Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer.
Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet.
Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen hevder at Russland er for svekket til å starte en ny krig, men at Europa likevel må ruste opp. Russland har lidd militære og økonomiske tap i Ukraina, og vil trenge tid for å gjenoppbygge sine styrker. Europa er rikere og har større kapasitet til å styrke sitt forsvar. Artikkelen advarer mot å stole blindt på USA som alliert, og oppfordrer Europa til å forberede seg på å klare seg mer selv. Trusselen fra Russland er reell, men Europa har tid til å forberede seg og ruste opp. Artikkelen understreker at selv om Russland har atomvåpen, har Europa en avskrekkende kapasitet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer hvordan Donald Trumps handlinger og uttalelser skaper usikkerhet rundt USAs forpliktelser overfor Europa og Ukraina. Trump har signalisert et mindre ansvar for europeisk sikkerhet og hatt en samtale med Putin uten å konsultere allierte, noe som har vakt bekymring. Dette skjer samtidig som Europas ledere møtes i München for å diskutere Ukrainas fremtid. Artikkelen argumenterer for at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter og styrket samarbeid, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige rolle og presset på det amerikanske demokratiet.
4 måneder siden
Europa står overfor de største utfordringene siden andre verdenskrig, ifølge en analyse. EU har vedtatt et nytt handlingsprogram, men møter press fra flere fronter, inkludert sikkerhetstrusler fra Russland og Kina, samt usikkerhet rundt USAs politikk under Trump. Regjeringskriser i Frankrike og Tyskland svekker unionen internt, mens handelskriger og proteksjonisme truer økonomien. Demokratiske verdier er under press, med økt desinformasjon og utenlandsk innblanding. EU vurderer å øke forsvarsbudsjettet og styrke samarbeid, men manglende enighet og vilje til handling kan hindre fremgang. Analysen peker på behovet for at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet og fremtid.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas økende ansvar for å støtte Ukraina etter at USA stanset militær støtte. Eksperter understreker at Ukraina nå har størst behov for luftvernsammunisjon og avanserte teknologiske komponenter. Samtidig diskuteres tilstanden til europeiske lands forsvar, deriblant Norges, som beskrives som et «fredstidsforsvar». Artikkelen fremhever også viktigheten av Starlink for Ukraina og overgangen til dronebruk mot Russland, samt synkende russisk intensitet.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet i lys av Donald Trumps politikk, som svekker transatlantiske bånd og oppmuntrer Putin. Trumps utspill om Ukraina og Nato har skapt uro og splittelse, noe som har fått europeiske ledere til å diskutere hvordan de kan styrke sitt forsvar og støtte Ukraina. Europa må vise styrke og samhold for å motvirke russisk aggresjon og sikre en varig fred.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer forskjellene i hvordan nordiske land kommuniserer trusselen fra Russland. Svenske og finske myndigheter er mer direkte i sine advarsler enn Norge, som følger en mer avdempet linje for å unngå å skape unødvendig bekymring. En finsk analyse antyder at Russland kan angripe Norden og Baltikum tidligst i 2030, mens norske eksperter mener Russland er svekket og mer sårbar. Artikkelen understreker også viktigheten av å forbedre logistikk og transport i nord for å styrke Natos forsvarsevne. Det diskuteres også om Nato forbereder seg på feil type krig, og at hybride trusler kan være en større fare. Det konkluderes med at det er politiet, ordførerne og statsforvalterne som er de nordiske landenes førstelinjeforsvar.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.