En kronikk argumenterer for at spredningen av «Stem Frp»-kommentarer på TikTok er et symptom på en urovekkende utvikling i samfunnsdebatten. I stedet for åpen dialog om vanskelige temaer, ser man at folk gjemmer seg bak kodeord og indirekte kommentarer, spesielt under videoer av personer med innvandrerbakgrunn.
Dette skjer fordi mange frykter stempling, hets eller ekskludering dersom de ytrer seg åpent. Resultatet er ekkokamre og økt splittelse, hvor politikk reduseres til overfladiske vitser og memes.
Kronikkforfatteren oppfordrer til å skape et klima der vanskelige spørsmål kan diskuteres uten frykt, for å unngå en situasjon der alle snakker, men ingen lytter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg fremveksten av «Stem Frp»-trenden på TikTok, der unge brukere sprer rasistiske kommentarer. Etter et besøk av streameren IShowSpeed i Norge, opplever TikTok-brukere med minoritetsbakgrunn en økning i slike kommentarer. Politiske aktører anklager hverandre for å bidra til problemet. Artikkelen understreker viktigheten av å ta ansvar, unngå å stemple unge som rasister uten videre, og heller skape rom for åpne diskusjoner i skolen og hjemmet. Politikere oppfordres til å anerkjenne sosiale mediers rolle i polarisering, og alle oppfordres til å lytte til hverandre for å finne løsninger.
1 måned siden
Artikkelen oppfordrer influensere og politikere til å være bevisste på hvem som støtter dem, og advarer mot å la seg beruse av applaus fra grupper med skadelige holdninger. Den argumenterer for at selv om meningsmangfold er viktig, bidrar hyppig publisering av ekstreme meninger til normalisering av farlige holdninger. Artikkelforfatteren understreker at meninger og forslag bør komme fra et ønske om å forbedre samfunnet for alle, ikke fra et ønske om personlig vinning. Den avslutter med en oppfordring om å verdsette respekten fra empatiske mennesker høyere enn støtte fra hatefulle.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til åpen debatt om innvandring og kriminalitet. Den viser til at SSB-tall indikerer en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Samtidig opplever de som påpeker dette ofte å bli stemplet som rasister, noe som hindrer en konstruktiv samtale. Både politiprofil Tore Barstad og Abid Raja har møtt kritikk for å belyse problemer i innvandrermiljøer. Artikkelen argumenterer for at frykten for stempling hindrer en nødvendig debatt, og at det er avgjørende å skape rom for åpne og ærlige samtaler for å finne løsninger på de eksisterende utfordringene.
2 måneder siden
Artikkelen er en sterk advarsel mot å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Forfatteren uttrykker bekymring over at politikere og samfunnsdebattanter vurderer dette, og argumenterer for at tilstrekkelig kunnskap om emnet allerede finnes. Nederland trekkes frem som et skremmende eksempel, hvor aktiv dødshjelp er utbredt, også blant sårbare grupper som unge kvinner med psykiske lidelser og eldre med demens. Forfatteren frykter at en legalisering vil endre samfunnets syn på liv og død, og gi staten makt til å ta liv, noe som anses som etisk, moralsk og prinsipielt problematisk.
4 måneder siden
Den nye TikTok-trenden «deinfluencing» har fått oppmerksomhet for å vise livets utfordringer og nedturer, som en motvekt til perfeksjonspresset på sosiale medier. Influencere som Thea Garlid deler ærlige innlegg om blant annet angst og sykdom, og mener det er viktig å vise at livet ikke er perfekt. Psykologspesialist Line Marie Warholm advarer imidlertid om at trenden kan føre til sykeliggjøring av normale følelser og utfordringer. Hun påpeker også at sårbarhet kan bli iscenesatt og brukt som et markedsføringstriks, noe som kan skape en kaldere samfunnskultur. Trenden reiser spørsmål om balansen mellom ærlighet og ansvar på sosiale medier.
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Frp-leder Sylvi Listhaug for å advare mot en opprivende EU-debatt, da hun selv er kjent for polariserende retorikk. Det fremheves som et paradoks at Listhaug, nå uttrykker bekymring for en tilspisset EU-diskusjon. Artikkelen argumenterer for at EU-debatten fortjener en grundig og nyansert tilnærming, og oppfordrer politikere som Listhaug til å bidra konstruktivt uten å ty til polariserende virkemidler. Det understrekes viktigheten av en debatt basert på respekt for fakta og meningsmotstandere for å styrke demokratiet.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den alvorlige befolkningsnedgangen i små nordnorske kommuner, preget av fraflytting og lav fødselsrate, som truer grunnleggende tjenestetilbud. Selv større kommuner som Tromsø opplever utfordringer med synkende barnetall og nedleggelser. Kommunesammenslåing presenteres som en mulig løsning for å sikre robuste tjenester, men forfatteren påpeker at lokalpolitikere nøler med å ta den nødvendige debatten. Artikkelen oppfordrer til åpenhet rundt de fremtidige konsekvensene dersom den negative utviklingen fortsetter.
4 dager siden
En ung person uttrykker bekymring over trenden «Skinnytok» på TikTok, hvor brukere deler råd om ekstremt kalorifattig kosthold og rask vektnedgang. Trenden oppfordrer til å spise svært lite, ofte mindre enn barn, og gir tips om å undertrykke sultfølelse. Dette kan være spesielt farlig for unge med sårbarhet for spiseforstyrrelser. En studie fra Oslo universitetssykehus viser at en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse, og en av fem er i risikosonen. Artikkelforfatteren, som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, advarer mot helsemessige konsekvenser som energimangel, hormonforstyrrelser og organproblemer. Hun oppfordrer til å ta vare på seg selv, utvikle et sunt forhold til mat og ikke følge slike skadelige råd. Hun avslutter med støtte til de som sliter med mat og kropp, og håp om bedring.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.