Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger.
Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA.
Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen hevder at Russland er for svekket til å starte en ny krig, men at Europa likevel må ruste opp. Russland har lidd militære og økonomiske tap i Ukraina, og vil trenge tid for å gjenoppbygge sine styrker. Europa er rikere og har større kapasitet til å styrke sitt forsvar. Artikkelen advarer mot å stole blindt på USA som alliert, og oppfordrer Europa til å forberede seg på å klare seg mer selv. Trusselen fra Russland er reell, men Europa har tid til å forberede seg og ruste opp. Artikkelen understreker at selv om Russland har atomvåpen, har Europa en avskrekkende kapasitet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør vurdere tettere samarbeid med Europa, spesielt gjennom EU, på bakgrunn av et kjøligere forhold mellom USA og Europa. Den amerikanske visepresidenten JD Vances tilsidesettelse av Russlands krig i Ukraina og støtte til ytre høyrekrefter skaper bekymring for Europas sikkerhet og felles verdier. Forfatteren, som stemte ja til EU i 1994, mener at et svekket NATO nødvendiggjør et sterkere europeisk samarbeid, og at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å møte fremtidige utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Donald Trump kan prioritere å svekke alliansen mellom Kina og Russland. Dette kan han gjøre ved å gi Putin innrømmelser i Ukraina og trekke USA ut av Europa. Forfatteren mener at et dårligere forhold til Europa ikke vil føre til krise, fordi Europa har tilstrekkelige ressurser til å bygge et forsvar som kan avskrekke Russland. Et fremtidig NATO uten USA, men med Canada og et forsterket Europa, kan fortsatt være en garantist for Ukraina. Trumps handlinger kan tvinge Europa til raskere og bedre samarbeid.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
2 måneder siden
En ekspert hevder at USAs reduserte engasjement i Europa er en varslet katastrofe som også truer norsk sikkerhet. USA prioriterer Kina og krever at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, etter å ha forsømt investeringer i eget forsvar. Uttalelser fra USA om Ukraina har satt Europa i kriseberedskap. Zelenskyj oppfordrer Europa til å bygge en egen militærmakt, men en ekspert anser dette som urealistisk. Løsningen ligger heller i at europeiske NATO-land styrker sine nasjonale forsvar og samarbeider tettere.
2 måneder siden
Artikkelen hevder at Europa må handle etter at USA under Trump har endret sin utenrikspolitikk og nærmet seg Russland. Det foreslås at Jens Stoltenberg leder en bevegelse for å styrke Europa (MEGA – Make Europe Great Again), og at oljefondet brukes til å støtte Ukraina og europeisk forsvarsindustri. Forfatteren argumenterer for at Europa må innse at de er alene og satse på eget forsvar, blant annet ved å kjøpe forsvarsmateriell fra europeiske allierte, selge våpen til Europa og utvikle egen forsvarsindustri, samt utvikle et felles europeisk forsvarssamarbeid innenfor Nato.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge står overfor en utfordring med å balansere velferdsstatens forpliktelser og behovet for å styrke forsvarsevnen. Økte utgifter til helserelaterte ytelser overgår økningen i forsvarsbudsjettet, noe som skaper en ubalanse. Russlands aggresjon i Ukraina og USAs krav om at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, gjør det nødvendig å investere mer i Forsvaret. Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i forsvarsindustrien. For å løse disse utfordringene må arbeidslinjen styrkes, flere inkluderes i arbeidslivet, og ressurser frigjøres til forsvar.