Artikkelen diskuterer valget mellom ekte og uekte juletrær, og fremhever ulike hensyn som allergi, miljø og tradisjon. Norsk Juletre argumenterer for ekte trær, som de mener er bedre for miljøet og norsk næringsliv, og en viktig del av juletradisjonen.
De kritiserer plasttrær for å være miljøskadelige og uten helsefordeler. Norges astma- og allergiforbund (NAAF) påpeker at noen reagerer allergisk på ekte trær, men at det finnes tiltak for å redusere reaksjoner.
Artikkelen avkrefter også at småkryp i juletrær utgjør en helserisiko. Kunstige trær presenteres som et godt alternativ for allergikere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer miljøpåvirkningen av ekte og falske juletrær. Ekte trær har lavere karbonutslipp ved produksjon, men kan slippe ut metan ved feil avhending. Plasttrær har et høyt karbonavtrykk og må brukes i mange år for å bli mer miljøvennlige. I tillegg inneholder de hormonforstyrrende stoffer. Miljøorganisasjoner anbefaler økologiske, norske trær og korrekt avhending for å minimere miljøskade. Det understrekes også at små trær er bedre enn store, uansett type.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan nordmenn pynter til jul gjennom tre ulike personligheter. Hege Jenvnaker-Øvstetun, også kalt «Nissemor», pynter tidlig med rødt, rustikt og mye lys. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen holder seg til tradisjoner og pynter sent med oransje elementer. Interiørekspert Tone Kroken følger ingen regler og oppfordrer til personlig pynting. Artikkelen fremhever også en trend der grønne kranser erstatter hvite papirstjerner. De tre er uenige om når julepynten skal opp og ned, men er enige om at julepynt gjør dem lykkelige.
4 måneder siden
Gartnerforbundet reagerer sterkt på Byggmax' salg av juletrær til 130 kroner, og kaller det dumpingpriser som kan skade norsk juletreproduksjon. De hevder at norske trær, som tar mange år å dyrke, burde koste 600-900 kroner. Antallet norske juletreprodusenter har sunket drastisk de siste årene. Byggmax avviser kritikken og forklarer de lave prisene med store innkjøp. Gartnerforbundet oppfordrer forbrukere til å kjøpe norske trær for å støtte bransjen og velge ekte trær fremfor importerte eller plasttrær.
4 måneder siden
Astma- og allergiorganisasjoner advarer mot «juletre-syndromet», der muggsopp, pollen og gasser fra juletrær kan forårsake allergiske reaksjoner og forverre astmasymptomer. Symptomer kan inkludere kløe, hosting og rennende nese. Det anbefales å spyle treet før man tar det inn, og å vurdere kunstig tre for allergikere. Selv kunstige trær kan være problematiske hvis de er støvete.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker julestemning gjennom ulike perspektiver. Den følger Asgeir, en artist som mistet julestemningen, men fant den tilbake med familie. Barn i en barnehage beskriver julen som koselig med gaver og nissen. En undersøkelse viser at kvinner opplever julestemning sterkere enn menn, og at julemat, familie og pynt er viktig. Liza starter juleforberedelsene tidlig, og understreker at julen handler om tradisjoner og samvær. Artikkelen konkluderer med at julestemning er individuelt og at det viktigste er å slappe av og være sammen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan man kan kvitte seg med juletreet etter jul. Det advares mot å brenne treet på grunn av giftige gasser og fare for pipebrann. De fleste kommuner tilbyr henting eller mottak av juletrær som hageavfall på gjenvinningsstasjoner. Oslo kommune har spesifikke hentedager i januar. Et bryggeri lager gin av juletrær, og tar imot trær eller barnåler. Det anbefales å sjekke lokale retningslinjer for avfallshåndtering.
4 måneder siden
Artikkelen gir råd for å holde et ekte juletre friskt gjennom julen. Det anbefales å velge et tre som ser friskt ut og ikke drysser. Når treet er hentet hjem, bør man kutte 1,5-2 cm av stammen for å åpne porene. Treet bør akklimatiseres i et døgn i en bøtte med vann i et rom med 10-15 grader. Det er viktig å vanne treet jevnlig, gjerne med varmt vann, og unngå å plassere det nær varmekilder. Hvis man reiser bort, kan en flaske med vann i juletrefoten sørge for vanning.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor vi følger juletradisjoner, og argumenterer for at det handler om å knytte oss til fortiden og hverandre. Selv om mange tradisjoner er relativt nye, gir de en følelse av kontinuitet og tilhørighet. Juletradisjoner kan også fungere som en forsoning i familier med ulike verdier. Masseproduksjon på 1800-tallet bidro til å spre julepynt og kort, og dermed etablere nye tradisjoner. Til tross for at verden er i stadig endring, søker vi til tradisjoner for å føle oss trygge og forbundet.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan deltakerne i «Hver gang vi møtes» feirer jul i 2024. Jonas Benyoub kombinerer sin marokkanske og norske bakgrunn med både couscous og pinnekjøtt. Stein Torleif Bjella holder fast ved tradisjonene med juletrehogst og ribbemiddag. Thomas Dybdahl feirer med pinnekjøtt hjemme, mens Ina Wroldsen tar en utradisjonell vri med julefeiring på pub i London. Carola reiser til Sør-Afrika, mens Astrid Smeplass og Kjartan Lauritzen foretrekker tradisjonell feiring hjemme med familien. De ulike artistene deler sine personlige juletradisjoner og refleksjoner rundt høytiden.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at skogbruk er en bærekraftig forvaltning av naturen, ikke en nedbygging. Skogeiere forvalter skogen for kommende generasjoner, og skogbruket bidrar til karbonbinding og biologisk mangfold. Det understrekes at det er viktig å skille mellom skogbruk og nedbygging, der skogbruk sikrer gjenvekst. Artikkelen kritiserer forslag om generelle hogstforbud og kommunal arealnøytralitet, og foreslår heller å etablere nytt skogareal ved nedbygging. Skognæringen støtter et nasjonalt naturkart for bedre planlegging og naturhensyn, og oppfordrer til dialog og samarbeid for å balansere vern og utvikling.