Arkeologer har funnet bitemerker på et skjelett fra Romerriket som gir første fysiske bevis på at gladiatorer kjempet mot store kattedyr som løver. Skjelettet, oppdaget under en hagerenovering i York for 20 år siden, tilhørte en mann mellom 26 og 36 år og viser bittskader i hoftebeinet.
Ved å sammenligne disse skadene med bitemerker fra løver i britiske dyreparker konkluderte forskerne med at skadene mest sannsynlig stammer fra en løve. Funnet gir ny innsikt i gladiatorkamper som en form for underholdning og maktdemonstrasjon i Romerrikets utposter, der York den gang het Eboracum.
Studien ble publisert i tidsskriftet PLOS One og bekrefter myten om gladiatorenes kamp mot ville dyr.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 dager siden
Forskere har avdekket det første fysiske beviset på at gladiatorer i Romerriket kjempet mot ville dyr. Et skjelett funnet i York, England, viser tydelige bitemerker fra en stor katt, sannsynligvis en løve. Skjelettet stammer fra 200-tallet e.Kr., da York var kjent som Eboracum, en romersk militærbase i provinsen Britannia. Mannen var mellom 26 og 36 år gammel da han døde. Tidligere har kun historiske tekster og kunstneriske fremstillinger vist slike kamper, men dette funnet gir direkte arkeologisk bevis. Forskerne ønsker nå å undersøke hvordan løver ble holdt i Britannia og hvordan livet var for gladiatorer i utkanten av Romerriket. I tillegg ble det nylig funnet 800 gjenstander i Nord-England som kan gi ny innsikt i livet i området for 2000 år siden.
18 dager siden
Under renovering av en fotballbane i Wien ble det oppdaget en massegrav med levningene av 150 menn. Arkeologer har identifisert at skjelettene tilhører menn i alderen 20 til 30 år, som døde av skader fra sverd, dolker og lanser. Funn av en jerndolk med romersk dekorasjon daterer graven til mellom midten av det første århundre og begynnelsen av det andre århundre etter vår tidsregning. Dette er et sjeldent funn, da romerne vanligvis praktiserte kremasjon. Funnet gir også det første fysiske beviset på et slag ved Donaulimes, en del av Romerrikets militærgrense.
13 dager siden
En digital rekonstruksjon har avdekket ansiktet til en kvinne som levde i Mykene for 3500 år siden, før den trojanske krigen. Funnet ble gjort i en grav på 1950-tallet, og graven inneholdt overraskende gjenstander som sverd og en ansiktsmaske av elektrum. DNA-analyser avslørte at hun var gravlagt med sin bror, noe som antyder hennes betydning i samfunnet. Skjelettet viser også tegn på leddgikt, trolig forårsaket av veving.
3 måneder siden
En 44 år gammel nattevakt ved Lion Park i Usbekistan ble drept og delvis spist av tre løver etter å ha gått inn i buret deres. Mannen, F. Iriskulov, filmet hendelsen med mobiltelefonen sin. Videoen viser hvordan han snakker til og klapper løvene før de angriper. Hendelsen fant sted 17. desember. En av løvene ble skutt og drept, mens de to andre ble bedøvet. Myndighetene etterforsker saken.
1 måned siden
Arkeologer har avdekket de eldste kjente ansiktsdelene fra et menneske i Vest-Europa, i en hule i Spania. Fossilene, som består av fragmenter av kinn og overkjeve, er mellom 1,1 og 1,4 millioner år gamle. Funnet gir ny innsikt i menneskets evolusjon i Europa og antyder at minst to forskjellige mennesketyper levde i området i tidlig pleistocen. Forskerne har gitt fossilet kallenavnet «Pink», og beskriver det som mer primitivt enn Homo antecessor, men lignende Homo erectus. Funnet er et viktig skritt i forståelsen av de første europeerne.
2 måneder siden
Politiet mottok mandag melding om funn av benrester i Fredensborgveien i Oslo. Arbeidere fant restene under graving i forbindelse med fjernvarme. Operasjonsleder Roy Langengen opplyser at det tidligere har vært en kirkegård i området, og politiet antar at benrestene stammer fra denne. Funnet inkluderer mellom fem og ti ben og deler av en hodeskalle. Politiet har sikret funnet og opprettet sak. Lignende funn ble gjort i samme område for ti år siden.
3 måneder siden
Politiet har ikke klart å fastslå en sikker dødsårsak etter at levningene av Ole Andreas Sønstvedt (37) ble funnet på en gård i Løten i januar 2023. En kvinne i 40-årene er siktet for drap eller medvirkning til drap etter funn av blod og levninger på gården. Obduksjonsrapporten konkluderer med at det ikke kan fastslås en sikker dødsårsak, men det er funnet flere skader på levningene som politiet mener er av stor betydning for etterforskningen. Politiet har ikke ønsket å gi ytterligere kommentarer om saken.
4 måneder siden
En ny studie av en massegrav fra bronsealderen i England avslører en voldelig massakre der minst 37 mennesker ble drept, partert og muligens spist. Funnene, som inkluderer tannmerker på bein, tyder på kannibalisme. Forskere spekulerer i om konflikten kan ha oppstått på grunn av klimaendringer, ressurser eller sykdom. Studien er publisert i Cambridge University Press. Parallelt pågår det også ny forskning i Norge på massegraver fra samme periode, som kan gi ny innsikt i menneskene som levde for 3-4000 år siden.
2 måneder siden
Forskere har oppdaget et 300 000 år gammelt kattefossil i en grotte i Kina. Den utdødde kattearten, kalt Prionailurus kurteni, var svært liten, mindre enn en huskatt, og kunne ha fått plass i en håndflate. Katten veide under ett kilo og var mellom 35 og 50 centimeter lang. Funn av leopardkattefossiler er sjeldne, da disse dyrene lever i skogsmiljøer hvor bein raskt forfaller. Dette funnet gir verdifull innsikt i kattefamiliens historie og mangfold, og forskerne planlegger å studere flere fossiler for å kartlegge kattenes opprinnelse.
26 dager siden
I Gobiørkenen i Mongolia har paleontologer gjort et oppsiktsvekkende funn av en tidligere ukjent dinosaurart, Duonychus tsogtbaatari. Denne dinosauren utmerket seg med sine enorme klør, hvor hornkappen var bevart intakt, og det uvanlige antallet av kun to fingre på hver hånd. Funnet inkluderer også fossiler av ryggrad, hale, hofter, armer og bein. Forskere anslår at dinosauren var rundt tre meter høy og veide 260 kilo, og at den brukte sine karakteristiske klør til å gripe vegetasjon. Funnet gir ny innsikt i dinosaurenes utvikling og beskrives som utrolig viktig på grunn av den sjeldne bevaringen av hornkappen på kloen.