Sarah Gaulin er tildelt Fritt Ords Honnør for sitt engasjement for ytringsfrihet, spesielt hennes arbeid mot negativ sosial kontroll og gjengkriminalitet. Under tildelingen delte Gaulin sin personlige historie om å vokse opp mellom to kulturer og utfordringene knyttet til arrangerte ekteskap.
Hun understreket at mange unge jenter og kvinner i Norge fortsatt opplever æresrelatert vold og sosial kontroll, og at det er avgjørende å adressere disse problemene. Gaulin fremhevet også viktigheten av ytringsfrihet i et multikulturelt samfunn, og hvordan den gir innvandrere en stemme til å kjempe for sine rettigheter og mot diskriminering.
Hennes arbeid blir sett på som et eksempel på hvordan ytringsfrihet kan bidra til et bedre og mer inkluderende samfunn.
2 måneder siden
Sarah Gaulin ble tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med ytringsfrihet og mot negativ sosial kontroll. I sin tale deler hun sin personlige historie som barn av et arrangert ekteskap og utfordringene med å vokse opp mellom to kulturer. Hun understreker at mange unge jenter og kvinner i Norge fortsatt opplever æresrelatert vold og sosial kontroll, og at det er viktig å ta tak i disse problemene. Gaulin trekker frem rollemodeller som Shabana Rehman og Hadia Tajik, og oppfordrer til å møte diskriminering med håp og å løfte frem de som lykkes. Hun lover å fortsette å kjempe for et samfunn bygget på respekt, rettferdighet og frihet, samt å forsvare ytringsfriheten.
2 måneder siden
Sarah Gaulin ble tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med ytringsfrihet, spesielt hennes engasjement mot gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. I et multikulturelt samfunn er ytringsfriheten avgjørende for å sikre frihetskamp, toleranse og brobygging. Den gir innvandrere en stemme til å kjempe for sine rettigheter og mot diskriminering, både i storsamfunnet og innad i egne miljøer. Ytringsfrihet fremmer toleranse ved å eksponere oss for ulike synspunkter og bidrar til åpen dialog om vanskelige temaer som kriminalitet. Gaulins arbeid fremheves som et eksempel på hvordan ytringsfrihet kan brukes til å skape et bedre og mer inkluderende samfunn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Sarah Gaulin ble tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med ytringsfrihet, spesielt hennes engasjement mot gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. I et multikulturelt samfunn er ytringsfriheten avgjørende for å sikre frihetskamp, toleranse og brobygging. Den gir innvandrere en stemme til å kjempe for sine rettigheter og mot diskriminering, både i storsamfunnet og innad i egne miljøer. Ytringsfrihet fremmer toleranse ved å eksponere oss for ulike synspunkter og bidrar til åpen dialog om vanskelige temaer som kriminalitet. Gaulins arbeid fremheves som et eksempel på hvordan ytringsfrihet kan brukes til å skape et bedre og mer inkluderende samfunn.
2 måneder siden
Nettavisen-spaltist Sarah Gaulin er tildelt Fritt Ords Honnør for sitt arbeid med å forsvare ytringsfriheten, særlig knyttet til gjengkriminalitet og negativ sosial kontroll. Gaulin, som er daglig leder i LIM og tidligere bydelspolitiker, har hatt et sterkt fokus på disse utfordringene. Hun har selv erfart trusler og hets for sine meninger, noe som resulterte i at hun måtte flytte fra Holmlia. Fritt Ord begrunner tildelingen med Gaulins mot og tydelighet i en tid hvor ytringsfriheten opplever økende press. Honnøren består av et beløp på 100.000 kroner.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler æreskultur og negativ sosial kontroll som en alvorlig trussel mot barns frihet og rettigheter. Det fremheves at dette er et voksende problem, med en økning i antall registrerte saker. Mange unge lever dobbeltliv for å tilpasse seg familiens krav, noe som fører til psykisk belastning. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats, med mangfoldsrådgivere i barnehager og skoler, samt opplæring av lærere og andre i førstelinjetjenesten. Det er også viktig med lavterskeltilbud for familier med verdikonflikter og at avvergeplikten gjøres bedre kjent for å beskytte barn og unge.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.
22 dager siden
I en kronikk forteller en kvinne om sine erfaringer med seksuell trakassering og overgrep fra ungdomsskolen og senere i livet. Hun beskriver hvordan hun og andre jenter ble utsatt for uønskede seksuelle meldinger, kommentarer og tilnærmelser. Hun kritiserer den lave terskelen for hva som anses som akseptabelt mot kvinner, og etterlyser en endring i holdninger og handlinger, spesielt fra menn. Hun understreker at seksuell trakassering kan ha alvorlige konsekvenser for ofrenes psykiske helse, og oppfordrer menn til å ta ansvar. Hun avslutter med å oppmuntre jenter og kvinner til å fortsette å kreve respekt og ta plass.
1 måned siden
En ung kvinne deler sin positive erfaring fra å vokse opp i fosterhjem, og utfordrer samtidig fordommer om fosterbarn. Hun forteller at mange antar at fosterbarn har hatt en vanskelig oppvekst, noe som ikke alltid stemmer. Hun understreker at hun selv var heldig med sin fosterfamilie, men har opplevd skadelige holdninger som skaper utenforskap. Hun påpeker at rekrutteringen av fosterforeldre er vanskeligere i dag, delvis på grunn av ensidig negativ medieomtale. Hun oppfordrer folk til å se forbi fordommene og heller se fosterbarn som individer som fortjener en ny sjanse og et trygt hjem.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.
24 dager siden
Artikkelen belyser hvordan unge kvinner bruker TikTok for å ta et oppgjør med de snevre, norske skjønnhetsidealene. Øyvår (21) deler sin personlige historie om å aldri ha følt seg pen, noe som har skapt et stort engasjement. Olimata Elin Mboge (19) ønsker å konfrontere både egne komplekser og det hun beskriver som et «skjønnhetstyranni». De forteller om et økende press, spesielt blant jenter, for å oppnå urealistiske idealer. Jenter med minoritetsbakgrunn beskriver også opplevelser med rasisme og utseendepress. Gjennom TikTok finner de støtte og et fellesskap hvor de kan dele sine erfaringer og sammen utfordre de eksisterende standardene.
1 måned siden
I denne kronikken reflekterer forfatteren over likestilling og feminisme i lys av en annen kronikk som tar et oppgjør med underbevisste holdninger mot kvinner. Forfatteren understreker at likestilling handler om frihet til å leve det livet man ønsker, og fremhever at selv om det har vært fokus på guttas utfordringer, er det fortsatt viktig å jobbe for kvinners rettigheter. Regjeringen har gjennomført flere tiltak, som en ny abortlov, kjønnskvotering i styrerom, vern mot seksuell trakassering og en partnerdrapskommisjon. Forfatteren avslutter med å understreke at kampen for likestilling er en kontinuerlig prosess som krever politisk vilje og engasjement.
4 måneder siden
Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, foreslår å tillate telefonavlytting for å avdekke tvangsekteskap, da ingen er dømt for dette etter 2016. Til tross for et rekordhøyt antall saker i 2023, er bevisførsel vanskelig fordi ofre ofte trekker forklaringer. Lønseth mener telefonavlytting kan avdekke at lovbrytere gjerne vil synliggjøre sine handlinger for andre. Hun foreslår enten å heve strafferammen for tvangsekteskap til 10 år eller å inkludere æresrelatert kriminalitet som et eget vilkår for kommunikasjonskontroll. Justisministeren er åpen for å vurdere tiltak mot denne type kriminalitet.