Artikkelen kritiserer salget av norsk strømnett til et uregulert marked, og hevder at dette har ført til økte strømpriser og svekket fellesskapsfølelse. Tidligere var strømmen en felles ressurs, men oppdelingen i flere selskaper har skapt et kaotisk marked.
Prisvariasjonene i landet undergraver fellesskapsfølelsen. Artikkelen trekker paralleller til salget av andre norske virksomheter, og ser strømsalget som et symbol på en større atomisering av samfunnet.
Også fellesopplevelser som vintersport på NRK er blitt individualisert og kommersialisert, noe som forsterker følelsen av oppløsning.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge, som nådde 6,29 kr/kWh. Det hevdes at dette er et resultat av en bevisst politikk fra både nåværende og tidligere regjeringer, som har koblet Norge til det europeiske energimarkedet via eksportkabler. Dette fører til at norske strømpriser påvirkes av forhold i Europa. Artikkelen kritiserer politikernes manglende ansvar og foreslår at Norge bør ta tilbake kontrollen over egne energiressurser ved å melde seg ut av ACER og EØS, regulere strømeksporten, sette makspriser og stoppe elektrifisering av sokkelen. Det foreslås en makspris på 35 øre/kWh for basisforbruk.
3 måneder siden
Frp har fremmet et forslag om å selge NRK, med begrunnelse i at statlig finansiering fører til urettferdig konkurranse i mediemarkedet. De ønsker å splitte opp NRK for å unngå at en stor statlig aktør erstattes av en dominerende privat aktør. Artikkelen kritiserer forslaget og fremhever NRKs sentrale rolle i det norske samfunnet, spesielt den demokratiske, sosiale og kulturelle betydningen. Det argumenteres for at NRKs bidrag til nyhetsformidling, kultur, og samfunnsengasjement ikke kan erstattes av andre plattformer. Forslaget forventes å bli nedstemt i Stortinget.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer krafttopper for å fremstille strømprisene som lave og utenlandskablene som nødvendige, mens forbrukere opplever høye priser. Det påpekes at kraftselskapene tjener på de høye prisene, og at valutakursen brukes som forklaring til tross for Norges kraftoverskudd. Det argumenteres for å regulere krafteksporten og droppe gamle kabler, og Rødt fremstår som en tydelig motstander av dagens kraftpolitikk, med ønske om makspris og regulering.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer norsk energipolitikk siden 2007, og hevder at den har ført til en strømpriskrise. Forfatteren argumenterer for at energiloven av 1991 la grunnlaget for en markedsorientert kraftsektor, og at politikere senere har prioritert statens interesser og Europas behov fremfor det norske folk. Dette har resultert i høye strømpriser og en urettferdig situasjon. Artikkelen peker på at Norges rolle som Europas batteri og satsing på utenlandskabler har bidratt til problemet. Forfatteren etterlyser en ny energipolitikk som prioriterer norske interesser, med full kompensasjon for høye strømpriser og en vurdering av 4. generasjons kjernekraft.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens forslag om Norgespris på strøm, og hevder det er et dårlig forslag som vil koste staten dyrt. Det blir hevdet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og at det vil føre til overforbruk og dyrere strøm for næringslivet. Forfatteren understreker at strøm er en livsnødvendighet i Norge, og at regjeringen bør reforhandle kraftavtalene med EU for å sikre stabilitet og lave kostnader. Som et alternativ til Norgespris, foreslås det å betale tilbake kraftprofitten til det norske folk i form av skattelettelser.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
4 måneder siden
Høye strømpriser fører til at hytteeier Trond G. Hagen bruker hytta betydelig mindre, spesielt om vinteren. Han kritiserer manglende strømstøtte for fritidsboliger og mener staten tjener for mye på strøm. Energiminister Terje Aasland forsvarer ordningen og påpeker at strømstøtte er prioritert for husholdninger, og at prisene er på vei ned. Ordføreren i Ringebu, en stor hyttekommune, frykter at redusert bruk av hytter vil ramme lokalt næringsliv, selv om kommunen ikke har sett en nedgang i bruken. Hagen ønsker en makspris på 50 øre per kilowattime, og mener myndighetene mangler kontroll.
2 måneder siden
Artikkelen tar et kraftig oppgjør med det den beskriver som hysteri fra kraftanalytikere og eksperter mot Arbeiderparti-regjeringens forslag om Norgespris på strøm. Forslaget, som er ment å gi husholdningene mer stabile og forutsigbare strømpriser, har møtt motstand fra ulike hold, som uttrykker bekymring for sløsing og negative konsekvenser for næringslivet. Artikkelen argumenterer for at kritikken er overdrevet og ubegrunnet, og påpeker at fastprisavtaler er vanlige i andre europeiske land uten at det har ført til økt sløsing. Den understreker at forutsigbarhet er avgjørende for både husholdninger og kraftprodusenter, og at svingende priser historisk sett ikke har stimulert til økt kraftproduksjon.
4 måneder siden
Arbeiderpartiet opplever sterk kritikk og fallende oppslutning på grunn av høye strømpriser som rammer både privatpersoner og bedrifter. Mens staten tjener 90 milliarder kroner på strømsalget, sliter bedrifter som Glencore med økte kostnader, og noen går konkurs. Arbeiderpartiet beskyldes for å være tafatte og mangler løsninger på strømkrisen. Kritikken går på at de høye prisene skyldes politisk styring, og at partiet prioriterer intern posisjonering fremfor å løse problemet. Dette fører til at både partiet og mange vanlige folk og bedrifter opplever vanskeligheter.