 3,4 prosent av barnevernssaker ble henlagt i 2023 grunnet flytting. Bufdir understreker at kommunene har ansvaret for å følge opp hvert enkelt barn, men erkjenner at kvaliteten på barnevernet varierer mellom kommunene. Et utvalg ble opprettet i desember 2024 for å gjennomgå barnevernets organisering.
26 dager siden
Artikkelen omhandler den store mangelen på pedagoger i norske barnehager, til tross for at de fleste oppfyller bemanningsnormen. Flere kommuner har gjennomført pilotprosjekter med styrket bemanning, som viser svært gode resultater, men disse avsluttes grunnet manglende finansiering. Utdanningsforbundet er bekymret for nedgangen i søkere til barnehagelærerutdanningen og mener regjeringens bevilgning er utilstrekkelig. En ny veileder skal klargjøre bemanningskravene, men vil ikke løse de underliggende problemene. Kommunene etterspør mer penger for å kunne ansette nok folk og sikre god bemanning i barnehagene, og påpeker at dagens situasjon går utover både barn, foreldre og ansatte.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.