Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre.
Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.
3 bør revurderes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Europa bør flytte fokus fra amerikansk politikk og heller konsentrere seg om egne utfordringer. Den beskriver en tidsånd preget av pessimisme og en lengsel etter fortiden, som utnyttes av autoritære ledere. Flere kommentatorer har påpekt en negativ utvikling i samfunnet, hvor ytre-høyre får stadig større innflytelse. Artikkelen understreker viktigheten av å beskytte og styrke liberale verdier som rettsstaten og ytringsfrihet, og oppfordrer til samtaler om hvordan Norge og Europa kan sikre demokratiets fremtid. Den trekker frem Arnulf Øverlands engasjement for europeisk samarbeid og demokrati som en inspirasjon, og argumenterer for at Europa må lede an i å hegne om liberale verdier.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at medier bør fokusere på de kriminelle handlingene og ofrenes opplevelser, fremfor de tiltaltes etniske bakgrunn. En nylig sak der de tiltalte var av somalisk opprinnelse, trekkes frem som et eksempel der etnisitet ble vektlagt unødvendig. Dette kan føre til stigmatisering og fordommer. Kulturelle forskjeller kan spille en rolle, men bør ikke brukes som en unnskyldning for kriminell atferd. Artikkelen understreker også viktigheten av rettssikkerhet for de tiltalte, samtidig som ofrenes perspektiv bør stå sentralt.
1 måned siden
Artikkelen undersøker hvordan ytre høyre-ideologi vinner terreng i digitale rom, både nasjonalt og internasjonalt. Sosiale medier muliggjør rask spredning av konspirasjonsteorier og myndighetskritikk. En studie viser at brukere av alternative medier oftere støtter innvandringsmotstand og antidemokratiske holdninger, og at disse mediene dekker temaer som tradisjonelle medier overser, noe som gir dem økt synlighet. Lav tillit til etablerte institusjoner er et kjennetegn ved mange av disse brukerne, og sosiale medier forsterker spredningen av budskapet.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
21 dager siden
Artikkelen utforsker den økende innflytelsen og spredningen av konspirasjonsteorier globalt og i Norge. Den argumenterer for at konspirasjonsteorier benyttes av politiske regimer for å angripe minoriteter, og at de har vunnet aksept i samfunnet. Med henvisning til boken «Nettforgiftning» understrekes de menneskelige konsekvensene av konspirasjonsteorier, som ødelagte relasjoner og isolasjon. Journalister og statskanalen kritiseres for å ha bidratt til spredningen. Artikkelen etterlyser økt kunnskap om konspirasjonsteorier og bedre støtte til de som rammes.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til åpen debatt om innvandring og kriminalitet. Den viser til at SSB-tall indikerer en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Samtidig opplever de som påpeker dette ofte å bli stemplet som rasister, noe som hindrer en konstruktiv samtale. Både politiprofil Tore Barstad og Abid Raja har møtt kritikk for å belyse problemer i innvandrermiljøer. Artikkelen argumenterer for at frykten for stempling hindrer en nødvendig debatt, og at det er avgjørende å skape rom for åpne og ærlige samtaler for å finne løsninger på de eksisterende utfordringene.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om ungdomskriminalitet for å unngå å adressere ubehagelige sannheter om kulturelle faktorer og sosial arv. Den hevder at rapporter ensidig fokuserer på sosioøkonomiske forklaringer, mens forskning viser at moral, verdier og miljø spiller en større rolle. Overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken forklares med vold i hjemmet, fraværende fedre og manglende grensesetting. Artikkelen argumenterer for en strengere kriminalpolitikk med tydelige konsekvenser, ansvarliggjøring av foreldre og bedre samarbeid mellom politi, barnevern og skole.