Sarah Gaulin ble tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med ytringsfrihet, spesielt hennes engasjement mot gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. I et multikulturelt samfunn er ytringsfriheten avgjørende for å sikre frihetskamp, toleranse og brobygging.
Den gir innvandrere en stemme til å kjempe for sine rettigheter og mot diskriminering, både i storsamfunnet og innad i egne miljøer. Ytringsfrihet fremmer toleranse ved å eksponere oss for ulike synspunkter og bidrar til åpen dialog om vanskelige temaer som kriminalitet.
Gaulins arbeid fremheves som et eksempel på hvordan ytringsfrihet kan brukes til å skape et bedre og mer inkluderende samfunn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Sarah Gaulin ble tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med ytringsfrihet og mot negativ sosial kontroll. I sin tale deler hun sin personlige historie som barn av et arrangert ekteskap og utfordringene med å vokse opp mellom to kulturer. Hun understreker at mange unge jenter og kvinner i Norge fortsatt opplever æresrelatert vold og sosial kontroll, og at det er viktig å ta tak i disse problemene. Gaulin trekker frem rollemodeller som Shabana Rehman og Hadia Tajik, og oppfordrer til å møte diskriminering med håp og å løfte frem de som lykkes. Hun lover å fortsette å kjempe for et samfunn bygget på respekt, rettferdighet og frihet, samt å forsvare ytringsfriheten.
2 måneder siden
Nettavisen-spaltist Sarah Gaulin er tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med å forsvare ytringsfriheten, særlig knyttet til gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. Gaulin, som er daglig leder i LIM og tidligere bydelspolitiker, har hatt et sterkt fokus på disse utfordringene. Hun har selv erfart trusler og hets for sine meninger, noe som resulterte i at hun måtte flytte fra Holmlia. Fritt Ord begrunner tildelingen med Gaulins mot og tydelighet i en tid hvor ytringsfriheten opplever økende press. Honnøren består av et beløp på 100.000 kroner.
2 måneder siden
Sarah Jessica Parker, kjent fra «Sex and the City», mottar «Literary Service Award» fra PEN America for sin innsats for litteratur og lesing. Prisen hedrer hennes engasjement i litterære prosjekter, inkludert hennes forlag og dokumentar om kampen mot bokforbud. PEN America fremhever Parkers rolle i å bekjempe bokforbud og fremme underrepresenterte forfattere. Under samme arrangement vil Jon Yaged fra Macmillan Publishers motta en pris for sitt arbeid mot bokforbud.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til åpen debatt om innvandring og kriminalitet. Den viser til at SSB-tall indikerer en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Samtidig opplever de som påpeker dette ofte å bli stemplet som rasister, noe som hindrer en konstruktiv samtale. Både politiprofil Tore Barstad og Abid Raja har møtt kritikk for å belyse problemer i innvandrermiljøer. Artikkelen argumenterer for at frykten for stempling hindrer en nødvendig debatt, og at det er avgjørende å skape rom for åpne og ærlige samtaler for å finne løsninger på de eksisterende utfordringene.
3 måneder siden
Warsame Ali, forsker ved FHI, kritiserer den offentlige debatten om integrering og ungdomskriminalitet for å skape et «oss mot dem»-bilde. Han mener politikere, som Sylvi Listhaug og Abid Raja, fokuserer for mye på straff i stedet for forebygging. Ali fremhever viktigheten av åpen dialog om identitet og tilhørighet for å unngå utenforskap. Han er involvert i prosjektet Flexid, som tilbyr kurs om identitet for flerkulturelle ungdommer. Ali understreker at den sosiale mobiliteten i Norge er en styrke, men at den krever investeringer og forebygging for å opprettholdes. Han mener at man må slutte å late som at alle er norske, og heller ta tak i de reelle utfordringene.
1 dag siden
Influenser Sophie Elise har mottatt Målblomen fra Noregs Mållag. Hun hedres for sin innsats med å fremme leseglede på nynorsk.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den opphetede debatten om mangfoldsuken og regnbueflagging i Drammen, hvor Frp-politiker Jon Helgheim kritiseres for personangrep mot kommunens utdanningsdirektør. Debatten har ført til gjentatte endringer i mangfoldsuken for å dempe konflikter, men motstanderne sprer likevel feilinformasjon. Kommunedirektøren og ordføreren har reagert sterkt på Helgheims uttalelser. Artikkelen understreker viktigheten av at de som støtter mangfoldsuken, aktivt forsvarer den offentlig for å motvirke spredning av feilinformasjon og sikre et tolerant samfunn.
1 måned siden
Artikkelen omhandler rasisme og hets rettet mot folkevalgte, med særlig fokus på SVs Marian Hussein, og fremhever dette som et alvorlig demokratisk problem. Den argumenterer for at politikere med minoritetsbakgrunn er essensielle for et representativt Norge, og understreker nødvendigheten av at samfunnet samler seg for å støtte de som utsettes for rasisme. Forfatteren påpeker at hets kan føre til at politikere trekker seg og begrenser ytringsfriheten. Artikkelen konkluderer med en oppfordring til et kollektivt ansvar for å fremme en mer sivilisert offentlig dialog, hvor rasisme og kvinnehat ikke aksepteres.
2 måneder siden
Katarina Jørstad Thoresen (24) opplever økt aksept for samisk identitet i Norge, men er samtidig bekymret for hets og et hardt ordskifte innad i det samiske samfunnet. Hun kritiserer debatten rundt «ekte» og «falske» samer, og uttrykker frustrasjon over manglende respekt i den politiske debatten på Sametinget. Thoresen syns synd på Sandra Borch etter debatten om hennes samiske tilknytning. Sametingspresident Silje Karine Muotka understreker at alle samer er likeverdige, og at det er viktig å skape et inkluderende debattklima. Både Thoresen og Muotka ser frem til samefolkets dag, men erkjenner at det fortsatt er utfordringer knyttet til åpenhet og inkludering.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg situasjonen på Romsås, en bydel med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn, lav utdanning og arbeidsledighet. En hendelse der rektor ved Bjøråsen skole ble angrepet av en ungdom, har skapt bekymring. Samtidig finnes det et positivt engasjement i bydelen, der ildsjeler som Adnan Naeem organiserer fritidsaktiviteter for ungdom i idrettshallen. Disse ildsjelene, som selv har innvandrerbakgrunn, kjenner ungdommen og kulturen, og forebygger kriminalitet gjennom tillit og klare rammer. Artikkelen argumenterer for at forebygging gjennom lokale krefter er viktigere enn politi i uniform, og at det er avgjørende å gi disse ildsjelene ressurser og anerkjennelse.