Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes.
Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten.
Siste driftsdag er satt til 17. juni.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
1 måned siden
Oslo kommune varsler nedleggelse av fem skoler grunnet synkende elevtall. Utdanningsetaten har lagt frem en ny skolebehovsplan som viser at elevtallet i Oslos grunnskoler vil synke med nesten 3000 frem mot 2028. De foreslåtte nedleggelsene omfatter Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Nordpolen og Møllergata skoler, begrunnet med ledig kapasitet og lave elevtall. Direktøren i Osloskolen, Marte Gerhardsen, uttrykker forståelse for at forslaget kan skape usikkerhet blant elever og ansatte. Planen skal ut på høring med frist i mai 2025, og endelig behandling er ventet i desember 2025.
3 måneder siden
UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder både for de som søkte før 28. september i fjor og nye søkere etter 13. januar 2025. Områdene som regnes som trygge er primært der ukrainske myndigheter har kontroll og Russland har liten innflytelse. En sjefredaktør i en lokalavis i et av de trygge områdene uttrykker sterk uenighet i UDIs vurdering. Regjeringen strammet inn asylreglene i september i fjor, og UDI vurderer nå hvilke områder som er trygge nok.
3 måneder siden
UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Laksegiganten Mowi avvikler sin virksomhet på Stord etter å ha operert der siden 2017. Avgjørelsen kommer som følge av en nedgang i etterspørselen etter rensefisk, som benyttes for å bekjempe lus i oppdrettsanlegg. Nedleggelsen berører 18 ansatte, men selskapet har intensjoner om å tilby dem alternative stillinger internt. Reduksjonen i bruken av rensefisk både i Mowi og i resten av oppdrettsnæringen har ført til et betydelig redusert behov for produksjonen på Stord.
2 måneder siden
Antallet ledige stillinger i Norge har hatt et markant fall. Fra første kvartal 2023 til utgangen av 2024 gikk antallet ned fra 128 000 til 88 500. Nedgangen er størst innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, hvor antallet ledige stillinger nesten ble halvert i løpet av 2024. Selv om nivået fortsatt er høyt i et historisk perspektiv, viser tallene en tydelig nedadgående trend. Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at man må tilbake til starten av 2021 for å finne et lignende lavt nivå av ledige stillinger.
1 måned siden
PostNord har besluttet å stanse all brevutdeling i Danmark ved utgangen av året, noe som fører til at 1500 ansatte mister jobben. Beslutningen skyldes en kraftig nedgang i brevvolum som følge av økt digitalisering. Antallet brev har falt med hele 90 prosent siden år 2000, og bare det siste året har nedgangen vært på 30 prosent. PostNord anslår at de kan tilby 700 av de berørte ansatte nye stillinger internt, men 1500 stillinger vil forsvinne. Det tyske postkonsernet Deutsche Post skal også kutte 8000 stillinger på grunn av lignende utfordringer.