En rapport fra Helsinki Commission avslører at Russland mistenkes for å ha gjennomført minst 150 hybride operasjoner mot Nato-land siden 2022. Disse operasjonene er delt inn i fire kategorier: angrep på kritisk infrastruktur, voldelige kampanjer, bruk av migrasjon som våpen, og valgpåvirkning.
Formålet er å undergrave demokratiske verdier og destabilisere alliansen. Norge er blant landene som er rammet, med cyberangrep, spionasje og kartlegging av kritisk infrastruktur.
Rapporten viser også til eksempler på sabotasje og forsøk på å påvirke valg i Europa. Russland utnytter svakheter i samfunn for å skape splittelse, og sårbarheten varierer avhengig av tilliten til medier og samfunnet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Russland mistenkes for å gjennomføre omfattende hybridangrep mot vestlige land, inkludert sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Vestlige myndigheter velger i noen tilfeller å hemmeligholde angrep for å unngå panikk i befolkningen. Eksperter uttrykker bekymring for Europas sårbarhet, spesielt mot angrep på kritisk infrastruktur. Den amerikanske Helsingforskommisjonen har identifisert rundt 150 mistenkte russiske hybridkrigsoperasjoner i NATO-land, og konkluderer med at sabotasjeaksjoner har økt. Hybrid krigføring kombinerer tradisjonell krigføring med sabotasje, hacking og spredning av falske nyheter. Russland mistenkes for å bruke dette for å påvirke politikk i vestlige land.
4 måneder siden
Russland intensiverer sin hybride krigføring i Europa, med økt sabotasje, desinformasjon og omgåelse av sanksjoner. Norge, spesielt Finnmark, er utsatt for GPS-jamming, spionasje og cyberangrep. Nato er bekymret og oppfordrer medlemslandene til å øke forsvarsbudsjettene. Natos generalsekretær advarer om at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon, og at det er nødvendig å skifte til «krigstidstenkning». En rapport bekrefter at russisk sabotasje har akselerert, med mål om å destabilisere Nato-land og svekke støtten til Ukraina. Nordområdene er spesielt utsatt for russiske hybridoperasjoner.
3 måneder siden
En norsk ekspert hevder at Russland står bak en rekke hybride angrep mot europeiske Nato- og EU-land. Disse angrepene inkluderer sabotasje mot infrastruktur, cyberangrep og desinformasjon. Eksperten påpeker at Nato og EU så langt ikke har klart å gi et effektivt svar på disse truslene. Det diskuteres om Vesten skal svare med samme mynt, for eksempel gjennom cyberangrep, men dette kan føre til eskalering. Nato som allianse vil ikke svare med hybride virkemidler, men enkelte medlemsland kan gjøre det. Hybride angrep kan utløse artikkel 5 i Atlanterhavspakten, som betyr at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.
4 måneder siden
Eksperter advarer om at Russland øker sin sabotasjeaktivitet i Europa, og at også Norge kan bli rammet. Det rapporteres om en rekke mistenkelige hendelser som kan knyttes til russiske hybridangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner. Sabotasjen omfatter alt fra fysiske angrep, som å kutte kabler, til cyberangrep og propaganda. Eksperter mener at Russland er mer desperate og risikovillige, og at de rekrutterer folk fra radikale grupper og kriminelle for å utføre sabotasje. Nordmenn oppfordres til å være forberedt på strømbrudd og kommunikasjonsutfall, og til å være kildekritiske.
4 måneder siden
En Nato-topp advarer om at det er en reell fare for at Russland vil angripe Nato på en ukonvensjonell måte. Den canadiske diplomaten James Appathurai, som jobber med hybrid- og cyberkrigføring i Nato, sier at alliansen har nådd et kritisk punkt etter flere sabotasjeaksjoner som mistenkes å være utført av Russland. Disse aksjonene inkluderer kutting av kabler i Østersjøen, sabotasje mot bygninger og planting av brannbomber i fraktefly. Ifølge Appathurai har det vært opp mot 100 slike hendelser siden Russlands invasjon av Ukraina. Han understreker at et ukonvensjonelt angrep kan føre til betydelige tap for Nato.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) advarer om at Russland har senket terskelen for sabotasjeoperasjoner mot vestlige mål og rekrutterer kriminelle for å utføre disse. Ifølge E-tjenesten er det registrert 40 planlagte eller gjennomførte sabotasjeaksjoner i vestlige land i 2024. Russiske etterretningstjenester bruker europeiske statsborgere som stedfortredere for å utføre sabotasje. Flere tilfeller av brann og hærverk i Europa antas å være en del av en koordinert innsats for å sabotere vestlig våpenstøtte til Ukraina. E-tjenesten avviser at kabelbrudd i Østersjøen er russisk sabotasje og mener forstyrrelser i flytrafikken i Øst-Finnmark skyldes defensive systemer som Russland bruker for å beskytte egne baser.
2 måneder siden
I den nye trusselvurderingen fra PST, E-tjenesten og NSM fremgår det at truslene fra statlige aktører mot Norge er mer omfattende og uforutsigbare enn på mange tiår. PST-sjef Beate Gangås peker på en negativ utvikling i 2024, med økt russisk sabotasje i Europa og høyere terroraktivitet fra ekstreme islamister. Rapporten anser russisk sabotasje mot Norge som sannsynlig, rettet mot å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen. Kina forventes også å øke sine digitale påvirkningskampanjer. PST vurderer politisk motivert vold som mulig i 2025, og ser trusselen fra ekstrem islamisme som mest alvorlig. Cyberangrep er vanskeligere å spore, noe som gjør det vanskelig å fastslå statlig involvering.
2 måneder siden
En ny rapport fra Danmarks Forsvarets Efterretningstjeneste antyder at Russland kan være klar for en storkrig i Europa innen fem år, med mindre NATO styrker sin militære kapasitet. Trusselen fra Russland forventes å øke, men det er ingen konkrete trusler mot Danmark. I kontrast til Danmarks vurdering, har ikke norsk etterretning brukt lignende ordlyd om storkrig, men anser russisk sabotasje i Norge som sannsynlig. Russland har samtidig gjennomført en omfattende gjenoppbygging av sine militære styrker. Den russiske ambassaden avviser alle påstander.
2 måneder siden
PSTs trusselvurdering for 2025 viser økt sannsynlighet for russisk sabotasje i Norge. Russland, Kina, Iran og Nord-Korea utgjør trusler gjennom etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje. PST fremhever at russisk etterretning kan forsøke å ramme mål i Norge for å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen negativt. E-tjenesten understreker at vestlig våpenstøtte til Ukraina står i veien for Russlands mål, og at Russland kan svare med sabotasje. NSM anbefaler virksomheter å kartlegge egne verdier og sårbarheter. PST trekker også frem konkrete eksempler på hvordan nordmenn har blitt berørt av kinesisk og iransk etterretningsaktivitet, samt russiske forsøk på å påvirke Nobelkomiteen.
3 måneder siden
En rekke hendelser med skadde undersjøiske kabler i Østersjøen har skapt bekymring. Et lasteskip er mistenkt for sabotasje, og en ekspert mener at et mønster peker mot Russland. Disse hendelsene skjer i en kontekst der Russland er under press i Ukraina-krigen. Norge er også utsatt, som et viktig land for Nato og energileverandør. Eksperten mener at hybridtrusler har fått en mer fysisk dimensjon i 2024, og at Nato er satt sjakk matt i denne formen for lavintensitetskrig.