Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) nådde den globale gassetterspørselen et rekordnivå i 2023, med en økning på 2,8 prosent. Samtidig økte tilbudet av flytende naturgass (LNG) med 2,5 prosent, noe som er under gjennomsnittet.
IEA forventer en dempet vekst i gassetterspørselen i 2025, under to prosent, grunnet strammere markedsforhold. Russlands stans i gasstransport gjennom Ukraina kan føre til et strammere marked i 2025, spesielt for Europa.
Ekstremvær, som kuldeperioder og hetebølger, påvirker gassetterspørselen og understreker behovet for investeringer i sikker gassforsyning og fleksible leveringsmekanismer. Gassprisene falt i Europa i 2023, men er fortsatt høye sammenlignet med tidligere år.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Den globale etterspørselen etter gass nådde et rekordnivå i 2024, drevet av sterk vekst i Asia. Ifølge IEAs Gas Market Report forventes etterspørselen å øke ytterligere i 2025. Asia-Stillehavsregionen sto for nesten halvparten av den globale gassetterspørselen i fjor, hovedsakelig til industri og energisektoren. Til tross for økt etterspørsel, er gassbalansen skjør med stramt tilbud og geopolitiske spenninger. Stopp i russisk gasstransport via Ukraina kan øke EUs importbehov. Ekstremvær fører til økt bruk av gasskraft som reserve, og i India økte gassetterspørselen kraftig på grunn av hetebølger. IEA har opprettet en arbeidsgruppe for å sikre global gassforsyning.
3 måneder siden
Norsk gassproduksjon nådde rekordnivå i 2023, med 124 milliarder standard kubikkmeter. Dette skyldes i hovedsak bortfall av russiske gassleveranser til Europa. Den totale produksjonen på norsk sokkel var den høyeste siden 2009, med gass som den største andelen. Leteaktiviteten var høy, men de fleste funnene var små. Det forventes fortsatt høye investeringer i sektoren, med en økning til 264 milliarder kroner i 2025. Utslippene fra petroleumsvirksomheten har gått ned siden 2015, hovedsakelig på grunn av overgang til kraft fra land. Produksjonen forventes å holde seg stabil frem til slutten av 2020-tallet.
3 måneder siden
Norsk gassproduksjon satte ny rekord i 2023 med 124 milliarder kubikkmeter, en økning fra 122,8 milliarder i 2022. Dette skyldes stabil produksjon og god drift på felt som Troll. Den samlede produksjonen av olje og gass var på sitt høyeste siden 2009. Sokkeldirektoratet forventer at produksjonen vil holde seg høy de neste to-tre årene, før den gradvis avtar. Investeringene på sokkelen forventes å stige til 264 milliarder kroner i 2025, det høyeste nivået siden 2014. Direktoratet understreker behovet for mer leting for å sikre fremtidig produksjon og advarer om at manglende investeringer kan føre til rask nedbygging av næringen.
4 måneder siden
Strømprisen i Sørvest-Norge har nådd en rekordhøy pris på 13,39 kr/kWh, noe som skyldes lite vind i Europa og økt etterspørsel etter norsk strøm. Eksperter mener at strømkablene til utlandet bidrar til de høye prisene. Strømstøtten demper imidlertid prissjokket for forbrukerne. Samtidig har nettselskapene økt nettleien, men Elvia varsler en reduksjon fra 2025. Forbrukernes strømregning påvirkes av både spotpris, nettleie og hvor mye strøm de bruker samtidig, noe som gjør det vanskelig å forutse kostnadene.
3 måneder siden
Norsk olje- og gassproduksjon holder et høyt tempo, med rekordhøy gassproduksjon i fjor som følge av krigen i Ukraina og boikott av russisk gass. Produksjonen forventes å holde seg høy de neste årene, før en nedgang er ventet. Sokkeldirektoratet ser muligheter for å utnytte gamle felt med ny teknologi, og det forventes store investeringer i sektoren fremover, inkludert miljøtiltak. Selskapene viser fortsatt stor interesse for å investere og lete på norsk sokkel.
4 måneder siden
Offshore Norge anslår at investeringene i olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel vil nå 275 milliarder kroner i 2025, en økning på 4 prosent fra 2024. Organisasjonen venter et høyt aktivitetsnivå med 45 planlagte letebrønner. De understreker at aktiviteten er viktig for å sikre energileveranser til Europa og opprettholde arbeidsplasser i Norge. Etter 2025 forventes investeringene å gradvis avta. Statistisk sentralbyrå (SSB) har et lavere anslag for 2025, på 253 milliarder kroner, men også de har oppjustert sine forventninger.
2 måneder siden
I februar opplevde Sør-Norge den høyeste strømprisen siden november 2023, med en gjennomsnittlig pris på omtrent én krone per kilowattime. Dette skyldtes kalde temperaturer, lite vind og høye gasspriser i Europa. Selv om prisene er lavere enn under energikrisen i 2022/2023, ligger de fortsatt høyere enn tidligere tiår. Husholdninger nyter godt av statlig strømstøtte, og regjeringen planlegger en fastprisordning. Nord-Norge hadde derimot uvanlig lave priser på grunn av fulle vannmagasiner. Analytikere forventer fortsatt svingninger i strømprisene fremover, men tror ikke månedspriser på dette nivået vil være vanlig.
3 måneder siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om et sterkt comeback for kjernekraft, med forventet rekordproduksjon i 2025. Investeringene i ny kjernekraft og levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer har økt betydelig. Mens noen land har avviklet kjernekraft, satser andre på nye utbygginger. Kina og Russland dominerer nå markedet, og det etterlyses større spredning i leverandørkjedene. IEA ser også potensial i mindre, modulære reaktorer (SMR), men understreker behovet for kostnadskutt. For å nå målene om økt kjernekraftproduksjon, kreves det store investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
4 måneder siden
En strømekspert melder at norske strømpriser vil nærme seg europeiske nivåer og falle over tid. De høye strømprisene den siste tiden skyldes Tysklands energipolitikk og krigen i Ukraina, som har ført til økt avhengighet av gass. Dette har igjen drevet gassprisene opp, noe som påvirker strømprisene. Eksperten forventer at gassprisene vil synke, noe som vil føre til lavere strømpriser i Europa. Han ser også for seg at Norge vil oppleve flere dager med både svært høye og svært lave strømpriser, men at gjennomsnittsprisen vil være omtrent som det siste året. Markedet forventer lavere priser fremover, men fortsatt svingninger.
3 måneder siden
I 2024 opplevde Europa rekordmange timer med negative strømpriser, totalt 4.838 timer, nesten dobbelt så mange som året før. Finland hadde flest minustimer med 721. Dette skyldtes økt produksjon av vind- og solkraft, kombinert med mangel på mekanismer for å regulere etterspørselen. Fornybarandelen i Europas kraftmiks nådde en ny rekord på 50,4 prosent. Samtidig falt kraftetterspørselen i Europa med 7,7 prosent, noe som tyder på at industrien fortsatt sliter etter energikrisen. Strømprisene varierte sterkt, med perioder med svært lave priser og perioder med svært høye priser, spesielt i perioder med lite vind og sol.