Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges selvpålagte begrensninger for Nato-aktivitet i Øst-Finnmark. Bakgrunnen er den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer.
Norge har tidligere hatt restriksjoner på militær aktivitet i grenseområdene mot Russland for å unngå provokasjon. Nå mener Eide det er naturlig å vurdere justeringer, spesielt med tanke på at Nato ønsker å forsvare hele medlemslandenes territorium.
Fylkestinget i Finnmark har også bedt om at forbudet mot allierte øvelser i Øst-Finnmark oppheves. Samtidig ser Eide muligheter for næringsutvikling i Finnmark gjennom økt forsvarssatsing og tettere samarbeid med Sverige og Finland.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges Russland-politikk i Øst-Finnmark, spesielt med tanke på begrensninger for Nato-aktivitet. Disse restriksjonene har vært på plass siden 50-tallet for å unngå å provosere Russland, men den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer gjør at Norge vurderer justeringer. Eide understreker at endringer vil skje innenfor prinsippene om avskrekking og beroligelse. Fylkestinget i Finnmark har også vedtatt en uttalelse om å oppheve forbudet mot allierte militærøvelser i området.
1 måned siden
Forsvaret ønsker å flytte den selvpålagte grensen for Nato-øvelser i Finnmark lenger øst, nærmere Russland. Denne grensen, som stammer fra den kalde krigen, hindrer Nato-allierte i å øve på å forsvare hele Finnmark. Oberst Jørn Qviller understreker at de politiske myndighetene må endre disse restriksjonene. Samtidig har kommunene i Øst-Finnmark signalisert et ønske om økt militær tilstedeværelse, også fra Nato. Forsvaret mener at en slik endring vil styrke forsvaret av Finnmark.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avvikler den mangeårige praksisen med en selvpålagt begrensning for alliert militær aktivitet øst for 24. lengdegrad. Denne ordningen, kjent som «24-graderen», har begrenset Natos øvelser nær grensen mot Russland. Kristoffersen begrunner beslutningen med at den ikke lenger er hensiktsmessig, da viktige militære installasjoner som Porsangermoen og Banak allerede ligger øst for denne grensen. Han legger også vekt på at Finlands Nato-medlemskap krever en ny vurdering av forsvarsstrategien og behovet for å sikre viktige veiakser gjennom Finland. Forsvarssjefen understreker at Norge fortsatt vil ha nasjonale retningslinjer for alliert aktivitet i nord.
2 måneder siden
Nato oppretter en fremskutt landstyrke (FLF) i Nord-Finland, med Sverige som rammenasjon. Norge vurderer å bidra til styrken, som skal stasjoneres i Rovaniemi og Sodankylä, og er i samtaler med Finland og Sverige om dette. Målet er å styrke alliansens avskrekking og forsvar i nord. Flere land, inkludert Norge, er anmodet om å bidra med styrker. Samtidig arbeider Norge med å tilpasse regelverket for å imøtekomme Natos behov for rask militær forflytning over grensene til Finland og Sverige. Eksperter forventer at Norge vil innta en tydeligere avskrekkende rolle i nordområdene.
2 måneder siden
Flere Nato-ledere oppfordrer medlemsland, inkludert Norge, til å øke sine forsvarsbudsjetter. Statsminister Jonas Gahr Støre svarer at Norge allerede er i gang med å styrke forsvaret, har doblet budsjettet på fem år, og vil nærme seg Natos mål om å bruke tre prosent av BNP på forsvar. Støre fremhever også viktigheten av internasjonalt samarbeid, spesielt med Sverige og Finland, og å lære av krigen i Ukraina for å planlegge Norges forsvar.
2 måneder siden
Sveriges utenriksminister har uttalt at regjeringen ikke utelukker å sende svenske styrker til Ukraina, etter at Storbritannia signaliserte at de er klare til å sende fredsbevarende tropper. Norge skal delta i diskusjoner med allierte om mulige bidrag til Ukraina, men har foreløpig ingen konkrete planer om å sende styrker. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at Norge vil koordinere eventuelle tiltak med sine allierte.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide er i Kyiv og kommenterer USAs nedsettende omtale av europeiske NATO-allierte. Han understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, men advarer mot konflikter innad i den vestlige alliansen. Eide uttrykker bekymring over USAs skepsis til europeisk integrasjon og viktigheten av transatlantisk samarbeid. Samtidig anerkjenner han at Europa bør betale mer for sitt eget forsvar. Eide har hatt samtaler med ukrainske myndigheter om fredsforhandlingene, og understreker viktigheten av ikke å være naiv overfor Russland, samtidig som han fremhever Ukrainas ønske om en rettferdig og varig fred.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide advarer Nato-landene Latvia, Estland, Litauen og Polen mot å tillate bruk av landminer. De baltiske landene og Polen vurderer å trekke seg fra konvensjonen som forbyr landminer, grunnet økt trussel fra Russland og Belarus. Eide understreker at landminer er uforenelig med moderne krigføring, da de hindrer gjenoppbygging og fortsetter å skade sivile i lang tid etter konfliktens slutt. Han påpeker at internasjonale regler for krigføring må opprettholdes selv i en forverret sikkerhetssituasjon. Mer enn 160 land har sluttet seg til minekonvensjonen, men Russland og USA er ikke blant dem. Det har også blitt dokumentert bruk av landminer i Ukraina.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges sikkerhetspolitiske situasjon i lys av Donald Trumps uttalelser om å utvide USAs territorium og Russlands invasjon av Ukraina. Det argumenteres for at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å styrke sin sikkerhet, spesielt med tanke på et mer uforutsigbart USA under Trump. Artikkelen fremhever at Sverige og Finland søkte NATO-medlemskap som følge av krigen i Ukraina, og at Norge bør ha en lignende diskusjon om sin plass i verden. Det påpekes at et tettere samarbeid med EU kan være en fordel i møte med nye trusler, og at Norge kan risikere å havne i en vanskelig situasjon mellom USA og EU utenfor unionen.