Artikkelen utforsker overtroiske juletradisjoner i Norge, med fokus på skremmende skikkelser og regler knyttet til julen. Tradisjoner som Jul-Anders, Lussi og Stallo beskrives, der de enten måtte blidgjøres med mat eller drikke, eller kunne straffe de som ikke var forberedt til jul.
Julefreden, som skulle vare i tre uker, innebar også spesielle regler.
Artikkelen fremhever hvordan mange av disse skikkene hadde som formål å skremme barn, og at de fleste av disse tradisjonene er lagt bak oss.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan nordmenn pynter til jul gjennom tre ulike personligheter. Hege Jenvnaker-Øvstetun, også kalt «Nissemor», pynter tidlig med rødt, rustikt og mye lys. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen holder seg til tradisjoner og pynter sent med oransje elementer. Interiørekspert Tone Kroken følger ingen regler og oppfordrer til personlig pynting. Artikkelen fremhever også en trend der grønne kranser erstatter hvite papirstjerner. De tre er uenige om når julepynten skal opp og ned, men er enige om at julepynt gjør dem lykkelige.
4 måneder siden
En artikkel utforsker Norges mest «julete» stedsnavn, med fokus på Nissedal. Kartverket har identifisert 250 stedsnavn som begynner på «jul», men mange av disse har ikke direkte tilknytning til julefeiringen. Nissedal, med sitt nisse-assosierte navn, viser seg å stamme fra innsjøen Nisser og har ingen etymologisk kobling til jul. Likevel er det julestemning i kommunen, med pyntede gater og mange nisser. Artikkelen nevner også andre stedsnavn som Jul, Julaften og Juledagen, som finnes langs kysten.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor vi følger juletradisjoner, og argumenterer for at det handler om å knytte oss til fortiden og hverandre. Selv om mange tradisjoner er relativt nye, gir de en følelse av kontinuitet og tilhørighet. Juletradisjoner kan også fungere som en forsoning i familier med ulike verdier. Masseproduksjon på 1800-tallet bidro til å spre julepynt og kort, og dermed etablere nye tradisjoner. Til tross for at verden er i stadig endring, søker vi til tradisjoner for å føle oss trygge og forbundet.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan flere kjendiser feirer lille julaften. Vendela Kirsebom foretrekker denne dagen fremfor selve julaften, med mindre stress og god mat. Marte Bratberg har en familietradisjon med å finne juletre i skogen. Mayoo Indiran feirer med julemat hos moren og skal jobbe i barnevernet. Stina Bakken ser «Grevinnen og hovmesteren» og har innført julepysj. Jon Niklas Rønning ser «Hjelp, det er juleferie» og hører på juleradio. Alexander Rybak restituerer etter juleturnéen. Karianne Vilde Spetalen feirer på hytta med familien.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan deltakerne i «Hver gang vi møtes» feirer jul i 2024. Jonas Benyoub kombinerer sin marokkanske og norske bakgrunn med både couscous og pinnekjøtt. Stein Torleif Bjella holder fast ved tradisjonene med juletrehogst og ribbemiddag. Thomas Dybdahl feirer med pinnekjøtt hjemme, mens Ina Wroldsen tar en utradisjonell vri med julefeiring på pub i London. Carola reiser til Sør-Afrika, mens Astrid Smeplass og Kjartan Lauritzen foretrekker tradisjonell feiring hjemme med familien. De ulike artistene deler sine personlige juletradisjoner og refleksjoner rundt høytiden.
4 måneder siden
Artikkelen gir et innblikk i ulike juleforberedelser og tradisjoner rundt om i verden. Fra julenissekurs i London til «Santa Speedo Run» i Chicago, viser den mangfoldet i julefeiringen. Julenissens postkontor i Frankrike er åpnet, mens mangel på snø i Rovaniemi skaper bekymring. Et juletog sprer glede i Appalachene, og julenissen har tatt en svømmetur i Budapest. I tillegg demonstrerte brannvesenet i Berlin brannfaren ved juletrelys. Andre begivenheter inkluderer surfing nisser i California, utleie-nisser i Tyskland og veldedighetsløp i Liverpool.
4 måneder siden
I Nettavisens årlige julespalte deler artisten Benedicte Adrian sine planer og refleksjoner rundt julen. Hun skal feire jul med familien i Stavanger og ser frem til en tradisjonell feiring med ribbe og riskrem. Adrian forteller om sine juletradisjoner, som å lage julekalender til barna, og deler både gode og mindre gode juleminner, inkludert frykten for julenissen som barn. Hun understreker viktigheten av å gi til de som gruer seg til jul, blant annet gjennom veldedighet og donasjoner. Adrian oppsummerer 2024 som et innholdsrikt år og ser frem til nye kreative prosjekter i 2025, inkludert musikk og barnefortellinger.
4 måneder siden
Dette er Dureks første jul som en del av den norske kongefamilien. Selv om han har feiret jul med kongefamilien tidligere, er han i år ikke invitert til Kongssetra på julaften. Han skal feire jul med Märtha Louise i Lommedalen, hvor de skaper egne juletradisjoner. Artikkelen diskuterer også hvorvidt Durek vil påvirke de konservative kongelige juletradisjonene, eller om han må tilpasse seg. Det spekuleres i om det vil serveres tradisjonell norsk julemat, som kan være utfordrende for fordøyelsen, eller om det vil bli tatt hensyn til Dureks helseproblemer. Det antydes også at amerikanske juletradisjoner kan prege feiringen i Lommedalen.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer valget mellom ekte og uekte juletrær, og fremhever ulike hensyn som allergi, miljø og tradisjon. Norsk Juletre argumenterer for ekte trær, som de mener er bedre for miljøet og norsk næringsliv, og en viktig del av juletradisjonen. De kritiserer plasttrær for å være miljøskadelige og uten helsefordeler. Norges astma- og allergiforbund (NAAF) påpeker at noen reagerer allergisk på ekte trær, men at det finnes tiltak for å redusere reaksjoner. Artikkelen avkrefter også at småkryp i juletrær utgjør en helserisiko. Kunstige trær presenteres som et godt alternativ for allergikere.