Artikkelen kritiserer «75 days hard challenge» og lignende dietttrender som spres i sosiale medier, og argumenterer for at slike trender kan føre til kroppspress og vanskelige tanker rundt mat. Forfatteren påpeker at dietter ofte fører til vektøkning på sikt, og at andelen overvektige har økt de siste tiårene.
I stedet anbefales en god gammeldags livsstilsendring med langsiktige mål, der man tar vare på både kropp og psyke.
Det understrekes også viktigheten av å være kritisk til råd om vektnedgang fra folk uten faglig bakgrunn, og å huske at alle mennesker er forskjellige.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer en overlege for å skape en dobbeltstandard ved å advare mot slanketrender for normalvektige, men samtidig anse det som nyttig for overvektige. Forfatteren argumenterer for at slanketrender og vektfokus kan føre til spiseforstyrrelser, dårlig kroppsbilde og vektstigma, uavhengig av kroppsstørrelse. Artikkelen understreker at vektstigma kan føre til alvorlige helsekonsekvenser, og at helsepersonell bør fokusere på å fremme et sunt forhold til mat og kropp for alle, fremfor å oppmuntre til kalorirestriksjon og slanking.
1 måned siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
3 måneder siden
Eksperter advarer mot slanketrender på sosiale medier, spesielt de som fokuserer på kaloriunderskudd. Influensere deler ofte videoer med urealistiske mål, noe som kan føre til et anstrengt forhold til mat og normalisering av spiseforstyrret atferd. Flere fagpersoner understreker at dietter med kaloriunderskudd ikke er anbefalt for normalvektige, da det kan gi dårligere helse og i verste fall føre til spiseforstyrrelser. Det er viktig å fokusere på et balansert kosthold og god helse, fremfor kroppsendring. Unge oppfordres til å være kritiske til slankeinnhold på sosiale medier og heller fokusere på sunne vaner.
2 måneder siden
Artikkelen beskriver forfatterens erfaringer med gjentatte slankekurer og hennes utvikling av en alternativ metode for varig vekttap. Hun kritiserer raske slankekurer og klinikker som fremmer skam og skyldfølelse. I stedet vektlegger hun små, gradvise vekttap, fokus på å holde vekten, og viktigheten av positiv selvsnakk og vennlighet. Forfatteren argumenterer for at varig endring krever en endring i tankemåten om egen kropp og vekt, og at latter og selvaksept er nøkkelen til suksess.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer det store presset om å forandre seg ved nyttår, og argumenterer for at nyttårsforsetter ofte fører til stress og følelsen av å ikke strekke til. Forfatteren mener at sosiale medier forsterker dette presset. I stedet for å strebe etter store endringer, oppfordres leserne til å senke forventningene, prioritere selvomsorg og fokusere på personlig vekst. Det understrekes at det er greit å ikke ha en perfekt plan, og at det er viktig å gi seg selv rom til å feile og vokse.
27 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
2 måneder siden
Artikkelen er et svar på et debattinnlegg om slanketrender og spiseforstyrrelser. Forfatteren argumenterer mot påstanden om at kalorirestriksjon fører til spiseforstyrrelser hos unge med fedme. Artikkelen fremhever at klinisk forskning viser at vektreduksjonsbehandling under tett oppfølging av helsepersonell kan redusere risikoen for spiseforstyrrelser. Det understrekes at fedme kan føre til redusert selvfølelse og økt risiko for sykdom, og at et tverrfaglig familiebasert behandlingsopplegg kan redusere risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser hos ungdom med alvorlig fedme. Symptomer kartlegges før og under behandling.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer vektfokuset i hoppsporten, der utøvere med lav BMI har en fordel, noe som kan føre til helseproblemer. Det internasjonale skiforbundet (FIS) får kritikk for mangelfull håndheving av vektregler, og for måten de beregner BMI på. Mange utøvere velger kortere ski for å kompensere for lav vekt. Forfatteren foreslår å heve BMI-grensen og diskvalifisere de som ikke oppfyller kravene, for å redusere vektfokuset, bedre rekrutteringen og sikre at utøverne ikke må velge mellom helse og suksess.