Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter.
Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling.
Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
3 dager siden
En ung person uttrykker bekymring over trenden «Skinnytok» på TikTok, hvor brukere deler råd om ekstremt kalorifattig kosthold og rask vektnedgang. Trenden oppfordrer til å spise svært lite, ofte mindre enn barn, og gir tips om å undertrykke sultfølelse. Dette kan være spesielt farlig for unge med sårbarhet for spiseforstyrrelser. En studie fra Oslo universitetssykehus viser at en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse, og en av fem er i risikosonen. Artikkelforfatteren, som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, advarer mot helsemessige konsekvenser som energimangel, hormonforstyrrelser og organproblemer. Hun oppfordrer til å ta vare på seg selv, utvikle et sunt forhold til mat og ikke følge slike skadelige råd. Hun avslutter med støtte til de som sliter med mat og kropp, og håp om bedring.
3 måneder siden
Eksperter advarer mot slanketrender på sosiale medier, spesielt de som fokuserer på kaloriunderskudd. Influensere deler ofte videoer med urealistiske mål, noe som kan føre til et anstrengt forhold til mat og normalisering av spiseforstyrret atferd. Flere fagpersoner understreker at dietter med kaloriunderskudd ikke er anbefalt for normalvektige, da det kan gi dårligere helse og i verste fall føre til spiseforstyrrelser. Det er viktig å fokusere på et balansert kosthold og god helse, fremfor kroppsendring. Unge oppfordres til å være kritiske til slankeinnhold på sosiale medier og heller fokusere på sunne vaner.
6 dager siden
Treningsinfluenser Kasper Kvello advarer om at «bulk & cut»-trenden sprer seg blant barn og unge, og at mange er mer syke enn folk tror. Han får mange spørsmål fra unge, særlig gutter på 12-13 år, om hvordan de kan miste fett og bygge muskler. Kvello understreker at trening er sunt, men at det blir problematisk når det utvikler seg til en spiseforstyrrelse som går utover andre deler av livet. Han peker på tegn som isolasjon, ekstrem kontroll over kosthold og trening. Stortingsrepresentant Mani Hussaini uttrykker bekymring for at mange unge eksperimenterer med kroppen uten tilsyn, noe som kan være farlig. Kvello mener dagens ungdom opplever et sterkere kroppspress, forsterket av sosiale medier, sammenlignet med tidligere generasjoner.
2 dager siden
Unge på TikTok følger strenge dietter og treningsregimer for å oppnå en bestemt kropp. Eksperter advarer mot trenden og dens potensielle helsekonsekvenser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende spisetrend kalt «bulking» og «cutting» blant unge gutter, som fører til økt kroppspress og spiseforstyrrelser. Sosiale medier bidrar til å forsterke problemet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om en økning i henvendelser fra gutter, og ser en normalisering av usunn kroppsfiksering blant stadig yngre barn. Ventetiden for psykisk helsehjelp øker, og politikere som Erna Solberg tar til orde for å styrke ressurser og forebygging. Ungdommene selv etterlyser mer fokus på unges psykiske helse og et sunt forhold til kropp og mat. En ung mann deler sin personlige historie om spiseforstyrrelser.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer «75 days hard challenge» og lignende dietttrender som spres i sosiale medier, og argumenterer for at slike trender kan føre til kroppspress og vanskelige tanker rundt mat. Forfatteren påpeker at dietter ofte fører til vektøkning på sikt, og at andelen overvektige har økt de siste tiårene. I stedet anbefales en god gammeldags livsstilsendring med langsiktige mål, der man tar vare på både kropp og psyke. Det understrekes også viktigheten av å være kritisk til råd om vektnedgang fra folk uten faglig bakgrunn, og å huske at alle mennesker er forskjellige.
23 dager siden
En økende trend kalt «bulk and cut», der unge veksler mellom å bygge muskler og kutte kalorier for å oppnå en definert kropp, bekymrer fagfolk. Trenden spres via sosiale medier, der influensere gir råd om hvordan man kan oppnå en sixpack. Eksperter advarer om at dette kan føre til spiseforstyrrelser og et usunt forhold til mat, og understreker viktigheten av et balansert kosthold. De oppfordrer heller til et balansert kosthold og tilstrekkelig energi for å prestere på trening, spesielt i puberteten når kroppen trenger næring for å utvikle seg.
27 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.