Helsedirektoratet innfører nye retningslinjer for antibiotikabruk, med anbefaling om kortere kurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Bakgrunnen er en økning i antibiotikabruken i Norge, til tross for tidligere anbefalinger.
De nye rådene innebærer at leger skal skrive ut mindre doser for vanlige infeksjoner, og vente lengre før de foreskriver antibiotika. Forskning viser at kortere kurer er like effektive og bidrar til å redusere resistens.
Helsedirektoratet understreker at retningslinjene er forskningsbaserte og trygge, og håper på redusert antibiotikaresistens som følge av endringene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Helsedirektoratet endrer sine retningslinjer og anbefaler nå kortere antibiotikakurer for å bekjempe antibiotikaresistens. Tidligere anbefalinger om å fullføre lange kurer utfordres av ny forskning som viser at kortere kurer er like effektive for flere typer infeksjoner, som lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Dette vil redusere medisinbruken og kostnadene for pasientene. Norge er blant de landene med minst antibiotikaresistens, men globalt utgjør superbakterier en økende trussel. Mindre bruk av antibiotika er derfor essensielt for å unngå en fremtid der vanlige infeksjoner blir dødelige.
2 måneder siden
Antibiotikabruken i Norge har økt med 19 prosent fra 2021 til 2024. Fagfolk er bekymret fordi antibiotikaresistens anses som en av de største truslene mot global helse. Under pandemien ble bruken redusert grunnet smitteverntiltak, men har siden økt igjen. I 2024 ble det utlevert 25,5 millioner definerte døgndoser antibiotika, en økning fra 21,4 millioner doser i 2021. Fagdirektør Hanne Andresen understreker viktigheten av riktig bruk av antibiotika for å unngå resistens.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bruken av antibiotika i Norge og faren for antibiotikaresistens. Kreftpasienten Janne er et eksempel på hva resistente bakterier kan føre til. Helsepersonell er bekymret for utviklingen og frykter at flere vil dø av resistente bakterier i fremtiden. Det er foreslått tiltak som kurs for leger for å redusere bruken og øke bevisstheten rundt problemet. Problemet er globalt og krever samarbeid mellom land.
1 måned siden
Artikkelen belyser faren for økt antibiotikaresistens som følge av medisinsk turisme, spesielt kosmetisk kirurgi i utlandet. Utenlandske sykehus har ofte lavere hygienestandarder og høyere antibiotikabruk, noe som øker risikoen for å bli smittet med resistente bakterier. Dette kan true folkehelsen i Norge, da slike bakterier kan spre seg og gjøre vanlige infeksjoner vanskeligere å behandle. Artikkelen oppfordrer til å redusere risikoen for smitte ved å unngå unødvendige inngrep i utlandet, praktisere god hygiene og være forsiktig med antibiotikabruk.
22 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
21 dager siden
Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser en nedgang i klamydiatilfeller i Norge, med det laveste antallet siden 2013. Gynekolog Siri Kløkstad ved Sex og samfunn ser dette som et tegn på økt kondombruk og en endring i holdninger blant unge. Samtidig opplever Norge en økning i gonorétilfeller, spesielt blant menn som har sex med menn. Til tross for nedgangen i klamydia, oppfordrer helsemyndighetene til fortsatt fokus på forebygging og testing for å redusere smitte av seksuelt overførbare sykdommer.
4 måneder siden
En studie ledet av Havforskningsinstituttet avdekket 1580 antibiotika-resistente bakterier i kloakken i Bergen, langt mer enn forventet. Forskerne undersøkte avløpsvann fra fem anlegg, inkludert sykehuskloakk fra Haukeland og Haraldsplass, og fant bakterier som tåler selv de sterkeste antibiotika. Dette vekker bekymring for spredning til miljøet og tilbake til mennesker via sjømat og bading. Forslag til tiltak inkluderer desinfisering av sykehusavløp og bruk av ozon eller UV-stråling. EU-reguleringer vil snart kreve overvåkning av slike bakterier. Bergen kommune har oppgradert flere renseanlegg, men utfordringer gjenstår med mindre lokale anlegg.
2 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre kunngjør en nedgang i ventetiden for godkjenning av nye medisiner i Norge. Saksbehandlingstiden er redusert med nesten 20 prosent, takket være mer effektive prosesser i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Beslutningsforum. Legemiddelindustrien (LMI) er delvis positiv, men understreker at pasienter fortsatt venter for lenge. LMI mener at Norge krever for lave priser, noe som fører til forsinkelser, og kritiserer også beregningen av saksbehandlingstiden, da de mener urimelig mye tid blir ført på selskapene.
1 måned siden
Regjeringen har lansert et vaksineprogram for voksne, men følger ikke Folkehelseinstituttets anbefaling om å vaksinere personer over 65 år mot pneumokokkbakterier hvert sjette år. Regjeringen vil kun vaksinere 65-åringer én gang, noe som vekker bekymring hos fagfolk og interesseorganisasjoner. De mener at eldre bør vaksineres oftere for å opprettholde immuniteten. Folkehelseinstituttets data viser en økning i slike infeksjoner blant eldre, og Helsedirektoratet påpeker at vaksinasjon er viktig for å redusere antibiotikabruk. Regjeringen begrunner avgjørelsen med kostnadshensyn, men Kreftforeningen frykter at sårbare pasienter ikke vil få tilstrekkelig beskyttelse.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den økende risikoen for import av antibiotikaresistente bakterier til Norge, hovedsakelig gjennom kosmetiske operasjoner utført i utlandet. En klinisk mikrobiolog advarer om at dette kan sette både den enkeltes helse og folkehelsen i fare, spesielt for sårbare grupper. Selv om Norge har en relativt lav forekomst av slike bakterier, truer global spredning denne fordelen. Artikkelen understreker viktigheten av å begrense unødvendige utenlandsreiser for kosmetiske inngrep og oppfordrer til å vurdere lokale alternativer for å minimere risikoen for spredning av resistente bakterier.