Artikkelen argumenterer for at medier bør være mer åpne om egne feil og kontroversielle saker. VG kritiseres for å unngå debatt om en kommentators habilitet etter en jobbsøknad til Statsministerens kontor.
Fredrik Solvang hylles for sin åpenhet og evne til å skape engasjerende debatter i NRK, også om seg selv.
Forfatteren mener at mediers evne til selvkritikk og åpenhet er avgjørende for å opprettholde tillit og skape god journalistikk, og at gode ledere er en forutsetning for dette.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen retter kritikk mot Clas Brede Bråthen, Alexander Stöckl og utestengte hoppere for deres manglende vilje til å kommentere påstander om juks i norsk hoppsport. Det fremheves at deres taushet bidrar negativt til sportens omdømme, og at det er avgjørende å imøtegå disse påstandene offentlig for å gjenopprette tilliten. Spesifikke anklager om bruk av trelim på hoppdresser under Bråthens ledelse blir trukket frem, og spørsmål reises rundt Marius Lindviks mulige kjennskap til juks. Artikkelen konkluderer med at åpenhet er nødvendig for å renvaske hoppsporten og sikre at sportslige spørsmål ikke overskygges av juks.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Johan Remen Evensens rolle som NRK-ekspert i lys av hoppskandalen, og belyser utfordringene ved å bruke tidligere idrettsutøvere som kommentatorer. Evensen er fjernet fra skjermen etter å ha bagatellisert jukset, noe som reiser spørsmål om hans habilitet på grunn av hans sterke tilknytning til hoppsporten. Hans egen innrømmelse av tidligere juks kompliserer situasjonen ytterligere. Artikkelen argumenterer for at denne saken bør føre til en større diskusjon om regulering av nærhet og avstand i journalistikken, og nevner også andre eksempler der bindinger kan påvirke dekningen. Den konkluderer med at sportens 'andedam' av og til blir for trang.
2 måneder siden
Fredrik Solvang, programleder for «Debatten», har fått kritikk for spørsmål han stilte til Lene Vågslid om å kombinere statsrådsjobb med småbarnsliv, noe som ble ansett som gammeldags og irrelevant. Han beklaget også et spørsmål til Eivind Salen om prorussiske sympatier, etter at det viste seg at grunnlaget var en misforstått tweet fra 2018. Spørsmålene har reist en debatt om hva som er akseptabel spørsmålsteknikk i journalistikken, og artikkelen understreker viktigheten av å basere spørsmål på fakta for å unngå å spre mistanker og undergrave debatten.
25 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan podkaster utfordrer tradisjonelle medier, og reiser bekymringer om fragmentering, polarisering og feilinformasjon. Forfatteren argumenterer for at tradisjonelle medier bør lære av podkastenes suksess ved å tilby lengre, mer dyptgående innhold. Dette kan bidra til å styrke tilliten og motvirke useriøse aktører. Politikere verdsetter podkaster for rommet de gir til refleksjon og lengre resonnementer, noe som tradisjonelle medier ofte mangler. Pressen bør ta lærdom av podkastenes popularitet og tilpasse seg nye trender.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler Gjert Ingebrigtsens forsøk på å få rettssaken mot ham lukket for offentligheten. Tingretten har besluttet at saken skal gå for åpne dører, men Ingebrigtsen har anket denne avgjørelsen. Artikkelen argumenterer for åpenhet i rettssaker for å sikre transparens, rettssikkerhet og tillit til rettssystemet. De fornærmedes ønske om åpenhet har vært en viktig faktor i rettens beslutning. Selv om medieoppmerksomheten kan være en belastning, understrekes viktigheten av åpenhet for å sikre en rettferdig behandling, spesielt i en sak med stor offentlig interesse.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den opphetede debatten om mangfoldsuken og regnbueflagging i Drammen, hvor Frp-politiker Jon Helgheim kritiseres for personangrep mot kommunens utdanningsdirektør. Debatten har ført til gjentatte endringer i mangfoldsuken for å dempe konflikter, men motstanderne sprer likevel feilinformasjon. Kommunedirektøren og ordføreren har reagert sterkt på Helgheims uttalelser. Artikkelen understreker viktigheten av at de som støtter mangfoldsuken, aktivt forsvarer den offentlig for å motvirke spredning av feilinformasjon og sikre et tolerant samfunn.
19 dager siden
Artikkelen belyser at mange nordmenn sliter med forbruksgjeld, ofte skjult og tabubelagt. Forfatteren argumenterer for at mediene bør rette mer oppmerksomhet mot dette problemet, og tilby konkrete råd og løsninger for gjeldshåndtering. Fokus bør flyttes fra problemfokus og worst case-scenarioer, til relaterte situasjoner og løsninger. Økt åpenhet rundt økonomi kan redusere stress og bekymringer, og hjelpe folk med å ta kontroll over sin økonomiske situasjon.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer pengebruken og mangelen på åpenhet under ski-VM i Trondheim. Den stiller spørsmål ved kostnadene for hoppanlegget, som beløper seg til 444 millioner kroner, og stiller spørsmål ved verdien av investeringen. Arrangementets bærekraftsprofil kritiseres også, med henvisning til transport av utstyr og energikrevende snøproduksjon. Manglende tilgang for lokalradio og favorisering av VM-sponsor Adresseavisen i nyhetsformidlingen fremheves som eksempler på manglende åpenhet. Artikkelen konkluderer med at ærlighet og åpenhet er viktigere enn selve arrangementet.