Ny forskning fremhever den sterke sammenhengen mellom alkoholforbruk og risikoen for alvorlige sykdommer, inkludert kreft, hjerte- og karsykdommer, og psykiske lidelser.
Studien antyder at redusert alkoholinntak kan gi betydelige helsegevinster, uten at man nødvendigvis må avstå helt fra alkohol.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Nevrolog Richard Restak advarer mot alkohol, spesielt øl, og hevder det øker risikoen for demens. Han anbefaler å slutte med alkohol innen 70-årsalderen. Forskning viser at alkohol er knyttet til over 200 sykdommer, inkludert kreft og depresjon, og kan føre til svekket immunforsvar og hukommelsessvikt. WHO støtter disse funnene. Antallet demenstilfeller i Norge forventes å dobles de neste 20 årene, noe som understreker alvoret i alkoholens negative helseeffekter. Selv om øl inneholder noen nyttige stoffer, overskygges disse av de negative konsekvensene ved alkoholkonsum.
3 måneder siden
Helsedirektoratet har anbefalt at alkoholholdige drikker merkes med advarsler om helseskader, med særlig fokus på kreftrisiko. Dette forslaget kommer etter en henvendelse fra Helsedepartementet i 2023, og konkrete forslag til advarsler er nå utarbeidet. Forskning viser at alkohol øker risikoen for brystkreft, spesielt hos kvinner, selv ved lavt inntak. Helsedepartementet skal nå vurdere forslaget og hvordan det skal følges opp. Målet er å øke befolkningens kunnskap om konsekvensene av alkoholbruk. Det er foreløpig uvisst når en avgjørelse om merking vil bli tatt.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler fordelene med en hvit januar, der man avstår fra alkohol. Forskning viser at en slik måned kan ha positive effekter på søvn, angst, blodtrykk, lever, vekt og risiko for diabetes og kreft. Det understrekes at det er viktig å reflektere over egne alkoholvaner for å unngå å kompensere med økt inntak etter den hvite måneden. Artikkelen fremhever også viktigheten av å bruke digitale verktøy for å kartlegge alkoholforbruk og planlegge inntaket. En hvit måned kan også bidra til å restarte kroppens toleranse for alkohol, slik at man trenger mindre for å oppnå samme effekt.
1 måned siden
En ny studie har undersøkt hvordan alkohol påvirker kolesterolnivået i kroppen. Forskning viser at det dårlige kolesterolet kan øke hos de som slutter å drikke, mens de som begynner å drikke kan oppleve en liten forbedring. Tidligere studier har vist at alkohol kan øke det gode kolesterolet og senke det dårlige. Samtidig understrekes det at man må vurdere de positive effektene opp mot risikoen for leversykdom og kreft. Helsedirektoratet anbefaler et så lavt alkoholinntak som mulig, og eksperter påpeker at individuelle forskjeller er store.
3 måneder siden
Den amerikanske helsetoppen Vivek Murthy advarer om at alkohol er en ledende årsak til forebyggbar kreft, og at risikoen for visse kreftformer, som bryst-, munn- og halskreft, kan øke ved inntak av én drink daglig. Murthy ønsker advarsler om kreftrisiko på alkoholprodukter, og påpeker at gjeldende retningslinjer ikke tar høyde for kreftrisiko. USAs føderale folkehelsemyndighet anslår at alkohol bidrar til nesten 100 000 krefttilfeller og rundt 20 000 kreftdødsfall årlig. Norske kostråd oppfordrer også til å drikke minst mulig alkohol for helsens skyld.
3 måneder siden
Helsedirektoratet anbefaler å innføre helseadvarsler på alkoholholdige drikker, lik de som finnes på tobakksprodukter. Forslaget innebærer enkle illustrasjoner og tekst som informerer om helserisikoer knyttet til alkoholbruk, inkludert økt risiko for kreft, demens og psykiske plager. Det er foreslått unntak for «særlig verdifulle» drikker, men kriteriene for dette er ikke fastsatt. Forslaget har fått støtte fra helseorganisasjoner, men møter motstand fra blant annet FrP. Irland blir det første landet som innfører obligatorisk helsemerking av alkohol i 2024. Det er også foreslått at barer og restauranter skal inkludere produktinformasjon om alkohol i menyer eller på skilt.
3 måneder siden
En amerikansk helsetopp har tatt til orde for å merke alkoholholdige produkter med kreftadvarsler, etter at studier har vist en sammenheng mellom alkoholforbruk og økt kreftrisiko. I Norge har Helsedirektoratet foreslått en lignende merkeordning i 2022, og jobber med anbefalinger. Organisasjoner som Kreftforeningen og Av-og-til ønsker fortgang i prosessen. Bryggeri- og drikkevareforeningen ønsker at en slik merkeordning skal vedtas på EU-nivå først. Helsedepartementet vurderer nå forslaget fra Helsedirektoratet.
3 måneder siden
Helsedirektoratet har foreslått å innføre kreftadvarsler på alkoholholdige drikkevarer som sprit, vin og øl. Dette er et resultat av økende kunnskap om at selv små mengder alkohol kan øke risikoen for kreft, spesielt brystkreft hos kvinner. En ny rapport viser at mange mangler kunnskap om denne sammenhengen. Forslaget innebærer nøytral merking med ikoner, ikke skremselsbilder. Kreftforeningen støtter tiltaket, som de mener vil gi folk bedre informasjon for å ta gode valg. Helsedepartementet skal nå vurdere forslaget, og det er forventet en avgjørelse i løpet av våren.
1 måned siden
Ny forskning viser at duftlys og duftpinner kan forurense inneluften og være skadelig for helsen. Produktene frigir flyktige organiske forbindelser (VOC) og formaldehyd, som kan forårsake irritasjon i luftveier og øyne, og i verste fall føre til alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt og kreft. Forskere sammenligner forurensningen med den fra gasskomfyrer og dieselmotorer, og anbefaler å begrense bruken av duftprodukter for å unngå overeksponering av kjemikalier. Spesielt personer med underliggende helsetilstander som astma, allergi eller hjerte- og karsykdommer bør være forsiktige.
2 måneder siden
En ny studie fra Kreftregisteret viser at røyking fortsatt er den største enkeltårsaken til kreft i Norge, men at UV-stråling og overvekt er økende risikofaktorer. Studien viser at tidligere røyking bidrar til forhøyet kreftrisiko, selv etter røykeslutt. Solbrenthet og bruk av solarium er en betydelig årsak til hudkreft, mens overvekt og fedme øker risikoen for flere krefttyper. Andre faktorer som bidrar til kreftforekomst er mangel på fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og HPV-smitte. Av 36 000 årlige krefttilfeller kunne 12 250 vært forebygget ved å unngå disse risikofaktorene.