Artikkelen belyser økende forskjeller i barns fritidsaktiviteter basert på familiens inntekt. Aktiviteter som ski og fotball er blitt svært kostbare, med priser for utstyr, heiskort, treninger og cuper som kan være uoverkommelige for mange.
Dette fører til at barn fra lavinntektsfamilier ofte ikke får delta, og dermed går glipp av både mestringsfølelse og sosialt fellesskap. Samtidig øker pengebruken på de mest ressurssterke barna, noe som forsterker klasseskillet.
Artikkelen peker også på at organiserte aktiviteter har erstattet spontan lek, og at mangel på deltakelse kan føre til økt skjermtid for barn som ikke har råd til å delta.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan vinterferien kan være en vanskelig tid for barn som vokser opp i familier med dårlig råd, der manglende økonomiske ressurser hindrer deltakelse i aktiviteter og skaper utenforskap. Selv om SSB-tall viser en nedgang i antall familier med lav inntekt, er det fortsatt mange barn som lever under fattigdomsgrensen, noe som fører til sosial isolasjon og manglende muligheter. Artikkelen understreker at både NAV og politikere må ta ansvar for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst og like muligheter, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. NAV bør forbedre sin oppfølging og kompetanse, mens politikere må sikre nødvendige ressurser og tiltak.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer det økende presset på barns fritidsaktiviteter, spesielt innen fotball, hvor selv førsteklassinger forventes å trene to ganger i uken. Forfatteren stiller spørsmål ved om Norges Fotballforbund (NFF) legger til rette for at barn skal kunne delta i flere aktiviteter samtidig, og argumenterer for at foreldre bør se verdien av variasjon og rom for kjedsomhet. Hun antyder at dagens foreldregenerasjon ensidig fremmer organisert aktivitet som et middel mot skjermbruk, noe som kan føre til for tidlig spesialisering og mindre rom for barns egeninitiativ.
2 måneder siden
Nye tall fra SSB viser en liten nedgang i antall barn som lever i lavinntektsfamilier i Norge, men andelen er fortsatt høyest i Sarpsborg og Fredrikstad. Ungdomsskolelærer Jonas Magnussen påpeker at kostbare fritidsaktiviteter kan ekskludere mange barn. Aktivitetspatruljen i Sarpsborg forsøker å motvirke dette ved å tilby gratis aktiviteter til ungdom. Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen mener arbeidsledighet og sekundærflytting bidrar til at mange familier har vedvarende lavinntekt i kommunen.
3 måneder siden
En markant økning i antall familier som søker økonomisk støtte for å la barna delta i idrett, bekymrer idrettslag over hele landet. Høyere renter, strømpriser og matkostnader gjør det vanskeligere for mange å betale for idrettsaktiviteter. I Trondheim har antall søknader økt med 39 prosent på ett år, og i Stavanger trenger nå én av ti familier hjelp, mot én av tolv for to år siden. Idrettslagene har blitt flinkere til å informere om støtteordninger, men økningen skyldes hovedsakelig de økte levekostnadene. Idrettspresidenten understreker at dette er en av de viktigste sakene for norsk idrett, og at de jobber for å sikre at alle barn skal ha mulighet til å delta.
3 måneder siden
En NRK-undersøkelse viser at foreldrene til langrennsløpere på landslaget i snitt tjener 1,5 ganger så mye som fylkessnittet, og at forskjellene er enda større for rekruttlandslaget. Landslagsløper Iver Tildheim Andersen, som selv hadde begrensede økonomiske ressurser som ung, er bekymret over funnene. Han måtte blant annet droppe en treningsleir. Skiforbundet mener økonomi ikke er avgjørende for suksess, men erkjenner at kostnader er en barriere. Flere langrennsprofiler ser et økende utstyrsfokus blant yngre utøvere, og frykter at talent kan gå tapt på grunn av økonomi.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
4 måneder siden
Nye tall fra SSB viser at barn og unge i alderen 9-15 år bruker mer tid på skjermaktiviteter og organisert idrett, mens tid brukt på sosialt samvær, lek og lesing har gått ned. I 2022 brukte de i snitt fire timer daglig på TV, gaming og sosiale medier, med jenter som bruker mest tid på sosiale medier og gutter på gaming. Samtidig har tiden brukt på organisert idrett økt, mens tid brukt på frilek og lesing har sunket betraktelig. Barn tilbringer også mindre tid sammen med andre enn tidligere, og mer tid alene eller med familien.
3 måneder siden
Artikkelen belyser manglende foreldreinvolvering i barnas gamingliv, i kontrast til andre fritidsaktiviteter. Den påpeker at gaming er en sosial arena, men også preget av trakassering og grov språkbruk. Forfatteren oppfordrer foreldre til å engasjere seg i barnas gaming for å få innblikk og mulighet til å snakke om nettvett. Konkrete tiltak inkluderer å vise interesse, snakke om oppførsel, og lære av barna. Artikkelen understreker at endring i gamingmiljøet krever foreldreinnsats for å skape en trygg og inkluderende arena.
14 dager siden
Artikkelforfatteren uttrykker bekymring for den økende bruken av smarttelefoner blant barn i stadig yngre alderstrinn, og hvordan dette påvirker deres utvikling og sosiale ferdigheter. Hun fremhever presset foreldre føler for å gi barna tilgang til sosiale medier og avanserte spill, og frykter konsekvensene for barns lek og selvbilde. Hun oppfordrer foreldre til å diskutere mobilbruk tidlig, helst før skolestart, og vurderer om en "dumtelefon" kan være et bedre alternativ for å skjerme barna fra skadelig innhold og overdreven skjermtid.
1 måned siden
Artikkelen belyser klespress blant grunnskoleelever, der deling av antrekksbilder fører til frykt for utestenging basert på klesmerke og stil. I Kristiansand bekrefter elever at det er vanlig å sende bilder av antrekk, og at presset for å ha dyre merkeklær er stort. Rektor ved en lokal skole forteller at enkelte foreldre sliter med å imøtekomme barnas ønsker om merkeklær, mens ungdomspolitikere påpeker at klespress kan påvirke unges mentale helse. En undersøkelse viser at mange barn har mobil og er aktive på sosiale medier, noe som bidrar til presset.