Høyreekstreme Herbert Kickl og hans parti FPÖ har fått i oppdrag å danne ny regjering i Østerrike etter at regjeringsforhandlingene brøt sammen. Kickl, kjent for sin harde linje mot innvandring, EU og sin Putin-vennlighet, har økt sin oppslutning betraktelig.
Han krever at de konservative retter seg etter hans planer, og truer med nyvalg hvis samarbeidet ikke fungerer. Dette har skapt bekymring i naboland som Tyskland, som frykter en høyreekstremistisk utvikling i Østerrike.
Det er usikkert om Kickl vil lykkes med å danne en stabil regjering, og det er en risiko for nyvalg. Kickl har også uttalt at han vil stoppe all militær og økonomisk hjelp til Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Det høyreradikale partiet FPÖ, med røtter i nazistisk ideologi, har fått i oppdrag å danne regjering i Østerrike etter at andre koalisjonsforhandlinger mislyktes. President Alexander Van der Bellen, som tidligere har ledet De grønne, måtte motvillig gi oppdraget til FPÖ-leder Herbert Kickl. Partiet er kjent for sin innvandringskritiske og nasjonalistiske politikk, og har møtt protester i Wien. FPÖ har tidligere deltatt i en regjering som kollapset på grunn av en korrupsjonsskandale. Valgresultatet reflekterer en bredere europeisk trend med økt oppslutning for ytre høyrepartier.
3 måneder siden
Regjeringsforhandlingene i Østerrike har lidd et tilbakeslag etter at det liberale partiet Neos trakk seg fra samtalene. Statsminister Karl Nehammer fra ÖVP har forsøkt å danne en trepartiregjering med sosialdemokratiske SPÖ og Neos, etter at valget i høst ga de to førstnevnte partiene et knapt flertall. Både ÖVP og SPÖ har avvist samarbeid med det ytre høyre-partiet FPÖ, som vant valget, på grunn av bekymring for demokratiet og FPÖs prorussiske holdninger. Neos' leder Beate Meinl-Reisinger har informert om at de ikke ser mulighet for å oppnå enighet om nødvendige reformer, og dermed er veien videre for regjeringsdannelse usikker.
2 måneder siden
Tyskland går til valgurnene etter en valgkamp preget av fremveksten av ytre høyre og kontroversielle uttalelser fra Donald Trump. Bakgrunnen for valget er at den sittende regjeringen til Olaf Scholz gikk i oppløsning. Kristendemokratenes leder, Friedrich Merz, er favoritt til å bli ny statsminister, men ytre høyre-partiet AfD har hatt en betydelig vekst siden forrige valg. Merz har imidlertid utelukket samarbeid med AfD. Valgresultatet kan få konsekvenser for Europas håndtering av Ukraina-krigen og forholdet til USA, spesielt etter Trumps kritiske uttalelser om Ukraina og Merz' bekymring for USAs forpliktelser til NATO.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende støtten til det høyreradikale partiet AfD i Tyskland, og hvordan dette påvirker det politiske landskapet. Partiet har endret sin retorikk og tiltrekker seg velgere med innvandringskritiske holdninger. CDU-leder Friedrich Merz forsøkte å få gjennomslag for strengere innvandringstiltak, men ble avhengig av støtte fra AfD, noe som førte til kritikk fra andre partier. Elon Musks støtte til AfD har også skapt debatt. Samtidig har det vært store demonstrasjoner mot AfD, men det er usikkert om dette vil påvirke partiets oppslutning ved valget. Artikkelen belyser også den vanskelige situasjonen for de etablerte partiene, og hvordan de sliter med å finne en felles linje i møte med den økende høyreekstremismen.
3 måneder siden
Striden om EUs energidirektiver har ført til steile fronter mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og regjeringssamarbeidet er i fare. Senterpartiet frykter at direktivene vil svekke nasjonal kontroll over strømmarkedet, mens Arbeiderpartiet mener de er nødvendige for landets sikkerhet. Partilederne har forsøkt å forhandle, men ingen av partene ser ut til å ville gi etter. En forsker mener situasjonen er kritisk og at det kan være vanskelig å finne et kompromiss som begge partiene kan akseptere. Onsdag skal partilederne møte sine stortingsgrupper for å diskutere saken, og utfallet kan avgjøre regjeringens fremtid.
2 måneder siden
Friedrich Merz, leder for CDU og potensiell kanslerkandidat, har møtt kritikk etter å ha akseptert støtte fra AfD for å stramme inn innvandringspolitikken. Dette har ført til demonstrasjoner og bekymring for at «brannmuren» mot ytre høyre er brutt. Merz har forsøkt å flytte CDU mot høyre for å vinne tilbake konservative velgere, men AfD fortsetter likevel å vokse. Etter flere angrep begått av asylsøkere, har innvandring blitt et sentralt tema i valgkampen. Det stilles spørsmål ved Merz' lederskap og hans evne til å samle Tyskland og Europa, spesielt med tanke på en mulig tilbakekomst av Trump.
3 måneder siden
Sentrale Ap-politikere har uttrykt bekymring til partileder Jonas Gahr Støre om konsekvensene av et mulig brudd i regjeringssamarbeidet med Senterpartiet. Bekymringen er at Sp kan søke mot høyrefløyen og at Ap mister flertallet i Stortinget. Samtidig jobber et lite team fra begge partier med å finne en løsning på striden rundt EUs fjerde energimarkedspakke. Ap ønsker å innføre direktivene for å sikre norske arbeidsplasser og opprettholde et godt forhold til EU, mens Sp er sterkt imot. Det er uttrykt en forventning om reelle forhandlinger for å unngå en regjeringskrise.
3 måneder siden
Høyre ønsker å stramme inn innvandringspolitikken og mener at de siste 20 årenes innvandring ikke kan fortsette. Partiet foreslår strengere vilkår for familiegjenforening, utredning av asylsentre i tredjeland, og vil unngå å bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller høy innvandrerandel. Høyre-leder Erna Solberg uttrykker bekymring for at Norge kan bli et annerledesland med høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn nabolandene, og frykter økt flyktningpress i fremtiden. Hun mener også at integreringen har sviktet og at dette kan svekke tilliten i samfunnet.
3 måneder siden
Regjeringen opplever en alvorlig krise etter at Senterpartiet har truet med å trekke seg fra regjeringen dersom Arbeiderpartiet insisterer på å vedta tre EU-direktiver om energi. Uenigheten har bygget seg opp over tid, men har nå eskalert til en åpen konflikt. Statsminister Jonas Gahr Støre har overrasket mange med sin tydelige støtte til direktivene, noe som har skapt reaksjoner både i eget parti og hos samarbeidspartneren. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har unngått å kommentere selve direktivene, men har fokusert på høye strømpriser og behovet for mer nasjonal kontroll. Det er delte meninger i Arbeiderpartiet om hvor viktig det er å beholde Senterpartiet i regjering, og utfallet av konflikten kan påvirke Støres stilling som partileder. Situasjonen er uavklart, og det er vanskelig å se en løsning uten at en av partene gir etter.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.