Artikkelen argumenterer for at Sophie Elise er en undervurdert og innflytelsesrik skikkelse i norsk media, til tross for kritikk og negative kommentarer. Hun har bygget sin posisjon selv og utfordret tradisjonelle mediekanaler.
Gjennom å provosere og engasjere har hun skapt debatt rundt temaer som barneoppdragelse og kroppspress.
Artikkelen fremhever hennes evne til å sette dagsorden og konkluderer med at Sophie Elise er en suksessrik og smart person som har endret mediehverdagen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Influenser Sophie Elise har mottatt Målblomen fra Noregs Mållag. Hun hedres for sin innsats med å fremme leseglede på nynorsk.
2 måneder siden
Etter at Sophie Elise Isachsen ble meldt til barnevernet basert på innhold i sosiale medier, har flere kjendiser tatt henne i forsvar. Bekymringsmeldingen omhandlet blant annet ferieturer og eksponering av barn i sosiale medier, men barnevernet henla saken. Dette har ført til en debatt om anonyme bekymringsmeldinger, der noen mener det er viktig for å avdekke alvorlige tilfeller, mens andre frykter misbruk. Kjendiser uttrykker støtte til Isachsen, men understreker samtidig viktigheten av å melde fra ved reell bekymring for barns velferd. Barne- og familieetaten påpeker at anonymitet kan senke terskelen for å melde, men understreker at de vurderer alle meldinger nøye.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Sophie Elises syn på feminisme, hvor hun poengterer at feminisme handler om å være seg selv uten å følge rigide regler. Hun mener man ikke trenger å være smart eller unngå feminine uttrykk for å være feminist. En kjønnsforsker støtter dette synet og forklarer hvordan feminismen har utviklet seg fra 70-tallet til i dag, med vekt på individualisme og selvbestemmelse. Sophie Elise engasjerer seg i kvinnesaker som retten til abort og lik lønn for likt arbeid. Hun fremhever at hun bryter med tradisjonelle kjønnsroller ved å være økonomisk uavhengig og selv definere sin egen seksualitet.
1 måned siden
Sophie Elise fronter NRKs nye serie «Rekviem for Selina», som handler om en rosablogger og er inspirert av danske Fie Laursen. Serien utforsker rosabloggeres bruk av tilsynelatende ærlighet og skamløshet, der kontroverser og oppmerksomhet er viktigere enn faktisk innhold. Serien viser hvordan rosabloggere fremstiller seg selv i kontrast til mobbere og kultureliten, som kritiserer dem, men samtidig ønsker å dra nytte av deres popularitet og store følgerskare. Serien belyser hvordan ny teknologi har gjort det mulig å tjene penger på å dele intime detaljer, og at evnen til å fange oppmerksomhet er den viktigste valutaen.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer fenomenet «mammapolitiet», der mødre kritiserer hverandre for ulike valg knyttet til barn. Spesielt influencere som Sophie Elise Isachsen opplever mye kritikk, ofte for små ting som barnevakt eller ferie. Kritikken kommer ofte fra andre mødre, som kanskje har urealistiske forventninger til seg selv og andre. Dette presset om perfeksjon, forsterket av sosiale medier, kan føre til at mødre føler seg utilstrekkelige og dermed kritiserer andre. Artikkelen oppfordrer til mer fellesskap og støtte blant mødre, og til å akseptere at det finnes mange måter å være en god mor på.
2 måneder siden
Sophie Elise Isachsen opplevde at barnevernet startet undersøkelse etter anonyme bekymringsmeldinger, som hun mener stammer fra følgere. Meldingene baserte seg på informasjon hun selv hadde delt i sosiale medier, og omhandlet blant annet hennes reisevirksomhet, bruk av barnevakt og påstander om manglende relasjon mellom barn og besteforeldre. Isachsen samarbeidet med barnevernet, som etter en periode henla saken uten videre tiltak. Hun og hennes advokat mener at barnevernet misbrukes som et verktøy av «hatere på nett» mot offentlige personer. Flere andre influencere har tidligere fortalt om lignende opplevelser.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at medier bør være mer åpne om egne feil og kontroversielle saker. VG kritiseres for å unngå debatt om en kommentators habilitet etter en jobbsøknad til Statsministerens kontor. Fredrik Solvang hylles for sin åpenhet og evne til å skape engasjerende debatter i NRK, også om seg selv. Forfatteren mener at mediers evne til selvkritikk og åpenhet er avgjørende for å opprettholde tillit og skape god journalistikk, og at gode ledere er en forutsetning for dette.
1 måned siden
Artikkelen ser tilbake på bloggens 20-årige historie i Skandinavia, med fokus på «rosabloggere» og deres innflytelse. Den beskriver hvordan bloggere som «Blondinbella» inspirerte en generasjon unge jenter til å dele sine liv på nettet, og hvordan dette utviklet seg til en profesjonell influenserbransje. Artikkelen belyser kritikken mot bloggere for å fremme overfladiskhet og kroppspress, men anerkjenner samtidig deres rolle i å åpne for diskusjoner om feminisme og identitet. TV-serien «Bloggerne» trekkes frem som et eksempel på hvordan bloggere fikk en bredere plattform og ble en del av populærkulturen. Avslutningsvis konstateres det at bloggere har utviklet seg til influensere på sosiale medier, men at utfordringene knyttet til markedsføring og kommersialisering fortsatt er aktuelle.
1 måned siden
Artikkelen utforsker hvordan influensere på sosiale medier påvirker folks kjøpsbeslutninger, ofte uten at folk er klar over det selv. En forsker mener at influensere definerer trender og at folk internaliserer budskapene deres. Artikkelen viser hvordan anbefalinger fra influensere som Sophie Elise Isachsen har ført til økt salg for lokale bedrifter og en forfatter. Undersøkelser viser at unge mennesker er mest mottakelige for denne påvirkningen, og at autentisitet er viktigere enn betalt reklame for å skape engasjement og øke salget.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan høyresidens meninger og profiler har blitt mainstream. Elon Musk har fått stor politisk innflytelse i USA, mens Danby Choi har blitt en kjent person i Norge gjennom sin kamp mot kanselleringskultur. Ole Asbjørn Ness er en profilert podkastvert som tiltrekker seg oppmerksomhet fra politikere. Artikkelen hevder at holdninger som tidligere ble ansett som eksentriske, nå er akseptert. Den nevner også Öde Nerdrums kamp mot modernismen som et eksempel på en voksende trend. Artikkelen konkluderer med at den provokative høyresiden har blitt tidsåndens flaggskip.