Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene.
Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse.
Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler en økning av rasistiske holdninger blant unge, som kommer til uttrykk gjennom bruk av kodeord på TikTok. Uskyldige fraser som «Stem Frp» og «boller og brus» benyttes for å skjule rasistiske budskap. Forfatterne understreker at rasisme er tillært, og foreslår tiltak som kunnskapsløft i skolen, økt tilstedeværelse på sosiale medier og tilrettelegging for åpne diskusjoner. Målet er å endre holdninger, fremme respekt og gi ungdom verktøy for å håndtere diskriminering, samt sikre at de som opplever rasisme ikke føler skyld.
1 måned siden
Artikkelen omhandler rasisme og hets rettet mot folkevalgte, med særlig fokus på SVs Marian Hussein, og fremhever dette som et alvorlig demokratisk problem. Den argumenterer for at politikere med minoritetsbakgrunn er essensielle for et representativt Norge, og understreker nødvendigheten av at samfunnet samler seg for å støtte de som utsettes for rasisme. Forfatteren påpeker at hets kan føre til at politikere trekker seg og begrenser ytringsfriheten. Artikkelen konkluderer med en oppfordring til et kollektivt ansvar for å fremme en mer sivilisert offentlig dialog, hvor rasisme og kvinnehat ikke aksepteres.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg fremveksten av «Stem Frp»-trenden på TikTok, der unge brukere sprer rasistiske kommentarer. Etter et besøk av streameren IShowSpeed i Norge, opplever TikTok-brukere med minoritetsbakgrunn en økning i slike kommentarer. Politiske aktører anklager hverandre for å bidra til problemet. Artikkelen understreker viktigheten av å ta ansvar, unngå å stemple unge som rasister uten videre, og heller skape rom for åpne diskusjoner i skolen og hjemmet. Politikere oppfordres til å anerkjenne sosiale mediers rolle i polarisering, og alle oppfordres til å lytte til hverandre for å finne løsninger.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende kvinnefiendtligheten som spres på internett, spesielt gjennom høyreekstreme miljøer. Den argumenterer for at Trumps normalisering av kvinnehat har bidratt til en global spredning av disse holdningene. Unge menn eksponeres for kvinnefiendtlige ideologier og konspirasjonsteorier på nett. Forfatteren mener Norge må vurdere digitaliseringens innvirkning på samfunnet for å unngå å gjenskape et samfunn preget av slike holdninger.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til åpen debatt om innvandring og kriminalitet. Den viser til at SSB-tall indikerer en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Samtidig opplever de som påpeker dette ofte å bli stemplet som rasister, noe som hindrer en konstruktiv samtale. Både politiprofil Tore Barstad og Abid Raja har møtt kritikk for å belyse problemer i innvandrermiljøer. Artikkelen argumenterer for at frykten for stempling hindrer en nødvendig debatt, og at det er avgjørende å skape rom for åpne og ærlige samtaler for å finne løsninger på de eksisterende utfordringene.
28 dager siden
Artikkelen hevder at frekkhet og dårlig oppførsel har økt i samfunnet, særlig blant unge, på grunn av sosiale mediers algoritmer som fremmer negativitet og kontrovers. Den kritiserer influensere og offentlige personer for å normalisere dårlig oppførsel, og nevner trender som «looksmaxxing» og redpill-forum som eksponerer unge gutter for kvinnehat. Forfatteren oppfordrer til å fremme empati og snillhet som en motvekt til den økende ondskapsposeringen, og mener at barn tar etter de de ser opp til.
1 måned siden
Naomi Oseki har opplevd en økning av hatefulle meldinger etter å ha deltatt i en debatt på YouTube-kanalen «Gutta». Bakgrunnen er en TikTok-video av Sebastian Brevik, hvor han antyder at tyveri er knyttet til innvandrere. Oseki og andre kritiserer Breviks uttalelser for å fremme fordommer og normalisere rasisme. Brevik selv avviser anklagene og hevder han ønsker å belyse et samfunnsproblem. Oseki er bekymret for at slike holdninger sprer seg blant unge og oppfordrer influencere til å ta ansvar og bruke sine plattformer på en mer positiv måte for å motvirke hat og rasisme.
2 måneder siden
En kronikk argumenterer for at spredningen av «Stem Frp»-kommentarer på TikTok er et symptom på en urovekkende utvikling i samfunnsdebatten. I stedet for åpen dialog om vanskelige temaer, ser man at folk gjemmer seg bak kodeord og indirekte kommentarer, spesielt under videoer av personer med innvandrerbakgrunn. Dette skjer fordi mange frykter stempling, hets eller ekskludering dersom de ytrer seg åpent. Resultatet er ekkokamre og økt splittelse, hvor politikk reduseres til overfladiske vitser og memes. Kronikkforfatteren oppfordrer til å skape et klima der vanskelige spørsmål kan diskuteres uten frykt, for å unngå en situasjon der alle snakker, men ingen lytter.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.