Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene.
Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter.
Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
4 måneder siden
Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger. Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader. KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Flere kommuner i Norge legger ned eller flytter krisesentre til nabokommuner for å redusere kostnader, noe som skaper lengre reisevei for voldsutsatte. I Halden har kommunen valgt å ikke fornye kontrakten med Blå Kors, og driften kan flyttes til Sarpsborg. I Brønnøysund må brukere fra 2025 reise over fem timer for å få hjelp, og lignende situasjoner har oppstått i andre deler av landet. Forskere og ledere advarer om at lengre avstand kan hindre voldsutsatte i å oppsøke hjelp, spesielt i akutte situasjoner. Krisesenterloven fra 2010 revideres nå, men finansieringsrammen er ikke inkludert i vurderingen.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
4 måneder siden
Nok.-sentrene, som tilbyr hjelp til overgrepsutsatte, opplever økonomiske utfordringer da flere kommuner sier opp avtalene på grunn av trang kommuneøkonomi. Dette fører til redusert tilbud og usikkerhet for sentrene. Et eksempel er Nok. Hamar, som må legge ned tilbudet i Kongsvinger etter at kommunen trakk sin støtte. Selv om bruken av sentrene øker, er de avhengige av kommunale avtaler for å få statlig støtte. Voldtektsutvalget anbefaler statlig finansiering for å sikre et mer likeverdig tilbud, men regjeringen avviser endringer i finansieringsmodellen.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
2 måneder siden
Flere norske kommuner slår av gatelys, spesielt langs private veier, på grunn av økonomiske utfordringer. Innbyggere som Daniel Melberg i Sandefjord opplever dette som utrygt og problematisk. Kommunalsektorens organisasjon (KS) bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen for kommunene, selv om de ikke har en fullstendig oversikt over omfanget av gatelyskutt. Sandefjords ordfører forklarer at dette er en nødvendig prioritering, da kommunen ikke anser det som sitt ansvar å betale for belysning på private veier. Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene selv kjenner sine lokale forhold best, men påpeker at regjeringen har gitt ekstra økonomisk støtte.
25 dager siden
Kraftlag i Nord-Norge opplever tap på grunn av svært lave strømpriser, noe som rammer eierkommunene økonomisk. Varanger Kraft har hatt et inntektstap på 150 millioner kroner, og kommuner som Sør-Varanger og Vadsø må vurdere budsjettkutt. De lave prisene skyldes fulle vannmagasiner kombinert med mangel på kapasitet i strømnettet. Ordførere uttrykker bekymring for kommunenes økonomi og fremtidige investeringer. Samtidig er situasjonen annerledes i Sør-Norge, hvor kraftkommuner fortsatt har gode inntekter.
16 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.