En ekspert advarer foreldre mot å spare for mye penger direkte på barnas kontoer. Store beløp kan føre til at Statsforvalteren tar kontroll over midlene.
Artikkelen belyser risikoen ved å spare store summer i barnas navn. Forbrukerøkonom Derya Incedursun fra Nordea forklarer at Statsforvalteren overtar forvaltningen av midler som overstiger 2G, for tiden rundt 248. 000 kroner, for å sikre at pengene ikke misbrukes.
Dette kan oppleves invaderende for foreldrene. I tillegg kan store sparebeløp påvirke barnas mulighet til å få fullt stipend fra Lånekassen når de studerer, da det finnes en formuesgrense. Incedursun foreslår å spare i foreldrenes navn eller bruke gavebrev med vilkår om at Statsforvalteren ikke skal blande seg inn.
Gavebrev kan skrives forebyggende eller inntil seks måneder etter Statsforvalteren har grepet inn. Barnas egne inntekter er unntatt dette tilsynet.
Derya Incedursun
Nordea
Statsforvalteren
Lånekassen
Nettavisen
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler sparing til barn og hvordan unngå de vanligste fellene. Økonomirådgiver Lene Drange anbefaler å starte tidlig med sparing, selv med små beløp, og viser hvordan selv 100 kroner i måneden kan vokse over tid. Globale indeksfond anbefales for langsiktig sparing, da det gir bedre avkastning enn en vanlig bankkonto. Hun fraråder å spare i barnets navn på grunn av risikoen for manglende impulskontroll når barnet blir myndig. Artikkelen tar også for seg problemstillinger rundt sparing ved samlivsbrudd, samt råd om BSU-sparing. Drange understreker at det viktigste er å dekke grunnleggende behov og ikke stresse for mye med sparingen hvis man ikke har mulighet.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler foreldres hjelp til barnas boligkjøp, og advarer mot å gå i 'kvotefellen' der foreldres egen låneevne begrenses. Fra 2025 senkes egenkapitalkravet, men det er fortsatt en grense på fem ganger inntekt for lån. Foreldre kan hjelpe som medlånetaker eller realkausjonist, men det påvirker deres egen økonomi og fleksibilitet. Renter kan også påvirkes av belåningsgrad. Artikkelen anbefaler å sjekke med flere banker, få oversikt over egen økonomi og snakke åpent om forventninger og muligheter med barna.
3 måneder siden
Mange foreldre hjelper barna med boligkjøp, spesielt i Oslo hvor 67 prosent av unge boligkjøpere fikk foreldrehjelp i 2023. Eksperter advarer mot fallgruver og anbefaler å begrense risiko ved å dele opp lån og avtale kausjonens varighet. Kausjoner kan vare i mange år og begrense foreldrenes økonomiske fleksibilitet. Endringer i utlånsforskriften kan redusere behovet for kausjonister, og pengegaver eller forskudd på arv kan være enklere løsninger. Det er viktig å dokumentere hjelpen skriftlig og søke uavhengig rådgivning for å sikre en bærekraftig løsning for begge parter.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
3 måneder siden
Artikkelen belyser økonomisk usikkerhet blant unge i Sør-Korea og Norge, og trekker paralleller til Netflix-serien «Squid Game». Unge sørkoreanere er bekymret for økende levekostnader, mens norske unge opplever økt forbruksgjeld til tross for reallønnsvekst. Sosiale medier bidrar til et forbrukspress, og mange unge er avhengige av foreldrehjelp for å komme inn på boligmarkedet. Artikkelen understreker viktigheten av å bremse forbruksgjelden og prioritere sparing for en tryggere økonomisk fremtid.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende økonomiske forskjeller mellom menn og kvinner, hvor kvinner ofte eier mindre, sparer mer forsiktig og tar sjeldnere risiko med investeringene sine. Dette fører til at kvinner går glipp av potensielt høyere avkastning over tid. Tall fra Nordea viser at menn investerer mer i aksjesparekonto (ASK) enn kvinner, mens kvinner oftere velger tryggere, men mindre lønnsomme, fond. Forbrukerøkonom Derya Incedursun understreker viktigheten av å investere for å oppnå økonomisk trygghet og illustrerer hvordan forsiktig sparing kan koste kvinner millioner over tid.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt unges økende bruk av kreditt, spesielt gjennom betalingsløsninger som Klarna. Forbrukerrådet og Sparebank 1 advarer om at dette kan føre til vanebasert bruk og gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret viser en betydelig økning i antall unge med forbrukskreditt. Klarna avviser at deres tjeneste er spesielt rettet mot unge, og understreker at de har tydelige betingelser og få skjulte gebyrer. De fleste kjøp gjennomføres uten rente- og gebyrbelastning.
21 dager siden
Artikkelen diskuterer den økende risikoen for resesjon på grunn av økt toll og høye renter, og hvordan dette kan påvirke sparepengene til folk. Selv om eksperter ofte anbefaler å holde seg investert i aksjemarkedet på lang sikt, advarer artikkelen om at et betydelig børsfall kan forekomme dersom økonomien utvikler seg negativt. Det påpekes at analytikernes estimater kan være for optimistiske, da de ikke nødvendigvis tar høyde for en potensiell resesjon. Småsparere bør derfor vurdere sin egen risikotoleranse og være forberedt på at verdien av sparepengene kan reduseres betydelig.
4 måneder siden
Artikkelen gir økonomiske råd til unge voksne og andre i endring i livet. Forbrukerøkonom Derya Incedursun anbefaler BSU, fond og tidlig pensjonssparing, samt økonomisk selvstendighet i forhold. Samfunnsøkonomiprofessor Kjell G. Salvanes prioriterer utdanning, bolig og forsiktighet med kreditt. Begge ekspertene understreker viktigheten av tidlig planlegging for å sikre økonomisk stabilitet. Artikkelen fremhever at det er viktig å tenke langsiktig for å oppnå økonomisk trygghet.
20 dager siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av å vurdere risikoen i sin innskuddspensjon. Eksperter anbefaler generelt høyere risiko, spesielt for yngre, da historisk avkastning viser at en større aksjeandel kan gi betydelig mer pensjon over tid. Det understrekes at man bør tilpasse risikoen til egen situasjon og tidshorisont, og at det er viktig å være klar over at markedet svinger. Selv om økonomisk turbulens kan skape bekymring, oppfordres det til å ha tro på at markedet vil rette seg, og at nedgangstider kan være et gunstig tidspunkt for å øke risikoen. Artikkelen understreker at det ikke finnes noen garanti for fremtidig avkastning.