Den nye TikTok-trenden «deinfluencing» har fått oppmerksomhet for å vise livets utfordringer og nedturer, som en motvekt til perfeksjonspresset på sosiale medier. Influencere som Thea Garlid deler ærlige innlegg om blant annet angst og sykdom, og mener det er viktig å vise at livet ikke er perfekt.
Psykologspesialist Line Marie Warholm advarer imidlertid om at trenden kan føre til sykeliggjøring av normale følelser og utfordringer. Hun påpeker også at sårbarhet kan bli iscenesatt og brukt som et markedsføringstriks, noe som kan skape en kaldere samfunnskultur.
Trenden reiser spørsmål om balansen mellom ærlighet og ansvar på sosiale medier.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
13 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
2 dager siden
Unge på TikTok følger strenge dietter og treningsregimer for å oppnå en bestemt kropp. Eksperter advarer mot trenden og dens potensielle helsekonsekvenser.
28 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Influencer Marit Bakkli (29) bruker sine sosiale mediekanaler til å dele ærlige og humoristiske skildringer av mammalivet. Hun ønsker å bryte ned fasaden om det perfekte morskapet. Bakkli opplevde selv fødselsdepresjon som 18-åring, og motivasjonen hennes er å skape åpenhet rundt de vanskelige sidene ved mammatilværelsen. Hun ønsker å lette presset mange mødre føler om å ha full kontroll. I tillegg til å være influencer, er Bakkli delvis ufør på grunn av utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), noe hun også er åpen om.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan bloggere og influencere utvikler seg fra profiler i sosiale medier til bedriftseiere, og de utfordringene som følger med. Den svenske influenceren Matilda Djerf er et eksempel på en som har fått kritikk for dårlig behandling av sine ansatte. Influensermarkedsføring er en milliardindustri, men det er viktig med tydelig merking av reklame og bevissthet rundt rollen som forbilder. Flere norske influencere har lykkes med å bygge store virksomheter, men kontroverser kan påvirke merkevaren. Likevel kan feiltrinn også styrke merkevaren på sikt.
4 dager siden
En ung person uttrykker bekymring over trenden «Skinnytok» på TikTok, hvor brukere deler råd om ekstremt kalorifattig kosthold og rask vektnedgang. Trenden oppfordrer til å spise svært lite, ofte mindre enn barn, og gir tips om å undertrykke sultfølelse. Dette kan være spesielt farlig for unge med sårbarhet for spiseforstyrrelser. En studie fra Oslo universitetssykehus viser at en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse, og en av fem er i risikosonen. Artikkelforfatteren, som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, advarer mot helsemessige konsekvenser som energimangel, hormonforstyrrelser og organproblemer. Hun oppfordrer til å ta vare på seg selv, utvikle et sunt forhold til mat og ikke følge slike skadelige råd. Hun avslutter med støtte til de som sliter med mat og kropp, og håp om bedring.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.
2 måneder siden
En ny trend har oppstått på TikTok der unge mennesker deler tilsynelatende morsomme historier knyttet til traumer. Marion Warnakulasooriya (21) forklarer at mange i hennes generasjon bruker humor som en måte å håndtere vanskelige opplevelser på. Psykolog Peder Kjøs er i utgangspunktet positiv til trenden, og mener at humor kan være en metode for å integrere traumer i livshistorien, men understreker viktigheten av å bearbeide traumene først. Andre eksperter advarer mot at unge mennesker deler emosjonelle og personlige historier for å oppnå synlighet, og at det kan være en risiko for at negative opplevelser blir en slags valuta.