En norsk studie viser at 18,1 prosent av overdosedødsfallene i Norge mellom 2016 og 2021 var selvmord, hvor kvinner utgjorde 54 prosent. Gjennomsnittsalderen for disse var 51 år.
Studien avdekker at opioider var det vanligste stoffet som ble brukt, ofte i kombinasjon med benzodiazepiner og antidepressiva. Forskere understreker et presserende behov for å adressere bruken av vanedannende legemidler blant sårbare grupper, og foreslår strengere forskrivningspraksis, kampanjer for retur av ubrukte legemidler, og økt tilgang til psykiatriske helsetjenester.
En annen studie viser at psykiske lidelser er mer utbredt blant de som får opioider på blå resept, spesielt blant unge kvinner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En ny norsk studie viser at selvmord utgjør en overraskende stor andel av overdosedødsfall, der en av fem dødsfall skyldes selvmord. Studien avdekker at opioider som kodein, oksykodon og tramadol ofte er involvert, gjerne i kombinasjon med benzodiazepiner og antidepressiver. Forskere understreker behovet for strengere forskrivningspraksis, bedre oppfølging av pasienter og raskere tilgang til psykiatriske helsetjenester. Det er også viktig å vurdere ikke-medikamentell behandling for smerte og søvnløshet, da langvarig bruk av opioider kan føre til avhengighet og redusert livskvalitet. Studien viser en høy forekomst av psykiske lidelser blant de som bruker smertestillende opioider, spesielt blant unge voksne.
13 dager siden
Ny forskning fra Oslo Met og UiO viser at kvinner er mer sårbare for selvmord ved økonomiske problemer enn menn. Studien, som gransket over 5000 selvmord mellom 2009 og 2018, fant at kvinner med betalingsproblemer har dobbelt så høy risiko for å begå selvmord sammenlignet med menn i samme situasjon. Forskere mener dette kan skyldes ulik risikovillighet og at kvinner oftere søker trygghet. En skilsmisse er også en betydelig faktor. Selv om det totale antallet selvmord økte i fjor, er selvmordsraten lavere enn tidligere topper.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
10 dager siden
Bruken av reseptfrie smertestillende blant unge jenter har økt, og bekymrer fagfolk. Tall fra Helsedirektoratet viser at 28 prosent av jenter på ungdomsskolen bruker smertestillende ukentlig. Helsesista, Tale Maria Krohn Engvik, mener dette er et symptom på at noe er galt, og at stress i skolen er en viktig faktor. Forskere advarer om alvorlige bivirkninger ved feilbruk, som kronisk hodepine og leverskader. Helsesista mener det er viktig å redusere stress og våge å kjenne på ubehag, og kritiserer elevundersøkelsen for mangler.
3 måneder siden
En ny norsk studie viser en økning i kosmetiske inngrep blant kvinner. 17 prosent av de spurte kvinnene har gjennomgått kosmetisk kirurgi, mens 52 prosent vurderer det. Studien viser en sammenheng mellom de som ønsker kirurgi og lavere utdanningsnivå, misnøye med eget utseende og hyppig bruk av utseendefokuserte sosiale medier. Andelen kvinner som kjenner noen som har tatt kosmetisk kirurgi har økt betraktelig siden 2003. Studien indikerer en økning i bruk av kosmetisk kirurgi fra 8% i 2003 til 17% i 2022. Økt tilgjengelighet, normalisering og sosiale medier er mulige årsaker til økningen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den utbredte nesesprayavhengigheten i Norge, som anslås å berøre opp mot 700.000 nordmenn. Otrivin er det mest solgte reseptfrie legemiddelet. Tina Mari Halvorsen deler sin personlige erfaring med avhengighet og argumenterer for at nesespray burde være reseptbelagt. Immunologiprofessor Gunnveig Grødeland uttrykker bekymring og understreker viktigheten av en holdningsendring rundt bruken av tilsynelatende ufarlige medisiner. En studie fra 2024 indikerer at legemiddelet Proponent kan være en potensiell løsning for å behandle nesesprayavhengighet, og Pharma Nordic har investert i selskapet.
21 dager siden
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer om 727 registrerte selvmord i Norge i 2024, fordelt på 535 menn og 192 kvinner. Halvparten av de som tok sitt eget liv var under 47 år. Selvmordsraten har økt til 13,2 per 100.000 innbyggere, som er den høyeste siden årtusenskiftet, men tilsvarende nivå som i 2018 og 2023. FHI påpeker at dette indikerer en fortsettelse av den svakt økende trenden i selvmordstall de siste årene.
9 dager siden
Artikkelen omhandler den økende selvmordsraten i Norge, som nå er på sitt høyeste siden årtusenskiftet. Mens dødeligheten av kreft og i trafikken reduseres, øker selvmordstallene, særlig blant unge menn. Forfatteren fremhever mangelen på ressurser til forebyggende tiltak og lavterskeltilbud innen psykisk helse, samt at hjelpen er fragmentert og tilfeldig. Samfunnsutviklingen med stress, press og ensomhet kan bidra til økt utenforskap og dermed selvmord.
16 dager siden
Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet. Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp. Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
29 dager siden
Bruken av legemidler for vektnedgang har økt kraftig i Norge de siste tre årene, også blant barn og unge. Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at kunnskapen om bruken og underliggende årsaker er mangelfull. I 2024 brukte 172 000 nordmenn i alderen 18-79 år slike medisiner, og over 700 ungdommer mellom 12 og 17 år fikk dem utskrevet. Økningen sammenfaller med godkjenningen av mer effektive legemidler som GLP-1-analoger. Studier viser at vektøkning ofte følger etter avsluttet behandling, som også er kostbar for pasientene selv. Mellom 20 og 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har fedme.